JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kunnskap

I full sving

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2357
20180518
2357
20180518

Hårnålssvingar kan setja fantasien i sving, men me lyt hugsa å svinga på rattet òg. Dessutan er det viktig at me ikkje sit og svingar begeret medan me køyrer, for me er ikkje gode sjåførar når me er på ein sving (jf. vera på ein snurr). Om me køyrer begersvingande inn i ein ulukkessving og prøver å kutta svingen, kan det gå retteleg gale.

Svinging er ikkje farleg i seg sjølv. Grunntydinga til svinga er ‘røra (seg) att og fram’, men me kan òg bruka det om å føra noko i boge («svinga sverdet»), slengja («svinga seg frå grein til grein»), dreia eller snu («svinga rundt neset»), dansa, spela og vera prega av rytmisk intensitet («det svingar»). Til liks med svensk svinga og dansk svinge er vårt svinga lånt frå lågtysk swingen. Andre former av dette germanske verbet er engelsk swing og tysk schwingen. Opphavleg var swingen/svinga eit sterkt verb, og fortidsforma svang finst i nokre målføre. Folk kan òg seia at dei har svungi eller svøngi.

Svinga viser støtt til ei rørsle av noko slag. Når prisane, pendelen eller folkemeininga svingar, og når det er store temperatursvingingar, er det ikkje nett tale om stillstand. Dessutan er det krevjande å svinga mellom von og vonløyse og vera plaga med humørsvingingar. Sidan svinging inneber rørsle, er det meir eller mindre umogleg å «vera i full sving» med å slappa av. Den som er i full sving, plar røra seg mykje og snøgt, og når me svingar innom eller oppom nokon, er det gjerne tale om ei stutt vitjing eller eit ærend som er snøgt unnagjort. Men det kan verta for mykje av det gode: Stundom går det for fort i svingane – og mange har mislukkast med å hoppa av i svingen.

Den som ikkje heng med i svingane, kan heller ta seg ein svingom eller gå ein sving (ein liten tur), til dømes gjennom ei svingdør og opp ei svingtrapp. Eller du kan halda deg nede på bakken, kleda deg i ein innsvinga kjole og ta innersvingen på nokon i ein U-sving. Me kan òg bruka svinga om å verta heva til eit høgare nivå: «Dei svinga seg opp til velstand.» «Marknaden fekk eit oppsving.» Men det svingar snøgt, og i dårlege tider er det lett å setja seg ned og stura. Då kan det henda at nokon svingar svepa eller pisken (kjem med kraftig kritikk) og rundar det heile av med eit strengt bod: «Ta deg saman, for svingande!»

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.

E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Hårnålssvingar kan setja fantasien i sving, men me lyt hugsa å svinga på rattet òg. Dessutan er det viktig at me ikkje sit og svingar begeret medan me køyrer, for me er ikkje gode sjåførar når me er på ein sving (jf. vera på ein snurr). Om me køyrer begersvingande inn i ein ulukkessving og prøver å kutta svingen, kan det gå retteleg gale.

Svinging er ikkje farleg i seg sjølv. Grunntydinga til svinga er ‘røra (seg) att og fram’, men me kan òg bruka det om å føra noko i boge («svinga sverdet»), slengja («svinga seg frå grein til grein»), dreia eller snu («svinga rundt neset»), dansa, spela og vera prega av rytmisk intensitet («det svingar»). Til liks med svensk svinga og dansk svinge er vårt svinga lånt frå lågtysk swingen. Andre former av dette germanske verbet er engelsk swing og tysk schwingen. Opphavleg var swingen/svinga eit sterkt verb, og fortidsforma svang finst i nokre målføre. Folk kan òg seia at dei har svungi eller svøngi.

Svinga viser støtt til ei rørsle av noko slag. Når prisane, pendelen eller folkemeininga svingar, og når det er store temperatursvingingar, er det ikkje nett tale om stillstand. Dessutan er det krevjande å svinga mellom von og vonløyse og vera plaga med humørsvingingar. Sidan svinging inneber rørsle, er det meir eller mindre umogleg å «vera i full sving» med å slappa av. Den som er i full sving, plar røra seg mykje og snøgt, og når me svingar innom eller oppom nokon, er det gjerne tale om ei stutt vitjing eller eit ærend som er snøgt unnagjort. Men det kan verta for mykje av det gode: Stundom går det for fort i svingane – og mange har mislukkast med å hoppa av i svingen.

Den som ikkje heng med i svingane, kan heller ta seg ein svingom eller gå ein sving (ein liten tur), til dømes gjennom ei svingdør og opp ei svingtrapp. Eller du kan halda deg nede på bakken, kleda deg i ein innsvinga kjole og ta innersvingen på nokon i ein U-sving. Me kan òg bruka svinga om å verta heva til eit høgare nivå: «Dei svinga seg opp til velstand.» «Marknaden fekk eit oppsving.» Men det svingar snøgt, og i dårlege tider er det lett å setja seg ned og stura. Då kan det henda at nokon svingar svepa eller pisken (kjem med kraftig kritikk) og rundar det heile av med eit strengt bod: «Ta deg saman, for svingande!»

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.

E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Emneknaggar

Fleire artiklar

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Foto: Samuel Hess

MusikkMeldingar
Øyvind Vågnes

Mindre er meir

Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Foto: Laurent le Crabe

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Oppussinga

Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.

Det er tradisjon for at reisande pyntar opp kupeane sine på Doguekspressen.

Det er tradisjon for at reisande pyntar opp kupeane sine på Doguekspressen.

ReportasjeFeature

Doguekspressen

ANATOLIA: Sett frå ein togkupé midt inne i landet blir Tyrkia ubegripeleg.

Ida Lødemel Tvedt
Det er tradisjon for at reisande pyntar opp kupeane sine på Doguekspressen.

Det er tradisjon for at reisande pyntar opp kupeane sine på Doguekspressen.

ReportasjeFeature

Doguekspressen

ANATOLIA: Sett frå ein togkupé midt inne i landet blir Tyrkia ubegripeleg.

Ida Lødemel Tvedt

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis