Italiensk iskrem
Nederlandsk Italia-is er tristare enn sommar utan is.
Gelato servert slik han fortener det – med omtanke og spade.
Foto: Maksym Kozlenko/Wikimedia Commons
For dei fleste av oss har det vore ein god sommar for iskrem. Sjølv har eg ete minst éin kvar dag. Utan eit spor av dårleg samvit.
Nei, då har eg heller brukt kreftene på andre ting – som å finne god iskrem. Aller, aller høgst på ynskelista må eg nok òg innrømme at det står ein gelato alla nocciola – ein italiensk hasselnøttiskrem. For betre vert det ikkje.
Men sidan eg har halde meg i heimlandet, vart det ikkje nocciola denne sommaren. Derimot har eg sett annan iskrem som påstår seg å vere italiensk: Skilta som sel iskrem frå Il Primo – «laget etter italienske oppskrifter» – snublar eg i både på gater og ferjer, kioskar og kafeteriaer. Kva er dette, eigentleg, og kvifor er det med eitt overalt?
Falske nyhende
Det siste fyrst: Il Primo er overalt fordi dei nyleg har hamna i sortimentet til Asko Servering. Asko er grossisten til Norgesgruppen, som i tillegg til å levere varer til Spar, Kiwi, Meny og Joker, står for kring 70 prosent av dei grossiststyrte leveransane til den norske Horeca-marknaden. Er du ikkje berre inne her, men såpass godt inne at Asko har valt å marknadsføre deg, er du godt på veg inn i det issvoltne restaurant- og kaféterrenget.
Det er det nystarta selskapet One-Shot som sel Il Primo. Isen vert seld i kapslar som ein set inn i ei spesiell maskin, og vipps, så kjem det ferdig porsjonert is ut.
Eg vert ikkje veldig trygg av at selskapet på Facebook-sida si vel å dele ei sak frå «fake news»-nettstaden onlinenytt.com: Påstanden i tittelen «Dette er grunnen til at du burde spise is hver dag» syner på ingen måte å stemme. Artikkelen syner til ein studie dei hevdar finn at «kvinner som spiste en del melkeprodukter med naturlig fettinnhold per dag, som iskrem, gikk ned i vekt».
Når eg klikkar på lenka, finn eg ein omtale av ein studie som seier at dei som åt is kvar dag, gjekk mindre opp i vekt enn dei som ikkje gjorde det. Det er noko anna. Originalstudiet finn eg heller aldri.
Kvaliteten som kvarv
Italiensk is vert gjerne seld som gelato. Gelato er laga på mjølk, ikkje fløyte, og har lågare feittinnhald enn is.
No hevdar ikkje Il Primo at han er gelato – han er heller ikkje produsert i verken Italia eller Noreg, for den saks skuld, men i Nederland. Namnet syner nok til utval av smakar – og eit visst tankespinn i retning av ein viss kvalitet.
Nokon kvalitetsiskrem syner det seg likevel ikkje å vere. I yoghurtisen med mango- og pasjonsfrukt er innhaldet av pasjonsfrukt godt under 1 prosent. (Den eine prosenten som er oppgjeven på innhaldslista, inneheld konsentrat, vatn og sukker.) Og i staden for yoghurt er det nytta ein ferdigsøta yoghurtmasse med mellom anna stivelse og aroma. Sitron- og solbærsorbetane er av ein eller annan grunn tilsett gelatin, og er altså verken vegetariske eller veganske.
Eit lite pluss for jordbærisen, som faktisk inneheld 22 prosent jordbær og ingen aromastoff, bergar ikkje heilskapen: Skal vi forsvare å flytte frosen iskrem heilt frå Nederland til Noreg, bør han skilje seg monaleg mykje meir ut enn desse variantane gjer.
Kokke-knappen
«One-Shot sin geniale isdispenser gjør at du enkelt kan servere høy kvalitets iskrem, sorbet og frozen yoghurt til dine kunder», skriv Asko Servering på nettstaden sin.
Enkelt, ja. Berre å putte inn ein boks og trykke på ein knapp. Umogleg å få ei halv kule av det og det. Ingen krav til verken fagkunnskap eller forkunnskap hjå serveringspersonalet. Det einaste personalet treng å kunne, er den der knappetrykkinga – så enkelt at dei nokre stader rett og slett overlèt det til kunden. Og så må nokon kunne selje ting på Facebook. Sjølv om det dei sel, ikkje nødvendigvis er heilt sant.
Trist? Trist som iskremen du brukte dei siste feriepengane dine på, og som velta ut av kjeksa og ned på den brennande heite asfalten der han rann utover og vart borte. Trist som ein sommar utan is. Kanskje nesten endå tristare.
Siri Helle
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
For dei fleste av oss har det vore ein god sommar for iskrem. Sjølv har eg ete minst éin kvar dag. Utan eit spor av dårleg samvit.
