Vedunderbarnet
Det fyrste og mest kjende vedunderbarnet i sjakkhistoria: Samuel Reshevsky.
Ingen vedunderborn kan måla seg med Samuel for hundre år sidan. I 1920 var niåringen på ei triumfferd som fekk det amerikanske barnevernet til å gripa inn mot foreldra.
Det byrja i Europa året før, der den vesle polske guten, som hadde lært sjakk fire år gamal, reiste rundt og spela simultan mot godt vaksne menn – frå Paris til Wien. Men det var mest pengar å henta i USA, så familien drog over Atlanteren.
Men ein dag var det slutt. Guten sjølv var samd med barnevernet: Han ville heller gå på skule og leika med andre born. Når eit vedunderbarn gjev seg, er draumen til foreldra som regel over. Det er ikkje meir å henta. Men Samuel Reshevsky var unnataket. Han kom attende til sjakken.
I 1935 var han på ny i Europa og vann mot verdsmeistrane Capablanca og Lasker i dei beste europeiske turneringane. Men den unge vaksne Reshevsky var ein total amatør – den siste store spelaren som ikkje kunne opningsteori. Han hadde ikkje ei einaste sjakkbok heime i USA, der han arbeidde som bokhaldar. For å overleva i opninga mot dei profesjonelle spelarane nytta han det meste av tenkjetida si på dei fyrste 10–15 trekka og vart kjend som ein «tidsnaudsnarkoman». Det var alltid mykje drama rundt Reshevsky, men i strategisk posisjonsspel var han kan henda best i verda.
På slutten av 1930-talet ynskte han å flytta til Sovjet for å verta profesjonell sjakkspelar, men sovjetarane sa nei. Etter moderne statistiske utrekningar var Reshevsky nummer éin i verda i 1942 og i 1953. I 1955 vann han 2,5–1,5 på fyrstebordet mot verdsmeisteren Mikhail Botvinnik i ein prestisjeduell i Moskva mellom Sovjet og USA.
I godt vaksen alder vart han religiøs og kunne ikkje spela etter solnedgang eller på sabbaten. Dei praktiske utfordringane med kombinasjonen sjakk og religion førte til konfliktar med motstandarane. Ein duell mellom 50-åringen og 18 år gamle Bobby Fischer i 1961 vart broten av etter 11 parti på stillinga 5,5–5,5 då unge Fischer ikkje lenger godtok krava til Reshevsky. Dei to amerikanske stjernene skulle hata kvarandre resten av livet.
Reshevsky førte det amerikanske laget til OL-gull i 1937 og til bronse 37 år seinare, i 1974. Han døydde i 1992, 80 år gamal.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ingen vedunderborn kan måla seg med Samuel for hundre år sidan. I 1920 var niåringen på ei triumfferd som fekk det amerikanske barnevernet til å gripa inn mot foreldra.
Det byrja i Europa året før, der den vesle polske guten, som hadde lært sjakk fire år gamal, reiste rundt og spela simultan mot godt vaksne menn – frå Paris til Wien. Men det var mest pengar å henta i USA, så familien drog over Atlanteren.
Men ein dag var det slutt. Guten sjølv var samd med barnevernet: Han ville heller gå på skule og leika med andre born. Når eit vedunderbarn gjev seg, er draumen til foreldra som regel over. Det er ikkje meir å henta. Men Samuel Reshevsky var unnataket. Han kom attende til sjakken.
I 1935 var han på ny i Europa og vann mot verdsmeistrane Capablanca og Lasker i dei beste europeiske turneringane. Men den unge vaksne Reshevsky var ein total amatør – den siste store spelaren som ikkje kunne opningsteori. Han hadde ikkje ei einaste sjakkbok heime i USA, der han arbeidde som bokhaldar. For å overleva i opninga mot dei profesjonelle spelarane nytta han det meste av tenkjetida si på dei fyrste 10–15 trekka og vart kjend som ein «tidsnaudsnarkoman». Det var alltid mykje drama rundt Reshevsky, men i strategisk posisjonsspel var han kan henda best i verda.
På slutten av 1930-talet ynskte han å flytta til Sovjet for å verta profesjonell sjakkspelar, men sovjetarane sa nei. Etter moderne statistiske utrekningar var Reshevsky nummer éin i verda i 1942 og i 1953. I 1955 vann han 2,5–1,5 på fyrstebordet mot verdsmeisteren Mikhail Botvinnik i ein prestisjeduell i Moskva mellom Sovjet og USA.
I godt vaksen alder vart han religiøs og kunne ikkje spela etter solnedgang eller på sabbaten. Dei praktiske utfordringane med kombinasjonen sjakk og religion førte til konfliktar med motstandarane. Ein duell mellom 50-åringen og 18 år gamle Bobby Fischer i 1961 vart broten av etter 11 parti på stillinga 5,5–5,5 då unge Fischer ikkje lenger godtok krava til Reshevsky. Dei to amerikanske stjernene skulle hata kvarandre resten av livet.
Reshevsky førte det amerikanske laget til OL-gull i 1937 og til bronse 37 år seinare, i 1974. Han døydde i 1992, 80 år gamal.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?