Gardharde hardhausar
«Den som tek til for hardt, han held opp for snart», seier ordtaket. Dei som hardnakka hevdar noko anna, har nok aldri opplevt å gå for hardt ut. Ikkje eingong hardbalne folk greier å arbeida knallhardt støtt, jamvel om dei toler hardkøyr og hardt vêr betre enn mange andre. Men ordet hard er vel ikkje ei hard nøtt å knekkja?
Hard er eit adjektiv har vore med oss lenge, og ordet har mykje den same forma i ulike germanske mål, jamfør svensk hård, engelsk hard og tysk hart. Det ser ut til at hard opphavleg vart nytta om fysiske emne og lekamar. Grunntydinga kan ha vore ‘fast og tett’, men ordet har lenge hatt ei rad utvida tydingar, og i mellomalderen vart det mellom anna nytta i tydingane ‘strid, streng; ill, tung, vanskeleg’. Hard er i ætt med verbet herda, adjektivet herdug eller herdig (t.d. kuldeherdug) og adverbet hardla (‘mykje; temmeleg’). Det kan henda at hard jamvel er i ætt med herd (‘skulder’). Ordet iherdug (el. iherdig) er kome til oss frå svensk.
Hard er jamnast det motsette av blaut og mjuk, jamfør ordpara hardhjarta–blauthjarta, hardkoka–blautkoka og seiemåtane «harde trafikantar» og «mjuke trafikantar». Det gjeld å finna den rette jamvekta mellom desse sakene: «For hardt vil bresta; for mjukt vil bogna.» Hovudregelen er likevel at det harde toler meir enn det blaute og lause. Her finst harde senger, hardfrosne marker, harde knutar, tre som er harde i veden, og folk som er harde i magen. Hardt vatn er blautt, men kalk-rikt, og hardplast er noko anna enn mjukplast. Dei retteleg harde sakene er beinharde, steinharde, ovharde, illharde og dilikt.
Ein hardhaus treng slett ikkje vera hardhendt, og mange hardbarka folk er motstandarar av hardstyre og hard medferd i det heile. So her finst ulike former for hardleik. Hard kan visa til slitsamt arbeid og kraftfulle rørsler («eit hardt slag»), stride og hjartelause personar («vera hard med borna»), djerve og uthaldande personar («ei hardhuga jente»), omsynslaus framferd («styra med hard hand») og vanskelege tilhøve («ein hard vinter», «sitja hardt i det»). Me kan elles nytta hard som synonym til fæl og svær: «Han er hardt medteken.» «Du er hard til å drikka.» Dyr som er fæle til å hoppa over garden, er gardharde – eller gardfløygde, gardløypte og gardille.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
«Den som tek til for hardt, han held opp for snart», seier ordtaket. Dei som hardnakka hevdar noko anna, har nok aldri opplevt å gå for hardt ut. Ikkje eingong hardbalne folk greier å arbeida knallhardt støtt, jamvel om dei toler hardkøyr og hardt vêr betre enn mange andre. Men ordet hard er vel ikkje ei hard nøtt å knekkja?
Hard er eit adjektiv har vore med oss lenge, og ordet har mykje den same forma i ulike germanske mål, jamfør svensk hård, engelsk hard og tysk hart. Det ser ut til at hard opphavleg vart nytta om fysiske emne og lekamar. Grunntydinga kan ha vore ‘fast og tett’, men ordet har lenge hatt ei rad utvida tydingar, og i mellomalderen vart det mellom anna nytta i tydingane ‘strid, streng; ill, tung, vanskeleg’. Hard er i ætt med verbet herda, adjektivet herdug eller herdig (t.d. kuldeherdug) og adverbet hardla (‘mykje; temmeleg’). Det kan henda at hard jamvel er i ætt med herd (‘skulder’). Ordet iherdug (el. iherdig) er kome til oss frå svensk.
Hard er jamnast det motsette av blaut og mjuk, jamfør ordpara hardhjarta–blauthjarta, hardkoka–blautkoka og seiemåtane «harde trafikantar» og «mjuke trafikantar». Det gjeld å finna den rette jamvekta mellom desse sakene: «For hardt vil bresta; for mjukt vil bogna.» Hovudregelen er likevel at det harde toler meir enn det blaute og lause. Her finst harde senger, hardfrosne marker, harde knutar, tre som er harde i veden, og folk som er harde i magen. Hardt vatn er blautt, men kalk-rikt, og hardplast er noko anna enn mjukplast. Dei retteleg harde sakene er beinharde, steinharde, ovharde, illharde og dilikt.
Ein hardhaus treng slett ikkje vera hardhendt, og mange hardbarka folk er motstandarar av hardstyre og hard medferd i det heile. So her finst ulike former for hardleik. Hard kan visa til slitsamt arbeid og kraftfulle rørsler («eit hardt slag»), stride og hjartelause personar («vera hard med borna»), djerve og uthaldande personar («ei hardhuga jente»), omsynslaus framferd («styra med hard hand») og vanskelege tilhøve («ein hard vinter», «sitja hardt i det»). Me kan elles nytta hard som synonym til fæl og svær: «Han er hardt medteken.» «Du er hard til å drikka.» Dyr som er fæle til å hoppa over garden, er gardharde – eller gardfløygde, gardløypte og gardille.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.