JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ord om språkKunnskap

Ikkje fred å få

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2363
20220819
2363
20220819

Me plar ikkje freda ord slik me fredar dyr og bygningar. Om me hadde gjort det, hadde ikkje fred vore mellom dei som trong vern. Fred er ein spreking som fyk hit og dit både i fredsår og i ufredsår. Ein skulle tru at fred fór stilt og fredeleg fram, men nei, det er so vidt me rekk å ropa «far i fred!» til ordet der det smett og sprett mellom fredsprisar, fredsgranskarar, fredsduer, fredstryggjande styrkar og kveikte fredspiper.

I ordboka finn me ordet fredselsk, med uttydinga ‘sterkt ynske om fred’. Det er eit fint ord, men strengt teke er det smør på flesk. Fred kjem av ei germansk rot som tyder nettopp ‘elska, vera glad i’. Norrønt fridr (med stungen d) vart nytta i tydingane ‘rettstrygd; kjærleik, venskap’. Dei to sistnemnde tydingane skal vera dei eldste. Fred er i ætt med ord som frelse, frende, fri (‘laus, ubunden mfl.’), fri (‘gjera fri’), fri (‘be nokon om å gifta seg med ein; smeikja’), frille og adjektivet fremst i etternamnet til underteikna: frid (‘fager, herleg’).

Fred er grovt sagt ein tilstand utan strid eller uro. Ofte talar me om fred som noko me ikkje har, men gjerne vil ha. Eller sagt på ein annan måte: Orda krig og fred fylgjest åt. Til alt hell er ikkje skort på fred det same som krig. Folk som ikkje har fred på seg, er kvilelause, ikkje krigslystne. Og når me seier at «det kviler fred over grenda», peikar me på noko meir enn fråvære av krig: Me målber at her er ei opphøgd eller fullkomen ro, ei mild stemning (jf. helgedagsfred, jolefred).

Me kan lysa fred over nokon (og minnet deira), men det å lysa nokon fredlaus er det slutt på. Å flakka fredlaust ikring er framleis mogleg. Nokre av flakkarane finn nok etter kvart sjelefred eller får Guds fred og går fredfullt bort. Andre lever i fred og semje i eit freda hus. Ein får nok ikkje eta i fred støtt i slike hus heller, og innimellom kan det vel koma eit skarpt «hald fred!» frå nokon i huslyden. Det treng ikkje tyda at husfreden er alvorleg truga.

I alle høve gjeld det å finna fredelege løysingar. Det kan vera freistande å gå til åtak når fienden anar fred og ingen fare, men då må ein minna seg på at det kan verta vanskeleg å slutta fred att. Som ordtaket seier: «Ufred er lettare å yppa enn å enda.» Skal tru om det hjelper å totalfreda fredsæle folk?

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.

E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Me plar ikkje freda ord slik me fredar dyr og bygningar. Om me hadde gjort det, hadde ikkje fred vore mellom dei som trong vern. Fred er ein spreking som fyk hit og dit både i fredsår og i ufredsår. Ein skulle tru at fred fór stilt og fredeleg fram, men nei, det er so vidt me rekk å ropa «far i fred!» til ordet der det smett og sprett mellom fredsprisar, fredsgranskarar, fredsduer, fredstryggjande styrkar og kveikte fredspiper.

I ordboka finn me ordet fredselsk, med uttydinga ‘sterkt ynske om fred’. Det er eit fint ord, men strengt teke er det smør på flesk. Fred kjem av ei germansk rot som tyder nettopp ‘elska, vera glad i’. Norrønt fridr (med stungen d) vart nytta i tydingane ‘rettstrygd; kjærleik, venskap’. Dei to sistnemnde tydingane skal vera dei eldste. Fred er i ætt med ord som frelse, frende, fri (‘laus, ubunden mfl.’), fri (‘gjera fri’), fri (‘be nokon om å gifta seg med ein; smeikja’), frille og adjektivet fremst i etternamnet til underteikna: frid (‘fager, herleg’).

Fred er grovt sagt ein tilstand utan strid eller uro. Ofte talar me om fred som noko me ikkje har, men gjerne vil ha. Eller sagt på ein annan måte: Orda krig og fred fylgjest åt. Til alt hell er ikkje skort på fred det same som krig. Folk som ikkje har fred på seg, er kvilelause, ikkje krigslystne. Og når me seier at «det kviler fred over grenda», peikar me på noko meir enn fråvære av krig: Me målber at her er ei opphøgd eller fullkomen ro, ei mild stemning (jf. helgedagsfred, jolefred).

Me kan lysa fred over nokon (og minnet deira), men det å lysa nokon fredlaus er det slutt på. Å flakka fredlaust ikring er framleis mogleg. Nokre av flakkarane finn nok etter kvart sjelefred eller får Guds fred og går fredfullt bort. Andre lever i fred og semje i eit freda hus. Ein får nok ikkje eta i fred støtt i slike hus heller, og innimellom kan det vel koma eit skarpt «hald fred!» frå nokon i huslyden. Det treng ikkje tyda at husfreden er alvorleg truga.

I alle høve gjeld det å finna fredelege løysingar. Det kan vera freistande å gå til åtak når fienden anar fred og ingen fare, men då må ein minna seg på at det kan verta vanskeleg å slutta fred att. Som ordtaket seier: «Ufred er lettare å yppa enn å enda.» Skal tru om det hjelper å totalfreda fredsæle folk?

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.

E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Fleire artiklar

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Foto: Marthe Haarstad

Meldingar

Den vanskelege sameksistensen

Rita Paramalingam skriv overtydande om sosial dysfunksjonalitet.

Odd W. Surén
Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Foto: Marthe Haarstad

Meldingar

Den vanskelege sameksistensen

Rita Paramalingam skriv overtydande om sosial dysfunksjonalitet.

Odd W. Surén

Teikning: May Linn Clement

BokMeldingar
Olav H. Hauge

Olav H. Hauge-dagbøkene

15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»

Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.

Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.

Foto: Michael Putland / ECM Records

MusikkMeldingar
Lars Mossefinn

Hand-i-hanske-duo

Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.

Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.

Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.

Foto: Julie Engvik

BokMeldingar
Sindre Ekrheim

Noko for seg sjølv og noko for kvarandre

Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Foto: Heiko Junge / NTB

Ordskifte

«Det dreier seg om å ha eit truverdig forsvar som held fiendar borte.»

Tor OlavHauge
Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Foto: Heiko Junge / NTB

Ordskifte

«Det dreier seg om å ha eit truverdig forsvar som held fiendar borte.»

Tor OlavHauge

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis