JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ord om språkKunnskap

Fattigmannskost

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2357
20221014
2357
20221014

«Fattige og rike er alle i dauden like», seier ordtaket. Det er i beste fall ei fattig trøyst for dei som dregst med hunger og husløyse. Me skal ikkje skjemta med fattigdom no som folk sig under fattigdomsgrensa eller vert lutfattige, men fattig kan me trygt herja med. Samansetjingar som knefattig (‘slapp i beina, trøytt’) og fattigmannsglis (‘moped’) provar elles at norsk er alt anna enn eit fattig språk.

I dag er det vanleg å skriva og seia fattig, men den gamle forma fåtøk er meir gjennomsynleg. Ordet er ihopsett av adjektivet (‘lite’) og tøk (‘takande’), eit adjektiv avleitt av verbet ta(ka) (jf. framtøk ‘tiltaksam’, stortøk ‘som tek mykje; gjevmild’). Grunntydinga til fattig er ‘som kan ta lite, som har lite å ta av’. Forma fátækur står støtt i islandsk og færøysk, medan ho er endra til fattig i dei skandinaviske måla. Ordet finst berre i nordisk.

Stundom nyttar me fattig og om det same: Ein ordfattig mann er ein mann av få ord. Men ei ordning for dei få er sjeldan meint for fattigfolk. Dei må som oftast nøya seg med fattigslege greier. Like fullt hender det at fattigmannskosten vert festmat for dei fine, som silda. Fattigmannsbakkels har vore fin og kostesam mat heile tida, so det namnet var truleg meint som skjemt. Elles veit me at dei rike plar grava åt seg dei solrike stadene, medan fattiglusene lyt greia seg på skuggesida. Der skin berre fattigmannssola (‘reflektert solljos’).

Det fell lett å nytta fattig om det som er snautt eller skrint, jamfør samansetjingar som artsfattig, blodfattig, kalorifattig, nedbørsfattig og tankefattig. Når folk frå ressursfattige grupper prøver å vera fine, kan dei få adjektivet fattigfornem klistra på seg. Det er inga rosande nemning. Åndsfattigdom finn me i alle lag, for gods og gull vernar ikkje mot slikt. Mang ein rikmann har levt eit fattig liv.

Livet er visseleg verre for naudstadde folk som må slita og slava jamt, med lita eller inga løn for strevet: «Den fattige fangar reven, den rike får skinnet.» Det er dyrt å vera fattig, og få av oss har som livsmål å hamna på fattigkassa (el. forsorga, sosialen, Nav). Nokre prøver etter fattig evne å minka gapet mellom fattige og rike. Andre ser helst at gapet er der, for «d’er fåfengt å vera rik der ingen fattig finst».

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.

E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

«Fattige og rike er alle i dauden like», seier ordtaket. Det er i beste fall ei fattig trøyst for dei som dregst med hunger og husløyse. Me skal ikkje skjemta med fattigdom no som folk sig under fattigdomsgrensa eller vert lutfattige, men fattig kan me trygt herja med. Samansetjingar som knefattig (‘slapp i beina, trøytt’) og fattigmannsglis (‘moped’) provar elles at norsk er alt anna enn eit fattig språk.

I dag er det vanleg å skriva og seia fattig, men den gamle forma fåtøk er meir gjennomsynleg. Ordet er ihopsett av adjektivet (‘lite’) og tøk (‘takande’), eit adjektiv avleitt av verbet ta(ka) (jf. framtøk ‘tiltaksam’, stortøk ‘som tek mykje; gjevmild’). Grunntydinga til fattig er ‘som kan ta lite, som har lite å ta av’. Forma fátækur står støtt i islandsk og færøysk, medan ho er endra til fattig i dei skandinaviske måla. Ordet finst berre i nordisk.

Stundom nyttar me fattig og om det same: Ein ordfattig mann er ein mann av få ord. Men ei ordning for dei få er sjeldan meint for fattigfolk. Dei må som oftast nøya seg med fattigslege greier. Like fullt hender det at fattigmannskosten vert festmat for dei fine, som silda. Fattigmannsbakkels har vore fin og kostesam mat heile tida, so det namnet var truleg meint som skjemt. Elles veit me at dei rike plar grava åt seg dei solrike stadene, medan fattiglusene lyt greia seg på skuggesida. Der skin berre fattigmannssola (‘reflektert solljos’).

Det fell lett å nytta fattig om det som er snautt eller skrint, jamfør samansetjingar som artsfattig, blodfattig, kalorifattig, nedbørsfattig og tankefattig. Når folk frå ressursfattige grupper prøver å vera fine, kan dei få adjektivet fattigfornem klistra på seg. Det er inga rosande nemning. Åndsfattigdom finn me i alle lag, for gods og gull vernar ikkje mot slikt. Mang ein rikmann har levt eit fattig liv.

Livet er visseleg verre for naudstadde folk som må slita og slava jamt, med lita eller inga løn for strevet: «Den fattige fangar reven, den rike får skinnet.» Det er dyrt å vera fattig, og få av oss har som livsmål å hamna på fattigkassa (el. forsorga, sosialen, Nav). Nokre prøver etter fattig evne å minka gapet mellom fattige og rike. Andre ser helst at gapet er der, for «d’er fåfengt å vera rik der ingen fattig finst».

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.

E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Emneknaggar

Fleire artiklar

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Samfunn
Eva Aalberg Undheim

Eit spørsmål om kontroll

I rapport etter rapport kritiserer Riksrevisjonen statlege institusjonar for feil og manglar. Men kva kjem det eigentleg ut av kritikken?

Odd Nordstoga slo gjennom som soloartist i 2004. No har han skrive sjølvbiografi.

Odd Nordstoga slo gjennom som soloartist i 2004. No har han skrive sjølvbiografi.

Foto: Samlaget

BokMeldingar
ArildBye

Ein av oss

Odd Nordstoga skriv tankefullt om livet, ut frå rolla som folkekjær artist.

Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Foto: Mandel Ngan / AFP / NTB

IntervjuSamfunn
Christiane Jordheim Larsen

Nato-toppen som sa det han tenkte

Stian Jenssen fekk kritikk då han som stabssjef i Nato skisserte ei fredsløysing der Ukraina gjev opp territorium i byte mot Nato-medlemskap. – På eit tidspunkt må ein ta innover seg situasjonen på bakken, seier han.

Feature

Greske byggjeklossar

Eg dreg til Kreta og lærer om skilnaden på tyske og britiske turistar.

May Linn Clement
Feature

Greske byggjeklossar

Eg dreg til Kreta og lærer om skilnaden på tyske og britiske turistar.

May Linn Clement

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis