Grågås i gråsona
Mange dånar når håret grånar. Det kunne ha vore eit ordtak, men dei nedervde ordtaka som krinsar om grått hår, har som regel ei anna tilnærming til saka: «D’er betre vera grå enn snau.» «Betre grått hår enn inkje hår.» Me kan setja gråe hår i hovudet på folk, men nokre vert gråhærde og gråsprengde heilt utan slik innblanding. Både kommunegrått og sylvgrått hår står fint til stålgråe augo, og dersom me attpåtil er gråe i andletet, kan me gå i eitt med gråvêrsdagar og gråbeingardar.
Soga til adjektivet grå er mestsom sveipt i gråskodde. Me kjenner den norrøne forma (grár), og me kjenner ei rad andre germanske former (t.d. engelsk grey/gray og tysk grau), men sjølve opphavet til ordet er uvisst. Det er elles mykje som tyder på at grå er i ætt med verbet gry. Verbet kan ha hatt grunntydinga ‘gråna’, som sidan er endra til ‘(byrja å) lysna’. Me skal òg merkja oss at folk lenge har sagt gråbein (norr. grábeinn) for ‘ulv’. Norrønt grár vart dessutan nytta om uvenlege kjensler og huglag, jamfør samansetjingane gráleikr (‘illvilje, uvenskap’), gráligr (‘uvenleg’) og grályndr (‘fiendsleg, vondlyndt’).
Me kan framleis nytta grå og substantivet gråe (‘gråleik; uvenskap, uvilje’) om ugreie samband mellom folk: «Det er grått med oss.» «Det er ein gråe mellom dei.» Det er ikkje so moro med grått humør og gråe kvardagar heller, men det gråe er i alle fall ljosare enn det heilsvarte. Gråmeiser og gråselar er gråe i leten og har eit namn som målber just det. Slik er det òg med gråspetten, gråkvalen og gråtassen (opphavleg nemning for ulv). Lat oss heller ikkje gløyma gråsteinen, som me kan gjera mykje rart med: Me kan erta på oss ein gråstein og gjera gull av gråstein.
Dersom noko ser grått ut eller held på å verta grått, kan me seia at «det grår (på)». Men kva for ein gråfarge er det tale om? Her finst mange nyansar av grått, til dømes oskegrått, blågrått, musegrått, blygrått, skitgrått og grågult. Det gråe er korkje kvitt eller svart, og i dette (uregulerte) grenselandet – òg kjent som gråsona – kan mykje underleg gå føre seg. Me kan til dømes låna pengar på den gråe marknaden (d.e. utanom dei vanlege kapitalinstitusjonane). Mange får grå stær (uklår augnelinse) når dei vert gamle og gråe, men «dei småe gråe» fungerer vel like fullt?
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Mange dånar når håret grånar. Det kunne ha vore eit ordtak, men dei nedervde ordtaka som krinsar om grått hår, har som regel ei anna tilnærming til saka: «D’er betre vera grå enn snau.» «Betre grått hår enn inkje hår.» Me kan setja gråe hår i hovudet på folk, men nokre vert gråhærde og gråsprengde heilt utan slik innblanding. Både kommunegrått og sylvgrått hår står fint til stålgråe augo, og dersom me attpåtil er gråe i andletet, kan me gå i eitt med gråvêrsdagar og gråbeingardar.
Soga til adjektivet grå er mestsom sveipt i gråskodde. Me kjenner den norrøne forma (grár), og me kjenner ei rad andre germanske former (t.d. engelsk grey/gray og tysk grau), men sjølve opphavet til ordet er uvisst. Det er elles mykje som tyder på at grå er i ætt med verbet gry. Verbet kan ha hatt grunntydinga ‘gråna’, som sidan er endra til ‘(byrja å) lysna’. Me skal òg merkja oss at folk lenge har sagt gråbein (norr. grábeinn) for ‘ulv’. Norrønt grár vart dessutan nytta om uvenlege kjensler og huglag, jamfør samansetjingane gráleikr (‘illvilje, uvenskap’), gráligr (‘uvenleg’) og grályndr (‘fiendsleg, vondlyndt’).
Me kan framleis nytta grå og substantivet gråe (‘gråleik; uvenskap, uvilje’) om ugreie samband mellom folk: «Det er grått med oss.» «Det er ein gråe mellom dei.» Det er ikkje so moro med grått humør og gråe kvardagar heller, men det gråe er i alle fall ljosare enn det heilsvarte. Gråmeiser og gråselar er gråe i leten og har eit namn som målber just det. Slik er det òg med gråspetten, gråkvalen og gråtassen (opphavleg nemning for ulv). Lat oss heller ikkje gløyma gråsteinen, som me kan gjera mykje rart med: Me kan erta på oss ein gråstein og gjera gull av gråstein.
Dersom noko ser grått ut eller held på å verta grått, kan me seia at «det grår (på)». Men kva for ein gråfarge er det tale om? Her finst mange nyansar av grått, til dømes oskegrått, blågrått, musegrått, blygrått, skitgrått og grågult. Det gråe er korkje kvitt eller svart, og i dette (uregulerte) grenselandet – òg kjent som gråsona – kan mykje underleg gå føre seg. Me kan til dømes låna pengar på den gråe marknaden (d.e. utanom dei vanlege kapitalinstitusjonane). Mange får grå stær (uklår augnelinse) når dei vert gamle og gråe, men «dei småe gråe» fungerer vel like fullt?
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.