Kjenn ein oligark!
Skule nr. 106 i Jekaterinburg, no i barokkstil.
Foto: rg.ru.
Russaren Andrej Simanovskij byrja reparera sko ein gong i 1990-åra. I dag er han så rik at han ikkje veit kva han skal gjera. Han er kjend som ein mann utan danning og kultur. Då han skulle pussa opp ein gamal skule i heimbyen Jekaterinburg, fekk borna eit forgylt slott i barokkstilen frå Romanov-dynastiet.
Ein større skandale var bråket i fjor rundt bygginga av nok ei ortodoks kyrkje i sentrum av Jekaterinburg. Putin pressa på, men mange innbyggjarar tykte den grøne plassen var fin som han var. Dei spontane demonstrantane mot det prangande kyrkjebygget fekk like spontant juling av «ortodokse» kampsportutøvarar som ved ein slump var i området. Mesenen Simanovskij kunne gle seg over ei ny utmerking som «kyrkjebyggjar».
Eg veit ikkje kor religiøs Simanovskij er. Eg veit ikkje kor mykje sjakk han spelar heller. Men han er i alle høve president for det regionale sjakkforbundet. Å kjenna ein oligark gjer livet til dei lokale sjakkspelarane så mykje betre.
No vart jo kandidatturneringa i Jekaterinburg avlyst halvvegs, etter sju av fjorten rundar. Dei eg snakkar med frå heimekontoret, altså kona mi og redaktør Gjerdåker, ymtar om at «koronaturneringa» var malplassert. Den sterkaste kritikken kom frå Carlsens sjeftrenar, dansken Peter Heine Nielsen, og ikkje minst dei fleste av spelarane.
Men verdssjakkforbundet FIDE fekk støtte frå «superreserven» Maxime Vachier-Lagrave, franskmannen som kom inn på kort varsel og no er i leiinga etter at han vann i sjuande runde mot Nepomnjasjtsjij. Den viktigaste støtta til FIDE kom kan henda frå sjefen sjølv, Magnus Carlsen. Etter det høyrde ein ikkje meir frå dansken i denne saka.
Eg er sjølv ikkje så kritisk til FIDE. I sjakkmiljøet utviklar vi no flokkimmunitet mot etiske argument, og eg ser poenget til Carlsen og FIDE: Vi fekk sju rundar med mykje sjakkmoro før Kreml stengde flytrafikken og grensene (til 16 land). Då var det godt for Caruana og Vachier-Lagrave å setja seg i Simanovskijs privatfly, som frakta dei over Uralfjella og inn i Vest-Europa. I sjakken, som i Jekaterinburg, treng ein både børs og katedral. Det må kona mi og redaktøren skjøna – elles vert det utriveleg på heimekontoret.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Russaren Andrej Simanovskij byrja reparera sko ein gong i 1990-åra. I dag er han så rik at han ikkje veit kva han skal gjera. Han er kjend som ein mann utan danning og kultur. Då han skulle pussa opp ein gamal skule i heimbyen Jekaterinburg, fekk borna eit forgylt slott i barokkstilen frå Romanov-dynastiet.
Ein større skandale var bråket i fjor rundt bygginga av nok ei ortodoks kyrkje i sentrum av Jekaterinburg. Putin pressa på, men mange innbyggjarar tykte den grøne plassen var fin som han var. Dei spontane demonstrantane mot det prangande kyrkjebygget fekk like spontant juling av «ortodokse» kampsportutøvarar som ved ein slump var i området. Mesenen Simanovskij kunne gle seg over ei ny utmerking som «kyrkjebyggjar».
Eg veit ikkje kor religiøs Simanovskij er. Eg veit ikkje kor mykje sjakk han spelar heller. Men han er i alle høve president for det regionale sjakkforbundet. Å kjenna ein oligark gjer livet til dei lokale sjakkspelarane så mykje betre.
No vart jo kandidatturneringa i Jekaterinburg avlyst halvvegs, etter sju av fjorten rundar. Dei eg snakkar med frå heimekontoret, altså kona mi og redaktør Gjerdåker, ymtar om at «koronaturneringa» var malplassert. Den sterkaste kritikken kom frå Carlsens sjeftrenar, dansken Peter Heine Nielsen, og ikkje minst dei fleste av spelarane.
Men verdssjakkforbundet FIDE fekk støtte frå «superreserven» Maxime Vachier-Lagrave, franskmannen som kom inn på kort varsel og no er i leiinga etter at han vann i sjuande runde mot Nepomnjasjtsjij. Den viktigaste støtta til FIDE kom kan henda frå sjefen sjølv, Magnus Carlsen. Etter det høyrde ein ikkje meir frå dansken i denne saka.
Eg er sjølv ikkje så kritisk til FIDE. I sjakkmiljøet utviklar vi no flokkimmunitet mot etiske argument, og eg ser poenget til Carlsen og FIDE: Vi fekk sju rundar med mykje sjakkmoro før Kreml stengde flytrafikken og grensene (til 16 land). Då var det godt for Caruana og Vachier-Lagrave å setja seg i Simanovskijs privatfly, som frakta dei over Uralfjella og inn i Vest-Europa. I sjakken, som i Jekaterinburg, treng ein både børs og katedral. Det må kona mi og redaktøren skjøna – elles vert det utriveleg på heimekontoret.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.