Minnemeisteren Harry Pillsbury
Harry Nelson Pillsbury (1872–1906).
Den unge verdsmeisteren Garri Kasparov sa tvert nei då tyske Der Spiegel på midten av 1980-åra ville testa han med oppgåver frå repertoaret til den legendariske Harry Pillsbury. Sovjetarane og Kasparov ottast at slik aktivitet kunne føra til galenskap, og Sportskomiteen la ned forbod mot blindsjakk og det som verre var.
Amerikanaren Pillsbury var meir enn god nok i vanleg sjakk over brettet. Han vann fleire parti mot verdsmeisteren Emanuel Lasker og var den beste turneringsspelaren i verda i åra 1903–04. Det mest interessante er likevel at han nok var den mest intelligente sjakkspelaren i historia, i alle høve om ein skal tru IQ-testar og såvore.
Pillsbury vitja Cambridge i England i 1902. Han bad publikum plassera ein hest på eit fritt valt felt på sjakkbrettet. Utan å sjå på brettet fortalde han korleis ein kunne flytta hesten 63 gonger på rad utan å hamna på same felt meir enn ein gong. (Eg maktar ikkje finna ein slik sti som dekkjer alle dei 64 felta jamvel om eg sit i fred og ro med sjakkbrettet føre meg heime i stova og byrjar med springaren i eit hjørne). Framleis i oppvarminga – og med bind for augo – fekk Pillsbury vita valøren på 20 kort trekte frå ein kortstokk. I neste augneblink kunne han nemna dei 32 resterande korta. Og så byrja blindsjakken.
Den mest imponerande førestillinga fann sted i St. Louis: Pillsbury spela 16 sjakkparti samstundes med åtte parti dam – alle i blinde – medan han tok del i eit slag whist. Han vann kortspelet, vann alle dampartia og tok 15,5 poeng i sjakken. Under simultanspelet fann han ei tilfeldig avis, las ein bolk og gav avisa til sidemannen. Deretter siterte han alt baklengs – ord for ord – utan ein einaste feil.
Pillsbury vart testa av psykologar og lækjarar. Dei gav han lange lister med 30 obskure ord av typen takadiastase, ambrosia, Threlkeld, staphylococcus og så bortetter. Minnemeisteren kika på orda i eit par sekundar før han resiterte lista. Deretter gav han ein blindsjakksimultan mot 20 motstandarar. Etter simultanen vart han spurd om ordlista på ny – og resiterte henne baklengs.
Han freista hoppa ut or vindauget på eit sjukehus og døydde av syfilis berre 33 år gamal.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Den unge verdsmeisteren Garri Kasparov sa tvert nei då tyske Der Spiegel på midten av 1980-åra ville testa han med oppgåver frå repertoaret til den legendariske Harry Pillsbury. Sovjetarane og Kasparov ottast at slik aktivitet kunne føra til galenskap, og Sportskomiteen la ned forbod mot blindsjakk og det som verre var.
Amerikanaren Pillsbury var meir enn god nok i vanleg sjakk over brettet. Han vann fleire parti mot verdsmeisteren Emanuel Lasker og var den beste turneringsspelaren i verda i åra 1903–04. Det mest interessante er likevel at han nok var den mest intelligente sjakkspelaren i historia, i alle høve om ein skal tru IQ-testar og såvore.
Pillsbury vitja Cambridge i England i 1902. Han bad publikum plassera ein hest på eit fritt valt felt på sjakkbrettet. Utan å sjå på brettet fortalde han korleis ein kunne flytta hesten 63 gonger på rad utan å hamna på same felt meir enn ein gong. (Eg maktar ikkje finna ein slik sti som dekkjer alle dei 64 felta jamvel om eg sit i fred og ro med sjakkbrettet føre meg heime i stova og byrjar med springaren i eit hjørne). Framleis i oppvarminga – og med bind for augo – fekk Pillsbury vita valøren på 20 kort trekte frå ein kortstokk. I neste augneblink kunne han nemna dei 32 resterande korta. Og så byrja blindsjakken.
Den mest imponerande førestillinga fann sted i St. Louis: Pillsbury spela 16 sjakkparti samstundes med åtte parti dam – alle i blinde – medan han tok del i eit slag whist. Han vann kortspelet, vann alle dampartia og tok 15,5 poeng i sjakken. Under simultanspelet fann han ei tilfeldig avis, las ein bolk og gav avisa til sidemannen. Deretter siterte han alt baklengs – ord for ord – utan ein einaste feil.
Pillsbury vart testa av psykologar og lækjarar. Dei gav han lange lister med 30 obskure ord av typen takadiastase, ambrosia, Threlkeld, staphylococcus og så bortetter. Minnemeisteren kika på orda i eit par sekundar før han resiterte lista. Deretter gav han ein blindsjakksimultan mot 20 motstandarar. Etter simultanen vart han spurd om ordlista på ny – og resiterte henne baklengs.
Han freista hoppa ut or vindauget på eit sjukehus og døydde av syfilis berre 33 år gamal.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?