I eigne rekkjer
Mange av oss har lært at me skal rekkja fram handa når me møter nye folk, og når me har halde på slik i ei årrekkje, kan det vera vanskeleg å venja seg av med det. Å rekkja tunge er derimot usømeleg og noko me helst ikkje skal gjera, i alle fall ikkje når ei farsott er ute og rekkjer (her: ‘går på måfå, fer frå stad til stad’).
Det knyter seg ei rekkje spørsmål til verbet rekkja og substantivet rekkje. Når me rekkjer faret etter desse orda, ser me at dei truleg er i ætt med adjektivet rak. Det rimar bra, for me nyttar ofte rekkja i tydinga ‘strekkja opp, ut eller fram, spenna, retta’. Men korleis er tilhøvet mellom rekkja og rekka (‘nå; strekka til, vera nok; vara’)? Til skilnad frå rekkja har rekka sterk bøying (rakk–rokke), og somme ordbøker seier at rekka truleg kjem av norrønt hrøkkva (‘rukkast; krypa i hop; fara unna’, sterkt verb), medan rekkja kjem av norrønt rekja (‘strekkja ut; røkja etter; greia ut, seia fram’, lint verb). Tydingsendringa til rekka, frå ‘krypa i hop’ til ‘strekka til’, kjem venteleg av påverknad frå lågtysk recken.
Å rekkja kan vera ei heilt vanleg, lekamleg rørsle, som når me rekkjer opp handa, rekkjer nokon eit fat eller rekkjer skinn (‘strekkjer og skrapar (barka) skinn’). Me kan òg overrekkja eitkvart. Hendene spelar dessutan hovudrolla når me rekkjer opp noko me har strikka eller hekla, og me kan jamvel nytta rekkja om hår: «Ho rekkjer opp flettene.» So har me ei rad biletlege tydingar. Me kan bruka rekkja om å fortelja noko (utan atterhald), å finna eller fylgja spor etter nokon og å fylgja ei rekkje (av hendingar, tankar, folk e.l.) attover: «Han rekkjer utor seg alt han veit.» «Dei har rekt vegen etter henne.» «Det er ein lang tråd å rekkja» (d.e. ei lang hendingsrekkje å fylgja attover).
Substantivet rekkje brukar me i fyrste rekkje om rader eller liner, og det finst ei rekkje slike rekkjer, jamfør desse orda, som står i vilkårleg rekkjefylgd: fjellrekkje, kongerekkje, årsaksrekkje, knaggrekkje, tipperekkje og tankerekkje. Ei husrekkje er noko anna enn eit rekkjehus, og ei talrekkje er noko anna enn eit rekkjetal (‘ordenstal’). Det rekkje-ordet som tyder ‘reling; (smal) trestong’ (jf. «kasta noko over rekkja»), kjem visst frå lågtysk. Rekkverk høyrer i hop med dette rekkje-ordet.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Mange av oss har lært at me skal rekkja fram handa når me møter nye folk, og når me har halde på slik i ei årrekkje, kan det vera vanskeleg å venja seg av med det. Å rekkja tunge er derimot usømeleg og noko me helst ikkje skal gjera, i alle fall ikkje når ei farsott er ute og rekkjer (her: ‘går på måfå, fer frå stad til stad’).
Det knyter seg ei rekkje spørsmål til verbet rekkja og substantivet rekkje. Når me rekkjer faret etter desse orda, ser me at dei truleg er i ætt med adjektivet rak. Det rimar bra, for me nyttar ofte rekkja i tydinga ‘strekkja opp, ut eller fram, spenna, retta’. Men korleis er tilhøvet mellom rekkja og rekka (‘nå; strekka til, vera nok; vara’)? Til skilnad frå rekkja har rekka sterk bøying (rakk–rokke), og somme ordbøker seier at rekka truleg kjem av norrønt hrøkkva (‘rukkast; krypa i hop; fara unna’, sterkt verb), medan rekkja kjem av norrønt rekja (‘strekkja ut; røkja etter; greia ut, seia fram’, lint verb). Tydingsendringa til rekka, frå ‘krypa i hop’ til ‘strekka til’, kjem venteleg av påverknad frå lågtysk recken.
Å rekkja kan vera ei heilt vanleg, lekamleg rørsle, som når me rekkjer opp handa, rekkjer nokon eit fat eller rekkjer skinn (‘strekkjer og skrapar (barka) skinn’). Me kan òg overrekkja eitkvart. Hendene spelar dessutan hovudrolla når me rekkjer opp noko me har strikka eller hekla, og me kan jamvel nytta rekkja om hår: «Ho rekkjer opp flettene.» So har me ei rad biletlege tydingar. Me kan bruka rekkja om å fortelja noko (utan atterhald), å finna eller fylgja spor etter nokon og å fylgja ei rekkje (av hendingar, tankar, folk e.l.) attover: «Han rekkjer utor seg alt han veit.» «Dei har rekt vegen etter henne.» «Det er ein lang tråd å rekkja» (d.e. ei lang hendingsrekkje å fylgja attover).
Substantivet rekkje brukar me i fyrste rekkje om rader eller liner, og det finst ei rekkje slike rekkjer, jamfør desse orda, som står i vilkårleg rekkjefylgd: fjellrekkje, kongerekkje, årsaksrekkje, knaggrekkje, tipperekkje og tankerekkje. Ei husrekkje er noko anna enn eit rekkjehus, og ei talrekkje er noko anna enn eit rekkjetal (‘ordenstal’). Det rekkje-ordet som tyder ‘reling; (smal) trestong’ (jf. «kasta noko over rekkja»), kjem visst frå lågtysk. Rekkverk høyrer i hop med dette rekkje-ordet.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Nicolas Leirtrø, Øyvind Leite og Amund Storløkken Åse utgjer trioen med namnet I Like to Sleep.
Foto: Sigrid Erdal
Spanande klangunivers
I Like to Sleep har laga ei mangfaldig plate.
Isbilar er ikkje noko nytt, men heller ikkje nokon garanti for kvalitet.
Foto via Wikimedia Commons
Isbilen spelar høgt, men taper på kvalitet.
Kor mykje vatn er det eigentleg mogleg å ha i ein iskrem og framleis få han til å likne ein fløyteis?