Nei, då har eg heller brukt kreftene på andre ting – som å finne god iskrem. Aller, aller høgst på ynskelista må eg nok òg innrømme at det står ein gelato alla nocciola – ein italiensk hasselnøttiskrem. For betre vert det ikkje.
Men sidan eg har halde meg i heimlandet, vart det ikkje nocciola denne sommaren. Derimot har eg sett annan iskrem som påstår seg å vere italiensk: Skilta som sel iskrem frå Il Primo – «laget etter italienske oppskrifter» – snublar eg i både på gater og ferjer, kioskar og kafeteriaer. Kva er dette, eigentleg, og kvifor er det med eitt overalt?
Falske nyhende
Det siste fyrst: Il Primo er overalt fordi dei nyleg har hamna i sortimentet til Asko Servering. Asko er grossisten til Norgesgruppen, som i tillegg til å levere varer til Spar, Kiwi, Meny og Joker, står for kring 70 prosent av dei grossiststyrte leveransane til den norske Horeca-marknaden. Er du ikkje berre inne her, men såpass godt inne at Asko har valt å marknadsføre deg, er du godt på veg inn i det issvoltne restaurant- og kaféterrenget.
Det er det nystarta selskapet One-Shot som sel Il Primo. Isen vert seld i kapslar som ein set inn i ei spesiell maskin, og vipps, så kjem det ferdig porsjonert is ut.
Eg vert ikkje veldig trygg av at selskapet på Facebook-sida si vel å dele ei sak frå «fake news»-nettstaden onlinenytt.com: Påstanden i tittelen «Dette er grunnen til at du burde spise is hver dag» syner på ingen måte å stemme. Artikkelen syner til ein studie dei hevdar finn at «kvinner som spiste en del melkeprodukter med naturlig fettinnhold per dag, som iskrem, gikk ned i vekt».
Når eg klikkar på lenka, finn eg ein omtale av ein studie som seier at dei som åt is kvar dag, gjekk mindre opp i vekt enn dei som ikkje gjorde det. Det er noko anna. Originalstudiet finn eg heller aldri.
Kvaliteten som kvarv
Italiensk is vert gjerne seld som gelato. Gelato er laga på mjølk, ikkje fløyte, og har lågare feittinnhald enn is.
No hevdar ikkje Il Primo at han er gelato – han er heller ikkje produsert i verken Italia eller Noreg, for den saks skuld, men i Nederland. Namnet syner nok til utval av smakar – og eit visst tankespinn i retning av ein viss kvalitet.
Nokon kvalitetsiskrem syner det seg likevel ikkje å vere. I yoghurtisen med mango- og pasjonsfrukt er innhaldet av pasjonsfrukt godt under 1 prosent. (Den eine prosenten som er oppgjeven på innhaldslista, inneheld konsentrat, vatn og sukker.) Og i staden for yoghurt er det nytta ein ferdigsøta yoghurtmasse med mellom anna stivelse og aroma. Sitron- og solbærsorbetane er av ein eller annan grunn tilsett gelatin, og er altså verken vegetariske eller veganske.
Eit lite pluss for jordbærisen, som faktisk inneheld 22 prosent jordbær og ingen aromastoff, bergar ikkje heilskapen: Skal vi forsvare å flytte frosen iskrem heilt frå Nederland til Noreg, bør han skilje seg monaleg mykje meir ut enn desse variantane gjer.
Kokke-knappen
«One-Shot sin geniale isdispenser gjør at du enkelt kan servere høy kvalitets iskrem, sorbet og frozen yoghurt til dine kunder», skriv Asko Servering på nettstaden sin.
Enkelt, ja. Berre å putte inn ein boks og trykke på ein knapp. Umogleg å få ei halv kule av det og det. Ingen krav til verken fagkunnskap eller forkunnskap hjå serveringspersonalet. Det einaste personalet treng å kunne, er den der knappetrykkinga – så enkelt at dei nokre stader rett og slett overlèt det til kunden. Og så må nokon kunne selje ting på Facebook. Sjølv om det dei sel, ikkje nødvendigvis er heilt sant.
Trist? Trist som iskremen du brukte dei siste feriepengane dine på, og som velta ut av kjeksa og ned på den brennande heite asfalten der han rann utover og vart borte. Trist som ein sommar utan is. Kanskje nesten endå tristare.
Siri Helle
Nokon kvalitets-iskrem syner det seg
likevel ikkje å vere.
Fleire artiklar
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB
Kva er alternativet til EØS-medlemskap?
Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.
Foto: Privat
Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid
«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
Foto: Hatem Khaled / NTB
Krasnik og eg
Dei som følger debatten, kan sjå to ulike haldningar til Israel og Palestina utfalde seg.