Hjulbeint med støttehjul
Hjula tek oss snøgt fram. Bilar og bussar har framhjul og bakhjul og kanskje eit reservehjul attpå. Tog køyrer òg på hjul, og vanlege fly er ubrukelege utan landingshjul. På vatnet er det ikkje like naudsynt med hjul, men nokre av oss har reist med hjulbåt eller hjuldampar. Rokkehjulet er det derimot ikkje so lett å køyra med. Og som ordtaket seier: «Ein køyrer betre på to hjul enn på eitt.»
Hjul er eit kulturord, dei kallar: Det er eit «innlånt ord for eit (nytt) tilhøve el ein (ny) ting av kulturell art som blir spreidd over landegrensene» (Norsk Ordbok). Dei etymologiske hjulspora går langt attende: Ordet hjul skal koma av ei indoeuropeisk rot med tydinga ‘røra seg, dreia’. I germanske mål har ordet mestsom kløyvt seg i to hovudformer, og båe finst i norsk. Den eine forma er hjul (jf. norrønt, islandsk og færøysk hjól, dansk og svensk hjul), den andre er kvel (jf. norrønt hvel/hvél, islandsk hvel, færøysk hvæl, engelsk wheel, nederlandsk wiel). Norrønt hjól og hvel hadde dei same tydingane og vart nytta om einannan. Til dømes vart båe nytta om hjul som pine- og avrettingsreiskap (jf. «verta lagd på stegl og hjul»). I dag vert kvel helst nytta om hjul laga av ei heil skive (t.d. ein trekubbe), utan eiker.
Ei vogn trillar best på fire hjul, so det er leitt å kjenna seg som femte hjulet på vogna. Bilar køyrer òg best på fire hjul, men det hender visst at nokre går på to hjul i svingane, og slikt er beint fram farleg – i alle fall om føraren misser styringa og det kjem ein hjullastar midt imot. Å liggja på hjul (‘køyra, springa, lura like bak’) skal òg vera mogleg, men det er nok tryggare å sykla på trehjulssykkel i tunet eller slå hjul på plenen. Eller kva med å prøva pariserhjulet, lukkehjulet eller hjulvispen?
Tannhjulet (t.d. på hjulvispen) og drivhjulet gjer eit viktig arbeid. Om dei stoggar, stoggar det heile. Nokre meiner at me alle er småe hjul i samfunnsmaskineriet. Det inneber at me alle må hjelpa til med å få hjula til å gå rundt, og dinest må me prøva å halda hjula i gang. Det største og viktigaste hjulet sviv over oss: Folk har lenge tenkt på solskiva som eit hjul. Ein hjulkross er soleis det same som ein solkross. Tidshjulet greier kanskje å rulla utan solhjulet, men livshjulet rullar best når sola er med.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Hjula tek oss snøgt fram. Bilar og bussar har framhjul og bakhjul og kanskje eit reservehjul attpå. Tog køyrer òg på hjul, og vanlege fly er ubrukelege utan landingshjul. På vatnet er det ikkje like naudsynt med hjul, men nokre av oss har reist med hjulbåt eller hjuldampar. Rokkehjulet er det derimot ikkje so lett å køyra med. Og som ordtaket seier: «Ein køyrer betre på to hjul enn på eitt.»
Hjul er eit kulturord, dei kallar: Det er eit «innlånt ord for eit (nytt) tilhøve el ein (ny) ting av kulturell art som blir spreidd over landegrensene» (Norsk Ordbok). Dei etymologiske hjulspora går langt attende: Ordet hjul skal koma av ei indoeuropeisk rot med tydinga ‘røra seg, dreia’. I germanske mål har ordet mestsom kløyvt seg i to hovudformer, og båe finst i norsk. Den eine forma er hjul (jf. norrønt, islandsk og færøysk hjól, dansk og svensk hjul), den andre er kvel (jf. norrønt hvel/hvél, islandsk hvel, færøysk hvæl, engelsk wheel, nederlandsk wiel). Norrønt hjól og hvel hadde dei same tydingane og vart nytta om einannan. Til dømes vart båe nytta om hjul som pine- og avrettingsreiskap (jf. «verta lagd på stegl og hjul»). I dag vert kvel helst nytta om hjul laga av ei heil skive (t.d. ein trekubbe), utan eiker.
Ei vogn trillar best på fire hjul, so det er leitt å kjenna seg som femte hjulet på vogna. Bilar køyrer òg best på fire hjul, men det hender visst at nokre går på to hjul i svingane, og slikt er beint fram farleg – i alle fall om føraren misser styringa og det kjem ein hjullastar midt imot. Å liggja på hjul (‘køyra, springa, lura like bak’) skal òg vera mogleg, men det er nok tryggare å sykla på trehjulssykkel i tunet eller slå hjul på plenen. Eller kva med å prøva pariserhjulet, lukkehjulet eller hjulvispen?
Tannhjulet (t.d. på hjulvispen) og drivhjulet gjer eit viktig arbeid. Om dei stoggar, stoggar det heile. Nokre meiner at me alle er småe hjul i samfunnsmaskineriet. Det inneber at me alle må hjelpa til med å få hjula til å gå rundt, og dinest må me prøva å halda hjula i gang. Det største og viktigaste hjulet sviv over oss: Folk har lenge tenkt på solskiva som eit hjul. Ein hjulkross er soleis det same som ein solkross. Tidshjulet greier kanskje å rulla utan solhjulet, men livshjulet rullar best når sola er med.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.