JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kunnskap

Heimsøkt av søksmål

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2358
20200320
2358
20200320

No om dagen gjeld det å ikkje vera nærsøken og åtsøken (‘nærgåande, innpåsliten; plagsam’). Dei som rører seg ute, skal helst ikkje søkja saman, og dei som bur i lag med andre folk, skal helst ikkje gå dei på nervane. Nokre lurer på om dei skal søkja dokter, men her skal me nøya oss med å undersøkja søkja.

Søkja er eit arveord som mellom anna har desse formene: dansk søge, svensk söka, islandsk sækja, nederlandsk zoeken, tysk suchen og engelsk seek. (Engelsk search kjem frå gamalfransk.) Ordet hadde i utgangspunktet uregelrett form i fortid (jf. norrønt sótti) og har det framleis i engelsk (sought). I mange andre mål har verbet fått regelrett bøying – som norsk søkte – etter mønster frå andre linne verb. Opphavet til ordet er noko uvisst, men nokre meiner at ordet fyrst kan ha vorte nytta om (den oppsporande) snusinga til jakthundar.

Slik sett er det heilt rimeleg at me ofte brukar søkja i tydingane ‘leita etter, prøva å finna, trå etter’. Me kan søkja råd og trøyst, me kan søkja etter informasjon på nettet (jf. søkjemotor), og me kan søkja Gud. Nokre søkjer lukka. Dei som har ei søkjande sjel, søkjer som regel sanninga framfor materiell velstand. Andre søkjer makt, ære og rikdom, men hugs: «Den som søkjer æra minst, får henne helst.» Det kan vera leitt for ettersøkte folk å koma i søkjeljoset, men stundom treng me at folk prøver å finna oss: «Hjelpemannskap har søkt etter det bortkomne fylgjet i heile natt.»

Me kan bruka søkja om ei rad andre saker òg, til dømes det å gjeva seg i veg til ein stad eller eit lag («søkja livd», «søkja kyrkje», «søkja ting»), gå til sak mot nokon (jf. saksøkja, søksmål) og (skriftleg) oppmoda om å få noko («søkja på ei stilling», «søkja asyl», «søkja om løyve», jf. søknad, søknadsskjema). Me kan dessutan bruka søkja om hundar som flyg etter vilt («Hunden søkjer elgen», jf. òg kommandoen «Søk!»), og om plaging i det heile: «Kyrne søkjer hunden.» Heimsøkja har grunntydinga ‘vitja, gjesta’ og er slik sett synonym til lånordet besøkja, men me nyttar det som oftast om utriveleg saker: «Landet vart heimsøkt av uår og svolt.» Her finst elles samansette og innlånte ord som oppsøkja, undersøkja og forsøkja. Nokre meiner at det er søkt å søkja etter avløysarord, andre meiner det motsette.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.

E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

No om dagen gjeld det å ikkje vera nærsøken og åtsøken (‘nærgåande, innpåsliten; plagsam’). Dei som rører seg ute, skal helst ikkje søkja saman, og dei som bur i lag med andre folk, skal helst ikkje gå dei på nervane. Nokre lurer på om dei skal søkja dokter, men her skal me nøya oss med å undersøkja søkja.

Søkja er eit arveord som mellom anna har desse formene: dansk søge, svensk söka, islandsk sækja, nederlandsk zoeken, tysk suchen og engelsk seek. (Engelsk search kjem frå gamalfransk.) Ordet hadde i utgangspunktet uregelrett form i fortid (jf. norrønt sótti) og har det framleis i engelsk (sought). I mange andre mål har verbet fått regelrett bøying – som norsk søkte – etter mønster frå andre linne verb. Opphavet til ordet er noko uvisst, men nokre meiner at ordet fyrst kan ha vorte nytta om (den oppsporande) snusinga til jakthundar.

Slik sett er det heilt rimeleg at me ofte brukar søkja i tydingane ‘leita etter, prøva å finna, trå etter’. Me kan søkja råd og trøyst, me kan søkja etter informasjon på nettet (jf. søkjemotor), og me kan søkja Gud. Nokre søkjer lukka. Dei som har ei søkjande sjel, søkjer som regel sanninga framfor materiell velstand. Andre søkjer makt, ære og rikdom, men hugs: «Den som søkjer æra minst, får henne helst.» Det kan vera leitt for ettersøkte folk å koma i søkjeljoset, men stundom treng me at folk prøver å finna oss: «Hjelpemannskap har søkt etter det bortkomne fylgjet i heile natt.»

Me kan bruka søkja om ei rad andre saker òg, til dømes det å gjeva seg i veg til ein stad eller eit lag («søkja livd», «søkja kyrkje», «søkja ting»), gå til sak mot nokon (jf. saksøkja, søksmål) og (skriftleg) oppmoda om å få noko («søkja på ei stilling», «søkja asyl», «søkja om løyve», jf. søknad, søknadsskjema). Me kan dessutan bruka søkja om hundar som flyg etter vilt («Hunden søkjer elgen», jf. òg kommandoen «Søk!»), og om plaging i det heile: «Kyrne søkjer hunden.» Heimsøkja har grunntydinga ‘vitja, gjesta’ og er slik sett synonym til lånordet besøkja, men me nyttar det som oftast om utriveleg saker: «Landet vart heimsøkt av uår og svolt.» Her finst elles samansette og innlånte ord som oppsøkja, undersøkja og forsøkja. Nokre meiner at det er søkt å søkja etter avløysarord, andre meiner det motsette.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.

E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Emneknaggar

Fleire artiklar

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Samfunn
Eva Aalberg Undheim

Eit spørsmål om kontroll

I rapport etter rapport kritiserer Riksrevisjonen statlege institusjonar for feil og manglar. Men kva kjem det eigentleg ut av kritikken?

Odd Nordstoga slo gjennom som soloartist i 2004. No har han skrive sjølvbiografi.

Odd Nordstoga slo gjennom som soloartist i 2004. No har han skrive sjølvbiografi.

Foto: Samlaget

BokMeldingar
ArildBye

Ein av oss

Odd Nordstoga skriv tankefullt om livet, ut frå rolla som folkekjær artist.

Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Foto: Mandel Ngan / AFP / NTB

IntervjuSamfunn
Christiane Jordheim Larsen

Nato-toppen som sa det han tenkte

Stian Jenssen fekk kritikk då han som stabssjef i Nato skisserte ei fredsløysing der Ukraina gjev opp territorium i byte mot Nato-medlemskap. – På eit tidspunkt må ein ta innover seg situasjonen på bakken, seier han.

Feature

Greske byggjeklossar

Eg dreg til Kreta og lærer om skilnaden på tyske og britiske turistar.

May Linn Clement
Feature

Greske byggjeklossar

Eg dreg til Kreta og lærer om skilnaden på tyske og britiske turistar.

May Linn Clement

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis