JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kunnskap

Kampen om internett

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Steve Jobs ved ei Apple II-datamaskin som har eit sjakkspel på skjermen.

Steve Jobs ved ei Apple II-datamaskin som har eit sjakkspel på skjermen.

Foto: Ralph Morse / Time Life Pictures / Getty Images

Steve Jobs ved ei Apple II-datamaskin som har eit sjakkspel på skjermen.

Steve Jobs ved ei Apple II-datamaskin som har eit sjakkspel på skjermen.

Foto: Ralph Morse / Time Life Pictures / Getty Images

2212
20200807
2212
20200807

Det vart tidleg klårt at sjakkspelet er perfekt for internett. Eit sjakkdiagram lèt seg lett visualisera på ein skjerm, og på nettet kan ein spela mot motstandarar over heile verda når som helst på døgeret. Den fyrste sjakkserveren kom på plass 15. januar 1992 og vart ei kommersiell nettside frå 1995 under namnet Internet Chess Club (ICC).

Det same året registrerte eit selskap i California domenet Chess.com. Ei slik adresse blei snøgt verd millionar av dollar, men sjølve nettsida Chess.com vart ikkje lansert før i 2007. Kor stor er eigenleg sjakken på internett i dag?

Internett er ein marknad der alle konkurrerer mot alle. Den som vinn på nettet, vinn heile verda. Som for sjakkspelarar har ein òg for nettsidene ulike ratingsystem, til dømes den såkalla Alexa-rangeringa.

Lat oss vera konkrete: Dei to største nettsidene, ifølgje Alexa, er Google og Youtube, men ein legg merke til at sju av dei ti mest nytta sidene i verda er kinesiske. Facebook er nummer 6; Wikipedia er rundt nummer 15, og Netflix rundt nummer 20. Dei mest populære norske sidene er i rangert rekkjefølgje: Vg.no (rundt nummer 1500 i verda), så kjem Finn.no, Nrk.no, Dagbladet.no og Yr.no.

Når Carlsen spelar sjakk på NRK TV, får Chess.com 600 nye norske medlemmer kvar einaste dag. Under koronakrisa kom Chess.com inn på topp 300 med 41 millionar registrerte brukarar, sjølvsagt langt over VG og NRK (på 2661. plass). Carlsen sjølv freistar konkurrera mot storebror Chess.com med si eiga plattform: Chess24.com.

I snitt nyttar ein brukar av ei av dei fem nemnde norske nettsidene frå to til seks minutt på sida gjennom ein dag, ifølgje Alexa. På Chess.com vil ein sjakkspelar i snitt nytta over 20 minutt per dag. Dette er eit høgt tal. Berre Facebook kjem nær, med over 18 minutt i snitt per brukar, medan til dømes Netflix ligg på rundt fire minutt.

Favorittsida mi er ein joker i systemet: det idealistiske sjakkprosjektet Lichess.org. «Ukjende» Lichess ligg på rundt 1000. plass i Alexa-rangeringa, altså høgare enn Vg.no, og har ei suveren gjennomsnittleg brukartid på 34 minutt per dag. Historia om Lichess er eit eventyr som eg kjem attende til.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Det vart tidleg klårt at sjakkspelet er perfekt for internett. Eit sjakkdiagram lèt seg lett visualisera på ein skjerm, og på nettet kan ein spela mot motstandarar over heile verda når som helst på døgeret. Den fyrste sjakkserveren kom på plass 15. januar 1992 og vart ei kommersiell nettside frå 1995 under namnet Internet Chess Club (ICC).

Det same året registrerte eit selskap i California domenet Chess.com. Ei slik adresse blei snøgt verd millionar av dollar, men sjølve nettsida Chess.com vart ikkje lansert før i 2007. Kor stor er eigenleg sjakken på internett i dag?

Internett er ein marknad der alle konkurrerer mot alle. Den som vinn på nettet, vinn heile verda. Som for sjakkspelarar har ein òg for nettsidene ulike ratingsystem, til dømes den såkalla Alexa-rangeringa.

Lat oss vera konkrete: Dei to største nettsidene, ifølgje Alexa, er Google og Youtube, men ein legg merke til at sju av dei ti mest nytta sidene i verda er kinesiske. Facebook er nummer 6; Wikipedia er rundt nummer 15, og Netflix rundt nummer 20. Dei mest populære norske sidene er i rangert rekkjefølgje: Vg.no (rundt nummer 1500 i verda), så kjem Finn.no, Nrk.no, Dagbladet.no og Yr.no.

Når Carlsen spelar sjakk på NRK TV, får Chess.com 600 nye norske medlemmer kvar einaste dag. Under koronakrisa kom Chess.com inn på topp 300 med 41 millionar registrerte brukarar, sjølvsagt langt over VG og NRK (på 2661. plass). Carlsen sjølv freistar konkurrera mot storebror Chess.com med si eiga plattform: Chess24.com.

I snitt nyttar ein brukar av ei av dei fem nemnde norske nettsidene frå to til seks minutt på sida gjennom ein dag, ifølgje Alexa. På Chess.com vil ein sjakkspelar i snitt nytta over 20 minutt per dag. Dette er eit høgt tal. Berre Facebook kjem nær, med over 18 minutt i snitt per brukar, medan til dømes Netflix ligg på rundt fire minutt.

Favorittsida mi er ein joker i systemet: det idealistiske sjakkprosjektet Lichess.org. «Ukjende» Lichess ligg på rundt 1000. plass i Alexa-rangeringa, altså høgare enn Vg.no, og har ei suveren gjennomsnittleg brukartid på 34 minutt per dag. Historia om Lichess er eit eventyr som eg kjem attende til.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Piano har vore ei kjelde til musikkglede i mange hundre år. Men kva er musikk? Og kvifor lèt eit veltemperert piano så godt i øyra?

Piano har vore ei kjelde til musikkglede i mange hundre år. Men kva er musikk? Og kvifor lèt eit veltemperert piano så godt i øyra?

Kjelde: Per Thorvaldsen og DALL-E 3

TeknologiFeature

Musikkteori for tonedauve 

Musikk er matematikk, og kanskje den einaste forma for brøkrekning som kan vekkja andre kjensler enn berre frustrasjon.

Per Thorvaldsen
Piano har vore ei kjelde til musikkglede i mange hundre år. Men kva er musikk? Og kvifor lèt eit veltemperert piano så godt i øyra?

Piano har vore ei kjelde til musikkglede i mange hundre år. Men kva er musikk? Og kvifor lèt eit veltemperert piano så godt i øyra?

Kjelde: Per Thorvaldsen og DALL-E 3

TeknologiFeature

Musikkteori for tonedauve 

Musikk er matematikk, og kanskje den einaste forma for brøkrekning som kan vekkja andre kjensler enn berre frustrasjon.

Per Thorvaldsen
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB

Ordskifte
Anne GunnPettersen

Ein endrar ikkje naturen med talemåtar

Dombås Hotell brenn 19. mai 2007.

Dombås Hotell brenn 19. mai 2007.

Foto: Kari Anette Austvik / NTB

Frå bridgeverdaKunnskap
Erlend Skjetne

Frå bridgeverda: Svidd utgang

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis