Nevlande treneve
Nokre har drive med neveslåsting sidan dei var ein neve stor. Andre nøyer seg med å knyta neven i bukselomma eller nevedaska bordet, veggene eller noko anna livlaust. Å slåst på turre nevane er kan henda betre enn å slåst med våpen, men det siste er nok makelegast, jamfør ordtaket «Den som har kjepp, han slepp å slå med neven».
Som regel brukar me nevane til noko anna enn utdeling av neveslag, nevehogg, nevedrag og andre leie saker. Neve (norr. hnefi) tyder som kjent ‘hand’, og på same måten som me kan handtakast, handtakka (jf. «takka i handa») og handhelsa, kan me nevetakast, nevetakka («takka i neven»), nevehelsa eller berre nevast (t.d. «nevast med gjestene»). Handklåe og neveklåe er det same (‘klåe i hendene; hug til å ta på alt; person som må ta på alt’), og ei handfull svarar til ein nevefull. Men i nokre tilfelle vert hand og neve tolka og nytta ulikt. Me kan seia «ein neve salt», men kva med «ei hand salt»? Nokre brukar neve fyrst og fremst om store, sterke og grove hender, medan småe og finslege hender er just det: hender. Truleg finst det òg folk som jamt brukar neve når dei talar, men som held seg til hand når dei skriv.
Ordbøkene gjev ikkje noko fullvisst svar på kvar neve kjem ifrå. Nokre meiner at det kan vera i ætt med nappa eller knipa. I dag finn me i alle fall ordet i alle dei nordiske måla (jf. sv. näve, da. næve, isl, hnefi, fær. nevi), og frå mellomhøgtysk kjenner me ordet nevemez (‘nevemål, handfull’). Verba neva og nevla og substantivet neving (‘handfaring; handhelsing’) høyrer i hop med neve. Både neva og nevla kan visa til det å ta på eller fingra med noko, og me kan bruka båe om å grava til seg eitkvart: «Dei nev(l)a åt seg pengane.» I Norsk Ordbok finn me elles vendingar som «neva opp» (‘ausa opp’), «neva med seg» (‘raska med seg’) og «neva i seg» (‘stappa i seg’).
Ordet neverett (etter tysk Faustrecht) vert stundom nytta om rettslause tilstandar der dei sterkaste råder. Nokre av dei drøymer nok om å leggja jarnneven sin over alt og alle. Treneva folk er ikkje like farlege, men det kan vera utrygt å bu i eit hus som ein treneve (eller klundreneve, klureneve, klatreneve osb.) har bygt. Då er det greiare med folk som er nevenyttige, nevehage, neveføre, nevekunnige eller rett og slett nevehendte.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Nokre har drive med neveslåsting sidan dei var ein neve stor. Andre nøyer seg med å knyta neven i bukselomma eller nevedaska bordet, veggene eller noko anna livlaust. Å slåst på turre nevane er kan henda betre enn å slåst med våpen, men det siste er nok makelegast, jamfør ordtaket «Den som har kjepp, han slepp å slå med neven».
Som regel brukar me nevane til noko anna enn utdeling av neveslag, nevehogg, nevedrag og andre leie saker. Neve (norr. hnefi) tyder som kjent ‘hand’, og på same måten som me kan handtakast, handtakka (jf. «takka i handa») og handhelsa, kan me nevetakast, nevetakka («takka i neven»), nevehelsa eller berre nevast (t.d. «nevast med gjestene»). Handklåe og neveklåe er det same (‘klåe i hendene; hug til å ta på alt; person som må ta på alt’), og ei handfull svarar til ein nevefull. Men i nokre tilfelle vert hand og neve tolka og nytta ulikt. Me kan seia «ein neve salt», men kva med «ei hand salt»? Nokre brukar neve fyrst og fremst om store, sterke og grove hender, medan småe og finslege hender er just det: hender. Truleg finst det òg folk som jamt brukar neve når dei talar, men som held seg til hand når dei skriv.
Ordbøkene gjev ikkje noko fullvisst svar på kvar neve kjem ifrå. Nokre meiner at det kan vera i ætt med nappa eller knipa. I dag finn me i alle fall ordet i alle dei nordiske måla (jf. sv. näve, da. næve, isl, hnefi, fær. nevi), og frå mellomhøgtysk kjenner me ordet nevemez (‘nevemål, handfull’). Verba neva og nevla og substantivet neving (‘handfaring; handhelsing’) høyrer i hop med neve. Både neva og nevla kan visa til det å ta på eller fingra med noko, og me kan bruka båe om å grava til seg eitkvart: «Dei nev(l)a åt seg pengane.» I Norsk Ordbok finn me elles vendingar som «neva opp» (‘ausa opp’), «neva med seg» (‘raska med seg’) og «neva i seg» (‘stappa i seg’).
Ordet neverett (etter tysk Faustrecht) vert stundom nytta om rettslause tilstandar der dei sterkaste råder. Nokre av dei drøymer nok om å leggja jarnneven sin over alt og alle. Treneva folk er ikkje like farlege, men det kan vera utrygt å bu i eit hus som ein treneve (eller klundreneve, klureneve, klatreneve osb.) har bygt. Då er det greiare med folk som er nevenyttige, nevehage, neveføre, nevekunnige eller rett og slett nevehendte.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.