JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ord om språkKunnskap

Etter måten etterlengta

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2374
20231027
2374
20231027

Veke etter veke har eg gått vanlege ord etter i saumane i denne spalta, og den eine lesaren etter den andre har i etterkant kome med tilbakemeldingar og framlegg til ord eg kan skriva om. Etter det eg veit, er det ingen som har etterlyst etter. Men det høver etter å liggja litt etter. Eller er det etterplapring å seia at etter er ein etternølar som trivst i etterpålag?

Ei økt med etter-forsking syner at etter (norr. eptir, eftir) heng i hop med atter, att og aftan (og eftan). Uttalen er gjerne etter, ette eller itte. Etter har etter kvart fått ulike roller og tener som preposisjon («etter klokka fem», «vera galen etter pengar»), adverb («tenkja nøye etter») og subjunksjon («eg kom etter du var gått»). Lesaren kjem nok å leita forgjeves etter ein del tydingar, ordlag og samansetjingar her, ettersom dei er so mange at det er uråd å få med alle, endå eg klemmer dei inn etter beste evne.

Om me skal døma etter ordbokartiklane, er hovudtydingane til etter ‘seinare enn’ («etter jol») og ‘bak, lenger bak enn’ («stilla seg opp etter kvarandre»). Mang ei samansetjing med etter målber at noko kjem seinare enn noko anna, til dømes etterarbeid, etterkomar, ettersmak og ettertid. Og som me veit: «Som kua går føre, kjem kalven etter.»

Mange har røynt at «etter den søte kløen kjem den sure svien». Noko anna som kan vera surt, er etterpåklokskapen. Generasjonane føre oss har late etter seg ei rad ordtak om han, som «etterpå veit alle mann råd». Hit kan me vel òg rekna «betre føre var enn etter snar».

Men etter viser ikkje berre til tid og plassering i ei rekkje. Det kan målbera at noko går i retning med noko eller fram i ei viss retning.

Me talar om å «fara oppetter dalen», «køyra austetter, nedetter, utetter» og so frametter. Andre tydingar er ‘i samsvar med’ og ‘i høve til’: «etter ordre frå sjefen», «teikna etter minnet» og «vera stor etter alderen».

Her i etterordet kan det nemnast at etter ofte vert nytta om føremål, til dømes det å freista få tak i noko. Me grip etter boka, leitar etter orda, går etter ved og trår etter nærleik. Det er stor etterspurnad etter folk som er ute etter å vera best. Me kan òg høyra etter, kjenna etter og sjå etter, men å gjeva etter er noko anna. Kan henda nyttar me etter med større ettertanke heretter?

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Veke etter veke har eg gått vanlege ord etter i saumane i denne spalta, og den eine lesaren etter den andre har i etterkant kome med tilbakemeldingar og framlegg til ord eg kan skriva om. Etter det eg veit, er det ingen som har etterlyst etter. Men det høver etter å liggja litt etter. Eller er det etterplapring å seia at etter er ein etternølar som trivst i etterpålag?

Ei økt med etter-forsking syner at etter (norr. eptir, eftir) heng i hop med atter, att og aftan (og eftan). Uttalen er gjerne etter, ette eller itte. Etter har etter kvart fått ulike roller og tener som preposisjon («etter klokka fem», «vera galen etter pengar»), adverb («tenkja nøye etter») og subjunksjon («eg kom etter du var gått»). Lesaren kjem nok å leita forgjeves etter ein del tydingar, ordlag og samansetjingar her, ettersom dei er so mange at det er uråd å få med alle, endå eg klemmer dei inn etter beste evne.

Om me skal døma etter ordbokartiklane, er hovudtydingane til etter ‘seinare enn’ («etter jol») og ‘bak, lenger bak enn’ («stilla seg opp etter kvarandre»). Mang ei samansetjing med etter målber at noko kjem seinare enn noko anna, til dømes etterarbeid, etterkomar, ettersmak og ettertid. Og som me veit: «Som kua går føre, kjem kalven etter.»

Mange har røynt at «etter den søte kløen kjem den sure svien». Noko anna som kan vera surt, er etterpåklokskapen. Generasjonane føre oss har late etter seg ei rad ordtak om han, som «etterpå veit alle mann råd». Hit kan me vel òg rekna «betre føre var enn etter snar».

Men etter viser ikkje berre til tid og plassering i ei rekkje. Det kan målbera at noko går i retning med noko eller fram i ei viss retning.

Me talar om å «fara oppetter dalen», «køyra austetter, nedetter, utetter» og so frametter. Andre tydingar er ‘i samsvar med’ og ‘i høve til’: «etter ordre frå sjefen», «teikna etter minnet» og «vera stor etter alderen».

Her i etterordet kan det nemnast at etter ofte vert nytta om føremål, til dømes det å freista få tak i noko. Me grip etter boka, leitar etter orda, går etter ved og trår etter nærleik. Det er stor etterspurnad etter folk som er ute etter å vera best. Me kan òg høyra etter, kjenna etter og sjå etter, men å gjeva etter er noko anna. Kan henda nyttar me etter med større ettertanke heretter?

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Emneknaggar

Fleire artiklar

Robert Mood er tidlegare generalmajor og har mellom anna vore generalinspektør for Hæren.

Robert Mood er tidlegare generalmajor og har mellom anna vore generalinspektør for Hæren.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ordskifte

En utilstrekkelig langtidsplan

Vi har større og mer fundamentale sårbarheter enn noen gang før som nasjon, samtidig som vi er dårligere forberedt enn på lenge.

RobertMood
Robert Mood er tidlegare generalmajor og har mellom anna vore generalinspektør for Hæren.

Robert Mood er tidlegare generalmajor og har mellom anna vore generalinspektør for Hæren.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ordskifte

En utilstrekkelig langtidsplan

Vi har større og mer fundamentale sårbarheter enn noen gang før som nasjon, samtidig som vi er dårligere forberedt enn på lenge.

RobertMood
Karina (Berda Larsen) lèt seg ikkje tulle med av den sjølvmedlidande dansken Jan (Emil Johnsen).

Karina (Berda Larsen) lèt seg ikkje tulle med av den sjølvmedlidande dansken Jan (Emil Johnsen).

Foto: Mer Film

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Kalak: «Norske Emil Johnsen ber hovudrolla glitrande med stundom sår framtoning som naiv innflyttar.»

Dei siste par åra har den norske bonden fått kjenne konsekvensane av å produsere i eit system der utgiftene er styrte av marknaden, medan inntektene er styrte av politikarane, skriv Siri Helle.

Dei siste par åra har den norske bonden fått kjenne konsekvensane av å produsere i eit system der utgiftene er styrte av marknaden, medan inntektene er styrte av politikarane, skriv Siri Helle.

Foto: Heiko Junge / NTB

Kommentar
Siri Helle

Effektivisering er ikkje berginga

Korleis gje bønder rettferdig inntekt når dei framleis skal vere sjølvstendig næringsdrivande?

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Foto: Thomas Lohnes / NTB

IntervjuSamfunn
Ida Lødemel Tvedt

Paven midt imot

Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.

Saueauksjon i Machynlleth i Wales.

Saueauksjon i Machynlleth i Wales.

Alle foto: Svein Gjerdåker

ReportasjeFeature

Sau

Noko om sauedrift i Noreg og Wales.

Svein Gjerdåker
Saueauksjon i Machynlleth i Wales.

Saueauksjon i Machynlleth i Wales.

Alle foto: Svein Gjerdåker

ReportasjeFeature

Sau

Noko om sauedrift i Noreg og Wales.

Svein Gjerdåker

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis