Herskesjuke herrar
«Herremanns vilje kan snart venda seg», vert det sagt. Få veit meir om det enn tenarane. Og tenarar trengst visst, for «det kan ikkje alle herre vera; det lyt einkvan sekken bera». Om ein i tillegg har stelt seg slik at ein tener to herrar, kan det verta vel stridt. Ein kan elles leva herrens glade dagar utan å vera herre, men herregud so herleg det må vera å bu herskapleg og få herremåltid kvar dag.
Herre kjem av eit germansk adjektiv som opphavleg tydde ‘grå, gråhåra’. Etter kvart vart adjektivet òg nytta i tydingane ‘gamal, fornem’. Me finn det mellom anna i norrønt (hárr ‘grå; gråhåra, gamal’), engelsk (hoar, hoary ‘grå, gråna av elde’) og tysk (hehr ‘opphøgd, vyrdeleg’). Substantivet herre er strengt teke komparativ av det nemnde adjektivet og tyder soleis ‘meir grå(håra), eldre, vyrdelegare’.
Det ser ut til at herre har fått tydingane ‘rangsperson, leiar’ etter påverknad frå latin senior (‘eldre’, komparativ av senex ‘gamal’). Senior vart nytta som substantiv med tydingane ‘eldre mann, herre’ (jf. t.d. italiensk signore og engelsk Sir). Herre skal ha kome inn i nordisk frå gamalsaksisk. Norrønt herra var mykje nytta som tittel, fyrst for kongar, prinsar, jarlar og bispar, sidan for lendmenn, riddarar og abbedar, og endå seinare for prostar og prestar. Herleg, herska og herskap er i ætt med herre. Det er uvisst om hersa og hersens er det. Hertug er det ikkje (det kjem av hær).
Nokre drøymer om å verta herre over eit land eller få verdsherredøme (jf. sigerherre). Høgda til «dei høge herrane» har med rang og makt å gjera. Éin herre har so mykje makt at me skal nytta stor førebokstav: «Mannen spår, og Vårherre rår.» Det er radt ikkje alle som likar at herre vert nytta forsterkande, men vanleg er det likevel: «Kva i herrens namn er dette?» «Det var for mange herrens år sidan.» Me har òg utrop som «herre min hatt», «herre jemini» og det førnemnde herregud.
Det er ikkje berre storkarar og leiarar som er herrar. Stundom tyder herre rett og slett ‘mann’, som i herrebesøk, herrefrisør og herrelag. Kvinner kan fint sykla på herresykkel og vera herre i eige hus, men merk at herre er eit av orda som får køyrt seg i Egalias døtre (1977) av Gerd Brantenberg. Der heiter det til dømes jomherr, herrentimmer og herken (for frøken).
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
«Herremanns vilje kan snart venda seg», vert det sagt. Få veit meir om det enn tenarane. Og tenarar trengst visst, for «det kan ikkje alle herre vera; det lyt einkvan sekken bera». Om ein i tillegg har stelt seg slik at ein tener to herrar, kan det verta vel stridt. Ein kan elles leva herrens glade dagar utan å vera herre, men herregud so herleg det må vera å bu herskapleg og få herremåltid kvar dag.
Herre kjem av eit germansk adjektiv som opphavleg tydde ‘grå, gråhåra’. Etter kvart vart adjektivet òg nytta i tydingane ‘gamal, fornem’. Me finn det mellom anna i norrønt (hárr ‘grå; gråhåra, gamal’), engelsk (hoar, hoary ‘grå, gråna av elde’) og tysk (hehr ‘opphøgd, vyrdeleg’). Substantivet herre er strengt teke komparativ av det nemnde adjektivet og tyder soleis ‘meir grå(håra), eldre, vyrdelegare’.
Det ser ut til at herre har fått tydingane ‘rangsperson, leiar’ etter påverknad frå latin senior (‘eldre’, komparativ av senex ‘gamal’). Senior vart nytta som substantiv med tydingane ‘eldre mann, herre’ (jf. t.d. italiensk signore og engelsk Sir). Herre skal ha kome inn i nordisk frå gamalsaksisk. Norrønt herra var mykje nytta som tittel, fyrst for kongar, prinsar, jarlar og bispar, sidan for lendmenn, riddarar og abbedar, og endå seinare for prostar og prestar. Herleg, herska og herskap er i ætt med herre. Det er uvisst om hersa og hersens er det. Hertug er det ikkje (det kjem av hær).
Nokre drøymer om å verta herre over eit land eller få verdsherredøme (jf. sigerherre). Høgda til «dei høge herrane» har med rang og makt å gjera. Éin herre har so mykje makt at me skal nytta stor førebokstav: «Mannen spår, og Vårherre rår.» Det er radt ikkje alle som likar at herre vert nytta forsterkande, men vanleg er det likevel: «Kva i herrens namn er dette?» «Det var for mange herrens år sidan.» Me har òg utrop som «herre min hatt», «herre jemini» og det førnemnde herregud.
Det er ikkje berre storkarar og leiarar som er herrar. Stundom tyder herre rett og slett ‘mann’, som i herrebesøk, herrefrisør og herrelag. Kvinner kan fint sykla på herresykkel og vera herre i eige hus, men merk at herre er eit av orda som får køyrt seg i Egalias døtre (1977) av Gerd Brantenberg. Der heiter det til dømes jomherr, herrentimmer og herken (for frøken).
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Nicolas Leirtrø, Øyvind Leite og Amund Storløkken Åse utgjer trioen med namnet I Like to Sleep.
Foto: Sigrid Erdal
Spanande klangunivers
Trondheimstrioen har laga ei mangfaldig plate.
Isbilar er ikkje noko nytt, men heller ikkje nokon garanti for kvalitet.
Foto via Wikimedia Commons
Isbilen spelar høgt, men taper på kvalitet.
Kor mykje vatn er det eigentleg mogleg å ha i ein iskrem og framleis få han til å likne ein fløyteis?
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.