Med eit halvt auga
Tom og full er motsetnader, men når dei to møtest på halvvegen, er det vandt å sjå skilnaden mellom dei. Er glaset halvtomt eller halvfullt? Halvstuderte røvarar med taletrong kan sitja oppe halve natta og drøfta dette spørsmålet, andre kan tvinga seg til å drøfta det halvhjarta i ein halvtime, men so er grensa nådd. Å drøfta sjølve adjektivet halv er kan henda meir gjevande?
Ordet er rett nok so gåtefullt at granskarane ikkje skjønar halvparten eingong. Det me veit, er at ordet finst i mange germanske mål, som norrønt halfr, svensk, dansk og norsk halv, engelsk half, tysk halb og frisisk heal. Me veit òg at ei rad ord er avleidde av halv, som substantiva helvt («helvta av kvart slag»), halve («på nordhalva», d.e. på nørdre luten av jordkula), helming («andre helmingen i strofa») og verba helvta, halva (‘dela i to, dela likt’) og halvera (‘dela i to; minka til det halve’). Men kva rot er halv og halv-orda runne av? Kva andre ord er dei i ætt med? Nokre har ymta om at halv heng i hop med skilja, men det er berre gissing. Hovudsvaret frå granskarane er at halv er eit isolert og etymologisk uklårt ord. Eller sagt på ein annan måte: Halv er ikkje ei halvøy i ordtilfanget, det er ei øy utan bru- og ferjesamband.
Heilskap og fullnad vert jamnast rekna som betre enn halvskap, til dømes er det gjævare å få heile kongeriket enn halve. Likevel finst det unnatak: «Det halve er stundom betre enn det heile.» Det gjeld fyrst og fremst leie saker. «Det halve med fred er betre enn det heile med ufred.» «D’er betre tapa halvt enn alt.» Kan henda finst det òg tilfelle der halvsanningar og halvkvedne viser høver betre enn ærleg og klår tale.
Når me talar om mengd, lengd, tid og andre saker som kan målast og vegast, kjem halv godt med, jamfør ord som halvkilo, halvmeter, halvliter og halvår. Eit halvsysken er likevel ikkje eit halvt menneske, men eit heilt menneske som har halve opphavet sams med deg. Me kan elles bruka halv om verksemder eller tilstandar som berre gjeld eller vert gjorde i ein viss mon, utan at me har presise mål å visa til, jamfør halvmørker, halvgud, halveten, halvsova, halvsteikt, halvgamal. Når nokon høyrer med eit halvt øyra eller ser med eit halvt auga, er det merksemda deira som er halv, ikkje sjølve organet.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Tom og full er motsetnader, men når dei to møtest på halvvegen, er det vandt å sjå skilnaden mellom dei. Er glaset halvtomt eller halvfullt? Halvstuderte røvarar med taletrong kan sitja oppe halve natta og drøfta dette spørsmålet, andre kan tvinga seg til å drøfta det halvhjarta i ein halvtime, men so er grensa nådd. Å drøfta sjølve adjektivet halv er kan henda meir gjevande?
Ordet er rett nok so gåtefullt at granskarane ikkje skjønar halvparten eingong. Det me veit, er at ordet finst i mange germanske mål, som norrønt halfr, svensk, dansk og norsk halv, engelsk half, tysk halb og frisisk heal. Me veit òg at ei rad ord er avleidde av halv, som substantiva helvt («helvta av kvart slag»), halve («på nordhalva», d.e. på nørdre luten av jordkula), helming («andre helmingen i strofa») og verba helvta, halva (‘dela i to, dela likt’) og halvera (‘dela i to; minka til det halve’). Men kva rot er halv og halv-orda runne av? Kva andre ord er dei i ætt med? Nokre har ymta om at halv heng i hop med skilja, men det er berre gissing. Hovudsvaret frå granskarane er at halv er eit isolert og etymologisk uklårt ord. Eller sagt på ein annan måte: Halv er ikkje ei halvøy i ordtilfanget, det er ei øy utan bru- og ferjesamband.
Heilskap og fullnad vert jamnast rekna som betre enn halvskap, til dømes er det gjævare å få heile kongeriket enn halve. Likevel finst det unnatak: «Det halve er stundom betre enn det heile.» Det gjeld fyrst og fremst leie saker. «Det halve med fred er betre enn det heile med ufred.» «D’er betre tapa halvt enn alt.» Kan henda finst det òg tilfelle der halvsanningar og halvkvedne viser høver betre enn ærleg og klår tale.
Når me talar om mengd, lengd, tid og andre saker som kan målast og vegast, kjem halv godt med, jamfør ord som halvkilo, halvmeter, halvliter og halvår. Eit halvsysken er likevel ikkje eit halvt menneske, men eit heilt menneske som har halve opphavet sams med deg. Me kan elles bruka halv om verksemder eller tilstandar som berre gjeld eller vert gjorde i ein viss mon, utan at me har presise mål å visa til, jamfør halvmørker, halvgud, halveten, halvsova, halvsteikt, halvgamal. Når nokon høyrer med eit halvt øyra eller ser med eit halvt auga, er det merksemda deira som er halv, ikkje sjølve organet.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Nicolas Leirtrø, Øyvind Leite og Amund Storløkken Åse utgjer trioen med namnet I Like to Sleep.
Foto: Sigrid Erdal
Spanande klangunivers
Trondheimstrioen har laga ei mangfaldig plate.
Isbilar er ikkje noko nytt, men heller ikkje nokon garanti for kvalitet.
Foto via Wikimedia Commons
Isbilen spelar høgt, men taper på kvalitet.
Kor mykje vatn er det eigentleg mogleg å ha i ein iskrem og framleis få han til å likne ein fløyteis?
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.