Når då?
Når passar det å bruka når? Nesten når som helst! Når kan både vera eit adverb med tydinga ‘kva tid, kor snart’ og ein subjunksjon (underordnande konjunksjon) med tydingane ‘på det tidspunktet, så snart som; så ofte som, kvar gong som; ettersom; dersom’. Men me kan vel ikkje bruka når der det skal vera då?
Både då og når kan innleia tidsleddsetningar, og ein kjend regel seier at me skal bruka då om eingongstilfelle i fortid og når om oppattekne tilfelle i fortid og om framtid. Kvifor skal me det? Nei, sei det – i boka Revolusjon i lingvistikken skriv språkforskar Jan Terje Faarlund at då/når-regelen er ein av fleire normative reglar som ikkje ser ut til å vera baserte på noko som helst. Korkje tydinga til orda eller kategoriane dei høyrer til, grunngjev ei slik ordning. Dette skiljet mellom då og når finst heller ikkje i den «indre» grammatikken til mange av oss, og det er heilt vanleg at norske språkbrukarar ordlegg seg slik: «Maten var ferdig når eg kom heim.» Kan me då seia at setninga er ugrammatikalsk? Det er rimelegare å seia at setninga er ukorrekt. Ho bryt ikkje med norsk grammatikk, men ho bryt med dei vedtekne reglane våre.
Det er mykje lettare å fastsetja reglar for korrekt skrivemåte enn for korrekt setningsbygnad, og skrivemåten når fungerer fint i både bokmål og nynorsk. Etymologane er litt atterhaldne når det gjeld opphavet til når, men mykje tyder på at ordet kjem av norrønt «hvé nær» (‘når, kva tid’, eig. ‘kor nær’). I målføra finst det ei rad former som minner om dette moglege opphavet, som ner, nær, nør, å ner, hør ner, ka når, ko ner, konær og kæner.
Mest endeframt er det å bruka når som tidsadverb i direkte eller indirekte spørsmål: «Når kjem dei?» «Eg veit ikkje når dei kjem.» Fyrst når me nyttar når som subjunksjon, vert spennvidda synleg. Til dømes kan når nyttast om vilkår (‘dersom’) og årsak (‘ettersom, sidan’): «Sånn går det når du ikkje passar på.» «Når du kjem so seint, lyt du ta det du får.» Når kan jamvel tyda ‘jamvel om’: «Kvifor er de so ulike, når de er sysken?» Tydinga ‘kvar gong som’ har gjort når til eit omtykt ordtaksord: «Når stakkaren er sinna, får stovedøra smellen.» «Når katten er borte, dansar mysene på bordet.» Når alt kjem til alt, er ordet når større enn det ser ut til.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Når passar det å bruka når? Nesten når som helst! Når kan både vera eit adverb med tydinga ‘kva tid, kor snart’ og ein subjunksjon (underordnande konjunksjon) med tydingane ‘på det tidspunktet, så snart som; så ofte som, kvar gong som; ettersom; dersom’. Men me kan vel ikkje bruka når der det skal vera då?
Både då og når kan innleia tidsleddsetningar, og ein kjend regel seier at me skal bruka då om eingongstilfelle i fortid og når om oppattekne tilfelle i fortid og om framtid. Kvifor skal me det? Nei, sei det – i boka Revolusjon i lingvistikken skriv språkforskar Jan Terje Faarlund at då/når-regelen er ein av fleire normative reglar som ikkje ser ut til å vera baserte på noko som helst. Korkje tydinga til orda eller kategoriane dei høyrer til, grunngjev ei slik ordning. Dette skiljet mellom då og når finst heller ikkje i den «indre» grammatikken til mange av oss, og det er heilt vanleg at norske språkbrukarar ordlegg seg slik: «Maten var ferdig når eg kom heim.» Kan me då seia at setninga er ugrammatikalsk? Det er rimelegare å seia at setninga er ukorrekt. Ho bryt ikkje med norsk grammatikk, men ho bryt med dei vedtekne reglane våre.
Det er mykje lettare å fastsetja reglar for korrekt skrivemåte enn for korrekt setningsbygnad, og skrivemåten når fungerer fint i både bokmål og nynorsk. Etymologane er litt atterhaldne når det gjeld opphavet til når, men mykje tyder på at ordet kjem av norrønt «hvé nær» (‘når, kva tid’, eig. ‘kor nær’). I målføra finst det ei rad former som minner om dette moglege opphavet, som ner, nær, nør, å ner, hør ner, ka når, ko ner, konær og kæner.
Mest endeframt er det å bruka når som tidsadverb i direkte eller indirekte spørsmål: «Når kjem dei?» «Eg veit ikkje når dei kjem.» Fyrst når me nyttar når som subjunksjon, vert spennvidda synleg. Til dømes kan når nyttast om vilkår (‘dersom’) og årsak (‘ettersom, sidan’): «Sånn går det når du ikkje passar på.» «Når du kjem so seint, lyt du ta det du får.» Når kan jamvel tyda ‘jamvel om’: «Kvifor er de so ulike, når de er sysken?» Tydinga ‘kvar gong som’ har gjort når til eit omtykt ordtaksord: «Når stakkaren er sinna, får stovedøra smellen.» «Når katten er borte, dansar mysene på bordet.» Når alt kjem til alt, er ordet når større enn det ser ut til.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?