Heimsøkt av søksmål
No om dagen gjeld det å ikkje vera nærsøken og åtsøken (‘nærgåande, innpåsliten; plagsam’). Dei som rører seg ute, skal helst ikkje søkja saman, og dei som bur i lag med andre folk, skal helst ikkje gå dei på nervane. Nokre lurer på om dei skal søkja dokter, men her skal me nøya oss med å undersøkja søkja.
Søkja er eit arveord som mellom anna har desse formene: dansk søge, svensk söka, islandsk sækja, nederlandsk zoeken, tysk suchen og engelsk seek. (Engelsk search kjem frå gamalfransk.) Ordet hadde i utgangspunktet uregelrett form i fortid (jf. norrønt sótti) og har det framleis i engelsk (sought). I mange andre mål har verbet fått regelrett bøying – som norsk søkte – etter mønster frå andre linne verb. Opphavet til ordet er noko uvisst, men nokre meiner at ordet fyrst kan ha vorte nytta om (den oppsporande) snusinga til jakthundar.
Slik sett er det heilt rimeleg at me ofte brukar søkja i tydingane ‘leita etter, prøva å finna, trå etter’. Me kan søkja råd og trøyst, me kan søkja etter informasjon på nettet (jf. søkjemotor), og me kan søkja Gud. Nokre søkjer lukka. Dei som har ei søkjande sjel, søkjer som regel sanninga framfor materiell velstand. Andre søkjer makt, ære og rikdom, men hugs: «Den som søkjer æra minst, får henne helst.» Det kan vera leitt for ettersøkte folk å koma i søkjeljoset, men stundom treng me at folk prøver å finna oss: «Hjelpemannskap har søkt etter det bortkomne fylgjet i heile natt.»
Me kan bruka søkja om ei rad andre saker òg, til dømes det å gjeva seg i veg til ein stad eller eit lag («søkja livd», «søkja kyrkje», «søkja ting»), gå til sak mot nokon (jf. saksøkja, søksmål) og (skriftleg) oppmoda om å få noko («søkja på ei stilling», «søkja asyl», «søkja om løyve», jf. søknad, søknadsskjema). Me kan dessutan bruka søkja om hundar som flyg etter vilt («Hunden søkjer elgen», jf. òg kommandoen «Søk!»), og om plaging i det heile: «Kyrne søkjer hunden.» Heimsøkja har grunntydinga ‘vitja, gjesta’ og er slik sett synonym til lånordet besøkja, men me nyttar det som oftast om utriveleg saker: «Landet vart heimsøkt av uår og svolt.» Her finst elles samansette og innlånte ord som oppsøkja, undersøkja og forsøkja. Nokre meiner at det er søkt å søkja etter avløysarord, andre meiner det motsette.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
No om dagen gjeld det å ikkje vera nærsøken og åtsøken (‘nærgåande, innpåsliten; plagsam’). Dei som rører seg ute, skal helst ikkje søkja saman, og dei som bur i lag med andre folk, skal helst ikkje gå dei på nervane. Nokre lurer på om dei skal søkja dokter, men her skal me nøya oss med å undersøkja søkja.
Søkja er eit arveord som mellom anna har desse formene: dansk søge, svensk söka, islandsk sækja, nederlandsk zoeken, tysk suchen og engelsk seek. (Engelsk search kjem frå gamalfransk.) Ordet hadde i utgangspunktet uregelrett form i fortid (jf. norrønt sótti) og har det framleis i engelsk (sought). I mange andre mål har verbet fått regelrett bøying – som norsk søkte – etter mønster frå andre linne verb. Opphavet til ordet er noko uvisst, men nokre meiner at ordet fyrst kan ha vorte nytta om (den oppsporande) snusinga til jakthundar.
Slik sett er det heilt rimeleg at me ofte brukar søkja i tydingane ‘leita etter, prøva å finna, trå etter’. Me kan søkja råd og trøyst, me kan søkja etter informasjon på nettet (jf. søkjemotor), og me kan søkja Gud. Nokre søkjer lukka. Dei som har ei søkjande sjel, søkjer som regel sanninga framfor materiell velstand. Andre søkjer makt, ære og rikdom, men hugs: «Den som søkjer æra minst, får henne helst.» Det kan vera leitt for ettersøkte folk å koma i søkjeljoset, men stundom treng me at folk prøver å finna oss: «Hjelpemannskap har søkt etter det bortkomne fylgjet i heile natt.»
Me kan bruka søkja om ei rad andre saker òg, til dømes det å gjeva seg i veg til ein stad eller eit lag («søkja livd», «søkja kyrkje», «søkja ting»), gå til sak mot nokon (jf. saksøkja, søksmål) og (skriftleg) oppmoda om å få noko («søkja på ei stilling», «søkja asyl», «søkja om løyve», jf. søknad, søknadsskjema). Me kan dessutan bruka søkja om hundar som flyg etter vilt («Hunden søkjer elgen», jf. òg kommandoen «Søk!»), og om plaging i det heile: «Kyrne søkjer hunden.» Heimsøkja har grunntydinga ‘vitja, gjesta’ og er slik sett synonym til lånordet besøkja, men me nyttar det som oftast om utriveleg saker: «Landet vart heimsøkt av uår og svolt.» Her finst elles samansette og innlånte ord som oppsøkja, undersøkja og forsøkja. Nokre meiner at det er søkt å søkja etter avløysarord, andre meiner det motsette.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.
Foto: Maria Jemeljanova / Fide
«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.