Innvikla sjølvutvikling
Tungemåla i verda viklar seg inn i kvarandre, og det er vel berre rett og rimeleg at vikla er kome til oss gjennom slik ihopvikling. Det tyske verbet wickeln (‘rulla, tulla, snurra’, av Wickel ‘rull, spole; hårrull; omslag’) har på eit tidspunkt rulla og tulla seg inn i norsk, truleg med dansk som mellomlekk. Me skulle kanskje tru at det vart mange forviklingar av slikt, men vandrande ord plar ikkje fløkja det til, jamvel om det kan verta ei viss varmeutvikling under topploket til dei som vil verja arveorda mot framande inntrengjarar.
Stoda er likevel litt innvikla, for her finst ikkje berre eitt vikla-verb, men (minst) tre. To av dei har vore lenge i målføra og er tekne med i Norsk Ordbog (1873) av Ivar Aasen og Nynorsk etymologisk ordbok (1919) av Alf Torp. Det eine er vikla med tydingane ‘skipla; vrida, forstuva’ (t.d. «vikla foten»), som truleg heng i hop med vika og er påverka av vrikka. Det andre er vikla med tydingane ‘vera ustø, tvika; vimsa; klussa’, som kan vera ei samstøyping av verba vigla og vika. Korkje Aasen eller Torp nemner det tyskætta vikla-verbet (‘surra, vinda’), truleg fordi ordet var lite nytta i målføra. Avvikling nemner dei heller ikkje.
Dei mest kjende og tidgjengde vikla-orda i dag må vera utvikla og utvikling. Me talar om samfunnsutvikling, fosterutvikling, røykutvikling og produktutvikling. Både folk, verksemder og andre saker kan vera i sterk utvikling, og dersom ei usemje er i ferd med å utvikla seg til væpna strid, gjeld det å fylgja utviklinga nøye. Me kan dessutan utvikla oss sjølve gjennom arbeid, trening og hopehav med andre. Det er rett nok ikkje so moro å diskutera språkutvikling med folk som har underutvikla sans for humor, men slike samrøder kan likevel verka utviklande.
Til liks med vikla er utvikla kome til oss frå tysk (auswickeln og entwickeln) gjennom dansk. Utvikla er det germanske motsvaret til latin evolvere, som rett og slett tyder ‘rulla (noko) ut’ (jf. volvo ‘eg rullar’). Utviklingslære er det same som evolusjonslære, men det tyder ikkje at all utvikling er evolusjon. Utvikling kan visa til skaping, vokster, mogning og endring av mange slag. Ungdom som er seint utvikla, kan fint utvikla nye idear, og jamvel hjå høgt utvikla kulturar kan det utvikla seg ein ukultur.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Tungemåla i verda viklar seg inn i kvarandre, og det er vel berre rett og rimeleg at vikla er kome til oss gjennom slik ihopvikling. Det tyske verbet wickeln (‘rulla, tulla, snurra’, av Wickel ‘rull, spole; hårrull; omslag’) har på eit tidspunkt rulla og tulla seg inn i norsk, truleg med dansk som mellomlekk. Me skulle kanskje tru at det vart mange forviklingar av slikt, men vandrande ord plar ikkje fløkja det til, jamvel om det kan verta ei viss varmeutvikling under topploket til dei som vil verja arveorda mot framande inntrengjarar.
Stoda er likevel litt innvikla, for her finst ikkje berre eitt vikla-verb, men (minst) tre. To av dei har vore lenge i målføra og er tekne med i Norsk Ordbog (1873) av Ivar Aasen og Nynorsk etymologisk ordbok (1919) av Alf Torp. Det eine er vikla med tydingane ‘skipla; vrida, forstuva’ (t.d. «vikla foten»), som truleg heng i hop med vika og er påverka av vrikka. Det andre er vikla med tydingane ‘vera ustø, tvika; vimsa; klussa’, som kan vera ei samstøyping av verba vigla og vika. Korkje Aasen eller Torp nemner det tyskætta vikla-verbet (‘surra, vinda’), truleg fordi ordet var lite nytta i målføra. Avvikling nemner dei heller ikkje.
Dei mest kjende og tidgjengde vikla-orda i dag må vera utvikla og utvikling. Me talar om samfunnsutvikling, fosterutvikling, røykutvikling og produktutvikling. Både folk, verksemder og andre saker kan vera i sterk utvikling, og dersom ei usemje er i ferd med å utvikla seg til væpna strid, gjeld det å fylgja utviklinga nøye. Me kan dessutan utvikla oss sjølve gjennom arbeid, trening og hopehav med andre. Det er rett nok ikkje so moro å diskutera språkutvikling med folk som har underutvikla sans for humor, men slike samrøder kan likevel verka utviklande.
Til liks med vikla er utvikla kome til oss frå tysk (auswickeln og entwickeln) gjennom dansk. Utvikla er det germanske motsvaret til latin evolvere, som rett og slett tyder ‘rulla (noko) ut’ (jf. volvo ‘eg rullar’). Utviklingslære er det same som evolusjonslære, men det tyder ikkje at all utvikling er evolusjon. Utvikling kan visa til skaping, vokster, mogning og endring av mange slag. Ungdom som er seint utvikla, kan fint utvikla nye idear, og jamvel hjå høgt utvikla kulturar kan det utvikla seg ein ukultur.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.