Fatklut på sylvfat
Kakefatet plar sjå ut som ei flatvoren skål, medan oljefatet og ølfatet er meir som ei tynne. På éin måte er det ufatteleg at den same nemninga vert nytta om so ulike saker. Samstundes kan me seia at alle fata omfattar noko. Om me brått ikkje får fatt i det fatet me hadde tenkt å nytta, skal me ikkje missa fatninga: «Det verd eitt til fat, når ein fyrst heve mat.»
Slår me opp i gode ordbøker, får me ordhistoria servert på sylvfat. Her er det berre rom for ei kortfatta utgreiing. Fat svingar seg i ei rad germanske mål, til dømes engelsk (vat) og tysk (Fass). I samansetjingar står det ofte sist (matfat), men det kan òg stå fremst (fatklut ‘oppvaskklut, vaskeklut’). Norrønt fat vart nytta i tydingane ‘kar, ilåt’, ‘plagg’ og ‘stykke reisegods’. I fleirtal tydde det gjerne ‘klede; reisegods’. Tydinga ‘klede’ har klora seg fast i somme norske målføre, jamfør ord som skofot (uttala skoføt, skåffåt og liknande, ‘fotbunad’). I islandsk held tydinga ‘klede’ seg godt (t.d. regnföt ‘regnklede’, sumarföt ‘sumarklede’).
Frå lågtysk kjem verbet fatta, som har gjeve oss meir eller mindre lettfattelege ord som forfatta, oppfatta og samanfatta. Fatta hadde truleg grunntydinga ‘kunna rommast, ha rom (i eit fat)’. Sidan vida ho seg ut til ‘gripa; skjøna; ta, ta fyr’. Den heimlege forma av verbet er fata (norr. fata ‘festa laust saman’). Men fata i tydingane ‘ta; skjøna; ta fyr’ er nok ikkje beinveges nedervt frå norrønt. Det er truleg påverka av fatta. Andre nærskylde ord er fatt («ta fatt på», «få fatt i»), fatning («ta noko med fatning») og fatta («bleik, men fatta»).
Bognande fruktfat er eit gildt syn. Me kan òg nytta fruktfat til å målbera at noko eller nokon er lite tiltalande: «Du er ikkje akkurat noko fruktfat!» Om me derimot møter nokon me synest er fine, kan det vera vanskeleg å halda fingrane av fatet. Men det gjeld å fatta seg (sansa seg, ta seg saman). Elles kan det henda at dei krev hovudet vårt på eit fat.
«Den som vil sleikja i alle fat, får kjenna mang ein smak», seier ordtaket. Matfat og grautfat vert stundom nytta om samband og sams gode. Å «ha noko (å gjera) i matfatet eller grautfatet med einkvan» er å ha hopehav med nokon. Og dei som sit med store sleiver oppi det sams grautfatet vårt, forsyner seg grovt av fellesgoda.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Kakefatet plar sjå ut som ei flatvoren skål, medan oljefatet og ølfatet er meir som ei tynne. På éin måte er det ufatteleg at den same nemninga vert nytta om so ulike saker. Samstundes kan me seia at alle fata omfattar noko. Om me brått ikkje får fatt i det fatet me hadde tenkt å nytta, skal me ikkje missa fatninga: «Det verd eitt til fat, når ein fyrst heve mat.»
Slår me opp i gode ordbøker, får me ordhistoria servert på sylvfat. Her er det berre rom for ei kortfatta utgreiing. Fat svingar seg i ei rad germanske mål, til dømes engelsk (vat) og tysk (Fass). I samansetjingar står det ofte sist (matfat), men det kan òg stå fremst (fatklut ‘oppvaskklut, vaskeklut’). Norrønt fat vart nytta i tydingane ‘kar, ilåt’, ‘plagg’ og ‘stykke reisegods’. I fleirtal tydde det gjerne ‘klede; reisegods’. Tydinga ‘klede’ har klora seg fast i somme norske målføre, jamfør ord som skofot (uttala skoføt, skåffåt og liknande, ‘fotbunad’). I islandsk held tydinga ‘klede’ seg godt (t.d. regnföt ‘regnklede’, sumarföt ‘sumarklede’).
Frå lågtysk kjem verbet fatta, som har gjeve oss meir eller mindre lettfattelege ord som forfatta, oppfatta og samanfatta. Fatta hadde truleg grunntydinga ‘kunna rommast, ha rom (i eit fat)’. Sidan vida ho seg ut til ‘gripa; skjøna; ta, ta fyr’. Den heimlege forma av verbet er fata (norr. fata ‘festa laust saman’). Men fata i tydingane ‘ta; skjøna; ta fyr’ er nok ikkje beinveges nedervt frå norrønt. Det er truleg påverka av fatta. Andre nærskylde ord er fatt («ta fatt på», «få fatt i»), fatning («ta noko med fatning») og fatta («bleik, men fatta»).
Bognande fruktfat er eit gildt syn. Me kan òg nytta fruktfat til å målbera at noko eller nokon er lite tiltalande: «Du er ikkje akkurat noko fruktfat!» Om me derimot møter nokon me synest er fine, kan det vera vanskeleg å halda fingrane av fatet. Men det gjeld å fatta seg (sansa seg, ta seg saman). Elles kan det henda at dei krev hovudet vårt på eit fat.
«Den som vil sleikja i alle fat, får kjenna mang ein smak», seier ordtaket. Matfat og grautfat vert stundom nytta om samband og sams gode. Å «ha noko (å gjera) i matfatet eller grautfatet med einkvan» er å ha hopehav med nokon. Og dei som sit med store sleiver oppi det sams grautfatet vårt, forsyner seg grovt av fellesgoda.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.
Foto: Maria Jemeljanova / Fide
«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.