Ikkje arbeidsfør
Verdsklassespelaren Beljavskij freista konkurrera på den opne marknaden mot rugbyspelarane i Lviv.
Foto: Wikimedia Commons
Den mest fanatiske sjakkspelaren verda har sett, Viktor Kortsjnoj (1931–2016), kjend frå hatduellane mot verdsmeister Karpov, hadde ein augneblink med sjølvinnsikt: «Å vera profesjonell sjakkspelar er eit merkeleg val for eit vakse menneske. Vi lever i ei imaginær verd, der vi berre ser 64 felt i svart og kvitt.»
Bobby Fischer sa det slik: «Kvifor spelar eg sjakk? Av di eg ikkje vil arbeida.» Den engelske verdsklassespelaren Michael Adams sa det same tretti år seinare: «Det beste med å vera sjakkspelar er at ein aldri må gå på jobb.»
I Sovjetunion var det ikkje noko problem: Sjakken var ein yrkesveg, ikkje berre så god som nokon annan, men betre enn alternativa. Men med oppløysinga av unionen i 1991 miste sjakkbohemane den faste løna si. Ei gruppe ukrainske stormeistrar med Aleksandr Beljavskij i spissen freista lukka i den nye turistbusinessen i Lviv. Dei konkurrerte med ein gjeng rugbyspelarar om å lokka utanlandske turistar med på ekskursjonar og museum. «Det kan godt henda de er geniale,» sa ein av rugbyspelarane til sjakkbohemane, «men no får vi sjå om de kan arbeida med menneske i den verkelege verda.» Rugbyspelarane vann suverent og vart millionærar, medan sjakkspelarane vende attende til sjakken. Beljavskij sette om ikkje anna ein rekord på sjakkbrettet: Han har vunne mot ni ulike verdsmeistrar.
For eit par år sidan skreiv den amerikanske sjakkbohemen Greg Shahade, rangert som om lag nummer 1000 i verda, ein artikkel med overskrifta: «Eg er 38 år gamal og har aldri hatt ein vanleg jobb.» Shahade lever på foreldra og gjev privatundervisning 4–5 timer i veka, om det er heilt naudsynt. For nokre år sidan kunna han, som mange andre sjakkbohemar, tena litt pengar på nettpoker, men no er pokernivået på internett for høgt i Asia og Aust-Europa til at det er mogleg.
Berre dei 30–40 beste spelarane i verda kan leva godt av å spela sjakk. Den nederlandske stormeisteren Erik van den Doel var i same situasjon som Shahade, men ville gjera ein ærleg freistnad: Han skulle ta arbeid som postbod. Det vart ikkje nokon stor suksess, då han ikkje makta manøvrera sykkelen med postveska. Han vende attende til sjakken.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Den mest fanatiske sjakkspelaren verda har sett, Viktor Kortsjnoj (1931–2016), kjend frå hatduellane mot verdsmeister Karpov, hadde ein augneblink med sjølvinnsikt: «Å vera profesjonell sjakkspelar er eit merkeleg val for eit vakse menneske. Vi lever i ei imaginær verd, der vi berre ser 64 felt i svart og kvitt.»
Bobby Fischer sa det slik: «Kvifor spelar eg sjakk? Av di eg ikkje vil arbeida.» Den engelske verdsklassespelaren Michael Adams sa det same tretti år seinare: «Det beste med å vera sjakkspelar er at ein aldri må gå på jobb.»
I Sovjetunion var det ikkje noko problem: Sjakken var ein yrkesveg, ikkje berre så god som nokon annan, men betre enn alternativa. Men med oppløysinga av unionen i 1991 miste sjakkbohemane den faste løna si. Ei gruppe ukrainske stormeistrar med Aleksandr Beljavskij i spissen freista lukka i den nye turistbusinessen i Lviv. Dei konkurrerte med ein gjeng rugbyspelarar om å lokka utanlandske turistar med på ekskursjonar og museum. «Det kan godt henda de er geniale,» sa ein av rugbyspelarane til sjakkbohemane, «men no får vi sjå om de kan arbeida med menneske i den verkelege verda.» Rugbyspelarane vann suverent og vart millionærar, medan sjakkspelarane vende attende til sjakken. Beljavskij sette om ikkje anna ein rekord på sjakkbrettet: Han har vunne mot ni ulike verdsmeistrar.
For eit par år sidan skreiv den amerikanske sjakkbohemen Greg Shahade, rangert som om lag nummer 1000 i verda, ein artikkel med overskrifta: «Eg er 38 år gamal og har aldri hatt ein vanleg jobb.» Shahade lever på foreldra og gjev privatundervisning 4–5 timer i veka, om det er heilt naudsynt. For nokre år sidan kunna han, som mange andre sjakkbohemar, tena litt pengar på nettpoker, men no er pokernivået på internett for høgt i Asia og Aust-Europa til at det er mogleg.
Berre dei 30–40 beste spelarane i verda kan leva godt av å spela sjakk. Den nederlandske stormeisteren Erik van den Doel var i same situasjon som Shahade, men ville gjera ein ærleg freistnad: Han skulle ta arbeid som postbod. Det vart ikkje nokon stor suksess, då han ikkje makta manøvrera sykkelen med postveska. Han vende attende til sjakken.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?