Gå i gløymeboka
«Ein minnest mykje og gløymer meir», vert det sagt. Ja, noko hakar seg fast, men det meste kjem i gløyma. Til dømes er det uråd for meg å hugsa alle orda eg har skrive om i spalta. Som mange har røynt før meg: «Svart på kvitt er godt for gløymska.» Eg har eit register som går attende til spaltestarten i 2009. Om me skal tru den lista, har eg ikkje skrive om gløyma. Ei rein forgløyming!
Gløyma er ikkje eit ord som treng å bergast frå gløymsla. Eg spår at dette verbet svingar seg om hundre år òg, jamvel om det heiter seg at om hundre år er allting gløymt. Ordet finst berre i nordiske mål (isl. gleyma, fær. gloyma, sv. glömma, da. glemme). Folk som skriv bokmål, kan velja mellom glemme og glømme. Er det nokon sjanse for at glømme vert den vanlegaste av dei to skriftformene? Nei, det kan me berre gløyma!
Gløyma kjem av eit substantiv som ikkje ser ut til å vera i bruk lenger, men som me finn i norrønt: glaumr (‘gny, ståkande moro, styr; gaman, glede’). Norrønt gleyma tydde både ‘halda leven, vera lystig’ og ‘ikkje hugsa, vanakta, ikkje ansa’. Den fyrstnemnde tydinga er den eldste. Det er vel berre rett og rimeleg at eit ord for å ståka og ha det moro har fått tydinga ‘missa or minnet’? Stundom har me det so artig at me gløymer tid og stad og plikter og oss sjølve.
Mangt viktig kan gå i gløymeboka, men som regel hugsar me (på) dei gjeremåla og folka som er viktige for oss. Det er leitt å verta so gløymsk at det viktige kverv. Ikkje minst er det leitt å kjenna seg gløymd eller beint fram verta utegløymd frå ei opprekning (jf. «ingen nemnd, ingen gløymd»). I samfunn der ekteskapet og par-norma står sterkt, får det ugifte og einslege livet eit stussleg drag over seg. Eg gissar at mange «attergløymer» og «attergløymingar» har vore strålande nøgde med livet sitt, trass merkelappen.
I alle høve har det leie lett for å bita seg fast: «Det gode vert ofte gløymt og det vonde gøymt.» Men det hender at me gløymer (‘ser bort frå’) gamal urett, og stundom oppmodar me folk om å gløyma noko: «Berre gløym det!» Det finst eigne adjektiv for det me aldri gløymer, til dømes ugløymande og ugløymeleg, og ikkje å forgløyma uforgløymeleg. Me er rett nok ikkje nøydde til å nytta forgløym-ord. Til dømes kan me velja minneblom framfor forgløymmegei.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
«Ein minnest mykje og gløymer meir», vert det sagt. Ja, noko hakar seg fast, men det meste kjem i gløyma. Til dømes er det uråd for meg å hugsa alle orda eg har skrive om i spalta. Som mange har røynt før meg: «Svart på kvitt er godt for gløymska.» Eg har eit register som går attende til spaltestarten i 2009. Om me skal tru den lista, har eg ikkje skrive om gløyma. Ei rein forgløyming!
Gløyma er ikkje eit ord som treng å bergast frå gløymsla. Eg spår at dette verbet svingar seg om hundre år òg, jamvel om det heiter seg at om hundre år er allting gløymt. Ordet finst berre i nordiske mål (isl. gleyma, fær. gloyma, sv. glömma, da. glemme). Folk som skriv bokmål, kan velja mellom glemme og glømme. Er det nokon sjanse for at glømme vert den vanlegaste av dei to skriftformene? Nei, det kan me berre gløyma!
Gløyma kjem av eit substantiv som ikkje ser ut til å vera i bruk lenger, men som me finn i norrønt: glaumr (‘gny, ståkande moro, styr; gaman, glede’). Norrønt gleyma tydde både ‘halda leven, vera lystig’ og ‘ikkje hugsa, vanakta, ikkje ansa’. Den fyrstnemnde tydinga er den eldste. Det er vel berre rett og rimeleg at eit ord for å ståka og ha det moro har fått tydinga ‘missa or minnet’? Stundom har me det so artig at me gløymer tid og stad og plikter og oss sjølve.
Mangt viktig kan gå i gløymeboka, men som regel hugsar me (på) dei gjeremåla og folka som er viktige for oss. Det er leitt å verta so gløymsk at det viktige kverv. Ikkje minst er det leitt å kjenna seg gløymd eller beint fram verta utegløymd frå ei opprekning (jf. «ingen nemnd, ingen gløymd»). I samfunn der ekteskapet og par-norma står sterkt, får det ugifte og einslege livet eit stussleg drag over seg. Eg gissar at mange «attergløymer» og «attergløymingar» har vore strålande nøgde med livet sitt, trass merkelappen.
I alle høve har det leie lett for å bita seg fast: «Det gode vert ofte gløymt og det vonde gøymt.» Men det hender at me gløymer (‘ser bort frå’) gamal urett, og stundom oppmodar me folk om å gløyma noko: «Berre gløym det!» Det finst eigne adjektiv for det me aldri gløymer, til dømes ugløymande og ugløymeleg, og ikkje å forgløyma uforgløymeleg. Me er rett nok ikkje nøydde til å nytta forgløym-ord. Til dømes kan me velja minneblom framfor forgløymmegei.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.
Foto: Per Anders Todal
Fiskar er fiskar verst
Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.
Mannsutvalet saman med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery under overrekkinga av rapporten.
Foto: Ole Berg-Rusten
Vil avlive likestillingsmytar
Forskar Mari Teigen ønskjer seg ein kjønnsdebatt bygd på kunnskap.
Statsministeren i Storbritannia, Rishi Sunak, har varsla at dei fyrste flya mot Rwanda skal vere i lufta løpet av ti til tolv veker.
Foto: Toby Melville / Reuters / NTB
Vil nytte Rwanda
som asylskremsel
Den som prøver å ta seg til Storbritannia med båt over Den engelske kanalen for å søkje asyl, risikerer i framtida å verte sett på eit fly til Rwanda utan høve til å returnere.