JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kunnskap

Har vi han no?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Kven er «han» i sjakk? Carlsen, Kasparov eller nokon annan?

Kven er «han» i sjakk? Carlsen, Kasparov eller nokon annan?

Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Kven er «han» i sjakk? Carlsen, Kasparov eller nokon annan?

Kven er «han» i sjakk? Carlsen, Kasparov eller nokon annan?

Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

2253
20181207
2253
20181207

Denne retoriske tittelen nyttar eg om lag ein gong i året. Og svaret er alltid: ikkje heilt enno. Og kven er «han»? Carlsen, Kasparov eller nokon annan? Kor som er, det er tid for å gjera opp status etter verdsmeisterskapen i London, Carlsens fjerde VM-siger sidan 2013.

Magnus Carlsen har tidlegare svart «Kasparov» på spørsmålet om kven som er favorittspelaren hans. Før VM i haust overraska han alle med å svara «Alekhin». Då spørsmålet vart stilt under VM, fekk journalistane eit originalt svar dei kunne lika: «Meg sjølv – for 3–4 år sidan». Her vil eg presentera konkurrentane til Carlsen:

Emanuel Lasker. Det tyske universalgeniet (matematikar, filosof, bridgespelar) var verdsmeister i heile 27 år frå 1894, men det kunne gå ti år utan at han spela ein tittelkamp.

José Raúl Capablanca. Eit reint naturtalent, som Carlsen, men cubanaren vann berre éin VM-kamp, mot Lasker i 1921.

Aleksandr Alekhin. Russisk emigrant, genial i åtak på brettet, men alkoholisert og skandalisert utanfor brettet. Han er den einaste som har teke med seg tittelen i grava då han fekk eit kjøtbein i halsen i 1946.

Mikhail Botvinnik. Patriarken i sovjetisk sjakk skipa ein sjakkskule som endra sjakken etter den andre verdskrigen. Han var verdsmeister i totalt 13 år, men miste tittelen tre gonger og spela to uavgjorte VM-kampar.

Bobby Fischer. Amerikanaren slo den sovjetiske sjakkskulen på eiga hand, men han spela berre éin VM-kamp. Det mest imponerande var at han i VM-kvalifiseringa vann 20 parti på rad mot verdseliten utan ein einaste remis.

Anatolij Karpov. Då Fischer trekte seg, vart russaren suveren verdsmeister dei neste ti åra, men motstandaren var alltid den same: Viktor Kortsjnoj.

Garri Kasparov. Rebellen frå Baku var verdsmeister i 15 år og dominerte sjakkverda endå lenger med ein unik aggressivitet og karisma.

Ei rangering over dei beste i sjakkhistoria må vera subjektiv. Då eg rangerte dei 16 verdsmeistrane i kongerekkja frå 1886 til 2018 før VM, sette eg Kasparov fyrst med Carlsen på andreplass. Den same rangeringa av sjakkgenia gjennom 132 år hadde russiske verdsstjerner som Alekandr Grisjtsjuk og Peter Svidler. Carlsen er nærare no, men framleis nummer to.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Denne retoriske tittelen nyttar eg om lag ein gong i året. Og svaret er alltid: ikkje heilt enno. Og kven er «han»? Carlsen, Kasparov eller nokon annan? Kor som er, det er tid for å gjera opp status etter verdsmeisterskapen i London, Carlsens fjerde VM-siger sidan 2013.

Magnus Carlsen har tidlegare svart «Kasparov» på spørsmålet om kven som er favorittspelaren hans. Før VM i haust overraska han alle med å svara «Alekhin». Då spørsmålet vart stilt under VM, fekk journalistane eit originalt svar dei kunne lika: «Meg sjølv – for 3–4 år sidan». Her vil eg presentera konkurrentane til Carlsen:

Emanuel Lasker. Det tyske universalgeniet (matematikar, filosof, bridgespelar) var verdsmeister i heile 27 år frå 1894, men det kunne gå ti år utan at han spela ein tittelkamp.

José Raúl Capablanca. Eit reint naturtalent, som Carlsen, men cubanaren vann berre éin VM-kamp, mot Lasker i 1921.

Aleksandr Alekhin. Russisk emigrant, genial i åtak på brettet, men alkoholisert og skandalisert utanfor brettet. Han er den einaste som har teke med seg tittelen i grava då han fekk eit kjøtbein i halsen i 1946.

Mikhail Botvinnik. Patriarken i sovjetisk sjakk skipa ein sjakkskule som endra sjakken etter den andre verdskrigen. Han var verdsmeister i totalt 13 år, men miste tittelen tre gonger og spela to uavgjorte VM-kampar.

Bobby Fischer. Amerikanaren slo den sovjetiske sjakkskulen på eiga hand, men han spela berre éin VM-kamp. Det mest imponerande var at han i VM-kvalifiseringa vann 20 parti på rad mot verdseliten utan ein einaste remis.

Anatolij Karpov. Då Fischer trekte seg, vart russaren suveren verdsmeister dei neste ti åra, men motstandaren var alltid den same: Viktor Kortsjnoj.

Garri Kasparov. Rebellen frå Baku var verdsmeister i 15 år og dominerte sjakkverda endå lenger med ein unik aggressivitet og karisma.

Ei rangering over dei beste i sjakkhistoria må vera subjektiv. Då eg rangerte dei 16 verdsmeistrane i kongerekkja frå 1886 til 2018 før VM, sette eg Kasparov fyrst med Carlsen på andreplass. Den same rangeringa av sjakkgenia gjennom 132 år hadde russiske verdsstjerner som Alekandr Grisjtsjuk og Peter Svidler. Carlsen er nærare no, men framleis nummer to.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis