Gåvepakke til trollpakket
Nokre av oss har lett for å pakka inn orda våre i bomull. Andre sender dritpakker utan å blygjast. Kva med språkleg vakuumpakking, kunne det ha vore noko? Det er vel elles mange som har hatt hug til å ta sluttpakke og reisa på pakketur i år. Å halda meteren og nytta munnbind og handsprit og heile pakka er ikkje like moro.
Dei siste vekene har mykje dreia seg om pakkene under treet, men her skal me samla oss om sjølve ordet pakke. Det er i nokon mon ei forundringspakke, for opphavet veit me lite om. Etter alt å døma er det eit germansk ord. Me finn pakke i romansk òg (it. pacco, fr. paquet), men det skal vera lånt frå germansk. Ordet kom inn i nordisk frå lågtysk, og det ter seg i norrønt (pakki). I den same ætta finn me inkjekjønnsordet pakk og verbet pakka. Desse tre orda var so godt innarbeidde i norsk på 1800-talet at dei fekk vera med i Norsk Ordbog (1873) av Aasen. Han opplyser at pakke er hokjønnsord nokre stader, og han sleppte den varianten inn i landsmålet. Målfolk har soleis hatt høve til å velja kjønn på pakke (hankjønn el. hokjønn) heilt sidan byrjinga.
Inkjekjønnsordet pakk er nok opphavleg same ordet som pakke, men dei to har vakse litt frå kvarandre. Pakk kan tyda ‘(ferda)gods’, som i setningane: «Han tok pakket sitt og gjekk.» «Dei flytta med pikk og pakk» (jf. òg pikkpakk). Me kan òg bruka pakk om (ei gruppe) personar som me mislikar eller vanvyrder, jamfør kjeltringpakk, tjuvepakk og trollpakk. Denne tydinga hadde visst opphavleg med hærstellet å gjera. Mellom anna i tysk vart ordet nytta om ferdagodset til hæren, seinare vart pakk òg nytta om drengene som fylgde med hæren og vakta på ferdagodset, og desse drengene hadde eit heller dårleg ry.
Me lyt elles skilja mellom pakking (‘det å pakka’) og pakning, som kan vera so mangt (jf. «rockelåtar i tradisjonell pakning», «ein tipakning med egg», «skifta pakning i (el. på) vasskrana»). Pakking kan òg vera so mangt: Me kan pakka opp ei matpakke, pakka ned sumarkleda, pakka inn ei gåve, pakka ut or bilen, pakka bort maten, pakka dyna rundt nokon, pakka saman sakene våre og pakka oss av garde. Snø og is kan pakka seg, me kan ha eit tettpakka program, men i år skal me helst ikkje vera i eit rom som er fullpakka, pakkfullt eller pakkande fullt med folk.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Nokre av oss har lett for å pakka inn orda våre i bomull. Andre sender dritpakker utan å blygjast. Kva med språkleg vakuumpakking, kunne det ha vore noko? Det er vel elles mange som har hatt hug til å ta sluttpakke og reisa på pakketur i år. Å halda meteren og nytta munnbind og handsprit og heile pakka er ikkje like moro.
Dei siste vekene har mykje dreia seg om pakkene under treet, men her skal me samla oss om sjølve ordet pakke. Det er i nokon mon ei forundringspakke, for opphavet veit me lite om. Etter alt å døma er det eit germansk ord. Me finn pakke i romansk òg (it. pacco, fr. paquet), men det skal vera lånt frå germansk. Ordet kom inn i nordisk frå lågtysk, og det ter seg i norrønt (pakki). I den same ætta finn me inkjekjønnsordet pakk og verbet pakka. Desse tre orda var so godt innarbeidde i norsk på 1800-talet at dei fekk vera med i Norsk Ordbog (1873) av Aasen. Han opplyser at pakke er hokjønnsord nokre stader, og han sleppte den varianten inn i landsmålet. Målfolk har soleis hatt høve til å velja kjønn på pakke (hankjønn el. hokjønn) heilt sidan byrjinga.
Inkjekjønnsordet pakk er nok opphavleg same ordet som pakke, men dei to har vakse litt frå kvarandre. Pakk kan tyda ‘(ferda)gods’, som i setningane: «Han tok pakket sitt og gjekk.» «Dei flytta med pikk og pakk» (jf. òg pikkpakk). Me kan òg bruka pakk om (ei gruppe) personar som me mislikar eller vanvyrder, jamfør kjeltringpakk, tjuvepakk og trollpakk. Denne tydinga hadde visst opphavleg med hærstellet å gjera. Mellom anna i tysk vart ordet nytta om ferdagodset til hæren, seinare vart pakk òg nytta om drengene som fylgde med hæren og vakta på ferdagodset, og desse drengene hadde eit heller dårleg ry.
Me lyt elles skilja mellom pakking (‘det å pakka’) og pakning, som kan vera so mangt (jf. «rockelåtar i tradisjonell pakning», «ein tipakning med egg», «skifta pakning i (el. på) vasskrana»). Pakking kan òg vera so mangt: Me kan pakka opp ei matpakke, pakka ned sumarkleda, pakka inn ei gåve, pakka ut or bilen, pakka bort maten, pakka dyna rundt nokon, pakka saman sakene våre og pakka oss av garde. Snø og is kan pakka seg, me kan ha eit tettpakka program, men i år skal me helst ikkje vera i eit rom som er fullpakka, pakkfullt eller pakkande fullt med folk.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?