Lovnad om landlov
«Lova og ljuga er liten kunst», seier ordtaket. Ja, me har vel alle røynt at «d’er lettare å lova enn å halda», og nokre har kome fram til at «d’er betre å inkje lova enn ille halda». Det finst òg tilfelle der me spør om lov etter at me har gjort noko, endå me veit at me helst skal spørja om lov fyrst.
Både substantivet lov («spørja om lov») og verbet lova skal vera runne av ei indoeuropeisk rot som tyder ‘ha kjær’. Denne rota har gjeve oss ei rad germanske ord, mellom anna eit adjektiv som truleg har hatt forma leuba (‘kjær’). Frå dette adjektivet kjem norsk ljuv (‘herleg; yndefull; mild’, jf. òg ljuvleg og bokmål liflig) og tysk lieb (‘kjær’), som ligg til grunn for substantivet Liebe (‘kjærleik’). Norsk lov («spørja om lov») høyrer òg i hop med dette germanske adjektivet. Ordet skal ha hatt grunntydinga ‘kjærleg innstilling’, som seinare har endra seg til ‘samtykke, løyve’. Ordet løyve høyrer òg til denne ætta, i lag med engelsk leave (‘fridom til å gjera noko, permisjon’) og sistelekken i tysk Urlaub (‘lov til å vera borte frå arbeidet, ferie’). Lov kan tyda både ‘løyve’ og ‘mellombels fritak’, jamfør samansetjingar som heimlov, månadslov og landlov.
Orda lov, lova og løyve er elles i ætt med låneordet løfte (‘lovnad’) og det vidgjetne engelske ordet love (‘kjærleik’). Når me er «in love», kan me finna på å drøyma om truloving og truskapslovnader og lovprisa den eller dei me er forelska i. Det lov-ordet som står fremst i ord som lovprisa, lovsong og lovord, er det same som i vendingane «takk og lov» og «gud skje lov» (el. gudskjelov), og dette ordet er i utgangspunktet det same ordet som lov (‘samtykke, løyve’). Verba lova (‘prisa’, t.d. «Gud vere lova») og lova (‘gjeva lovnad om; gjeva varsel eller von om’, jf. lovande, «lova godt») er òg opphavleg same ordet. Det å prisa nokon eller seia seg viljug til å gjera noko, vitnar om ei kjærleg innstilling.
No verkar det vel som at alle ord som har forma lov, er i ætt, men substantivet lov (‘rettsregel’, jf. lovleg, lovbrytar, mållov) har ikkje noko med dei ovannemnde orda å gjera. Dette ordet er opphavleg fleirtal av lag. Det høyrer i hop med leggja og liggja og har grunntydinga ‘det som er fastlagt’. I landsmålet til Aasen har ordet forma log. Forma lov kjem frå dansk.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
«Lova og ljuga er liten kunst», seier ordtaket. Ja, me har vel alle røynt at «d’er lettare å lova enn å halda», og nokre har kome fram til at «d’er betre å inkje lova enn ille halda». Det finst òg tilfelle der me spør om lov etter at me har gjort noko, endå me veit at me helst skal spørja om lov fyrst.
Både substantivet lov («spørja om lov») og verbet lova skal vera runne av ei indoeuropeisk rot som tyder ‘ha kjær’. Denne rota har gjeve oss ei rad germanske ord, mellom anna eit adjektiv som truleg har hatt forma leuba (‘kjær’). Frå dette adjektivet kjem norsk ljuv (‘herleg; yndefull; mild’, jf. òg ljuvleg og bokmål liflig) og tysk lieb (‘kjær’), som ligg til grunn for substantivet Liebe (‘kjærleik’). Norsk lov («spørja om lov») høyrer òg i hop med dette germanske adjektivet. Ordet skal ha hatt grunntydinga ‘kjærleg innstilling’, som seinare har endra seg til ‘samtykke, løyve’. Ordet løyve høyrer òg til denne ætta, i lag med engelsk leave (‘fridom til å gjera noko, permisjon’) og sistelekken i tysk Urlaub (‘lov til å vera borte frå arbeidet, ferie’). Lov kan tyda både ‘løyve’ og ‘mellombels fritak’, jamfør samansetjingar som heimlov, månadslov og landlov.
Orda lov, lova og løyve er elles i ætt med låneordet løfte (‘lovnad’) og det vidgjetne engelske ordet love (‘kjærleik’). Når me er «in love», kan me finna på å drøyma om truloving og truskapslovnader og lovprisa den eller dei me er forelska i. Det lov-ordet som står fremst i ord som lovprisa, lovsong og lovord, er det same som i vendingane «takk og lov» og «gud skje lov» (el. gudskjelov), og dette ordet er i utgangspunktet det same ordet som lov (‘samtykke, løyve’). Verba lova (‘prisa’, t.d. «Gud vere lova») og lova (‘gjeva lovnad om; gjeva varsel eller von om’, jf. lovande, «lova godt») er òg opphavleg same ordet. Det å prisa nokon eller seia seg viljug til å gjera noko, vitnar om ei kjærleg innstilling.
No verkar det vel som at alle ord som har forma lov, er i ætt, men substantivet lov (‘rettsregel’, jf. lovleg, lovbrytar, mållov) har ikkje noko med dei ovannemnde orda å gjera. Dette ordet er opphavleg fleirtal av lag. Det høyrer i hop med leggja og liggja og har grunntydinga ‘det som er fastlagt’. I landsmålet til Aasen har ordet forma log. Forma lov kjem frå dansk.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB
Kva er alternativet til EØS-medlemskap?
Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.
Foto: Privat
Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid
«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»
Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.
Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons
Vald mot kvinner som våpen
Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.