Hakk i hæl
Ordtaket seier at «d’er betre å verkja i hælen enn i hugen». Det tyder at det er betre å gå til foten verkjer enn å trega på at du ikkje gjekk langt nok. Me språkbrukarar kan fritt dikta vidare og laga nye og skjemtande utgåver av ordtaket, til dømes: «D’er betre å verkja i hælen enn å få ein stiletthæl på tåa.» Eller: «D’er betre å gå hakk i hæl enn å hakka i hælen.»
Det ubøyelege ordet hakk i «hakk i hæl» kjem av lågtysk hacke (‘hæl’). I eldre svensk finst seiemåten «i hack och häl», som seinare vart «hack i häl». Det er soleis ikkje tale om hakking i hælen, men merk at hakk ser ut til å vera i ætt med hakka og hake. «Hakk i hæl» skal i alle fall målbera at noko eller nokon kjem tett etter – kanskje so tett at du får hug til å hælsparka dei. Dersom du snur på hælen når nokon går i hælane på deg, kan det verta ein ublid samanstøyt. Same kva: Hæl (norr. hæll) er eit gamalt namn på den attarste delen av foten. I norrønt dukkar ordet opp i ei rad faste vendingar, til dømes «milli höfuds ok hæls» (d.e. ‘mellom hovud og hæl’), som svarar til vårt «frå topp til tå». Ei anna vending er engelsk «head over heels» (‘med beina i vêret; hovudstups’).
Av hæl kjem verbet hæla, som mellom anna vert bruka om å gå snøgt: «Han hæla framom.» «Dei hælar innpå oss.» Me kan òg bruka hæla om å setja hæl på noko, til dømes ein sko. For det er ikkje berre levande skapningar som har hæl: Me plar seia at sokkar og skor har hæl. Dimed kan du strikka ny hæl på ein sokk, og du kan gå med høghæla eller låghæla skor. Men kan ein sko ha akilleshæl?
Den greske segnhelten Akilles skal ha vorten usårleg då mor hans heldt han i elden eller duppa han i elva Styx då han var nyfødd. Men ho heldt han i hælen, difor er hælen det veike punktet hans – det er berre der han kan sårast. Same segna har gjeve namn til den sterke sena som fester tjukkleggmuskulaturen til hælbeinet: akillessena. Denne sena gjer eit viktig arbeid, til dømes er det ho som gjer at me kan stå på tå. Å vera lett på tå er ofte betre enn å vera på hælane (vera i ei lei eller alvorleg stode). Verst er det å verta halden under jarnhæl (verta knust, halden nede), medan «hælane i taket» er noko av det beste: Då er stemninga svært god. Me må berre passa på so me ikkje slår akilleshælane i taket.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ordtaket seier at «d’er betre å verkja i hælen enn i hugen». Det tyder at det er betre å gå til foten verkjer enn å trega på at du ikkje gjekk langt nok. Me språkbrukarar kan fritt dikta vidare og laga nye og skjemtande utgåver av ordtaket, til dømes: «D’er betre å verkja i hælen enn å få ein stiletthæl på tåa.» Eller: «D’er betre å gå hakk i hæl enn å hakka i hælen.»
Det ubøyelege ordet hakk i «hakk i hæl» kjem av lågtysk hacke (‘hæl’). I eldre svensk finst seiemåten «i hack och häl», som seinare vart «hack i häl». Det er soleis ikkje tale om hakking i hælen, men merk at hakk ser ut til å vera i ætt med hakka og hake. «Hakk i hæl» skal i alle fall målbera at noko eller nokon kjem tett etter – kanskje so tett at du får hug til å hælsparka dei. Dersom du snur på hælen når nokon går i hælane på deg, kan det verta ein ublid samanstøyt. Same kva: Hæl (norr. hæll) er eit gamalt namn på den attarste delen av foten. I norrønt dukkar ordet opp i ei rad faste vendingar, til dømes «milli höfuds ok hæls» (d.e. ‘mellom hovud og hæl’), som svarar til vårt «frå topp til tå». Ei anna vending er engelsk «head over heels» (‘med beina i vêret; hovudstups’).
Av hæl kjem verbet hæla, som mellom anna vert bruka om å gå snøgt: «Han hæla framom.» «Dei hælar innpå oss.» Me kan òg bruka hæla om å setja hæl på noko, til dømes ein sko. For det er ikkje berre levande skapningar som har hæl: Me plar seia at sokkar og skor har hæl. Dimed kan du strikka ny hæl på ein sokk, og du kan gå med høghæla eller låghæla skor. Men kan ein sko ha akilleshæl?
Den greske segnhelten Akilles skal ha vorten usårleg då mor hans heldt han i elden eller duppa han i elva Styx då han var nyfødd. Men ho heldt han i hælen, difor er hælen det veike punktet hans – det er berre der han kan sårast. Same segna har gjeve namn til den sterke sena som fester tjukkleggmuskulaturen til hælbeinet: akillessena. Denne sena gjer eit viktig arbeid, til dømes er det ho som gjer at me kan stå på tå. Å vera lett på tå er ofte betre enn å vera på hælane (vera i ei lei eller alvorleg stode). Verst er det å verta halden under jarnhæl (verta knust, halden nede), medan «hælane i taket» er noko av det beste: Då er stemninga svært god. Me må berre passa på so me ikkje slår akilleshælane i taket.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?