JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Frå sjakkverdaKunnskap

Vedunderbarnet

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Det fyrste og mest kjende vedunderbarnet i sjakkhistoria: Samuel Reshevsky.

Det fyrste og mest kjende vedunderbarnet i sjakkhistoria: Samuel Reshevsky.

Det fyrste og mest kjende vedunderbarnet i sjakkhistoria: Samuel Reshevsky.

Det fyrste og mest kjende vedunderbarnet i sjakkhistoria: Samuel Reshevsky.

2237
20210108
2237
20210108

Ingen vedunderborn kan måla seg med Samuel for hundre år sidan. I 1920 var niåringen på ei triumfferd som fekk det amerikanske barnevernet til å gripa inn mot foreldra.

Det byrja i Europa året før, der den vesle polske guten, som hadde lært sjakk fire år gamal, reiste rundt og spela simultan mot godt vaksne menn – frå Paris til Wien. Men det var mest pengar å henta i USA, så familien drog over Atlanteren.

Men ein dag var det slutt. Guten sjølv var samd med barnevernet: Han ville heller gå på skule og leika med andre born. Når eit vedunderbarn gjev seg, er draumen til foreldra som regel over. Det er ikkje meir å henta. Men Samuel Reshevsky var unnataket. Han kom attende til sjakken.

I 1935 var han på ny i Europa og vann mot verdsmeistrane Capablanca og Lasker i dei beste europeiske turneringane. Men den unge vaksne Reshevsky var ein total amatør – den siste store spelaren som ikkje kunne opningsteori. Han hadde ikkje ei einaste sjakkbok heime i USA, der han arbeidde som bokhaldar. For å overleva i opninga mot dei profesjonelle spelarane nytta han det meste av tenkjetida si på dei fyrste 10–15 trekka og vart kjend som ein «tidsnaudsnarkoman». Det var alltid mykje drama rundt Reshevsky, men i strategisk posisjonsspel var han kan henda best i verda.

På slutten av 1930-talet ynskte han å flytta til Sovjet for å verta profesjonell sjakkspelar, men sovjetarane sa nei. Etter moderne statistiske utrekningar var Reshevsky nummer éin i verda i 1942 og i 1953. I 1955 vann han 2,5–1,5 på fyrstebordet mot verdsmeisteren Mikhail Botvinnik i ein prestisjeduell i Moskva mellom Sovjet og USA.

I godt vaksen alder vart han religiøs og kunne ikkje spela etter solnedgang eller på sabbaten. Dei praktiske utfordringane med kombinasjonen sjakk og religion førte til konfliktar med motstandarane. Ein duell mellom 50-åringen og 18 år gamle Bobby Fischer i 1961 vart broten av etter 11 parti på stillinga 5,5–5,5 då unge Fischer ikkje lenger godtok krava til Reshevsky. Dei to amerikanske stjernene skulle hata kvarandre resten av livet.

Reshevsky førte det amerikanske laget til OL-gull i 1937 og til bronse 37 år seinare, i 1974. Han døydde i 1992, 80 år gamal.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ingen vedunderborn kan måla seg med Samuel for hundre år sidan. I 1920 var niåringen på ei triumfferd som fekk det amerikanske barnevernet til å gripa inn mot foreldra.

Det byrja i Europa året før, der den vesle polske guten, som hadde lært sjakk fire år gamal, reiste rundt og spela simultan mot godt vaksne menn – frå Paris til Wien. Men det var mest pengar å henta i USA, så familien drog over Atlanteren.

Men ein dag var det slutt. Guten sjølv var samd med barnevernet: Han ville heller gå på skule og leika med andre born. Når eit vedunderbarn gjev seg, er draumen til foreldra som regel over. Det er ikkje meir å henta. Men Samuel Reshevsky var unnataket. Han kom attende til sjakken.

I 1935 var han på ny i Europa og vann mot verdsmeistrane Capablanca og Lasker i dei beste europeiske turneringane. Men den unge vaksne Reshevsky var ein total amatør – den siste store spelaren som ikkje kunne opningsteori. Han hadde ikkje ei einaste sjakkbok heime i USA, der han arbeidde som bokhaldar. For å overleva i opninga mot dei profesjonelle spelarane nytta han det meste av tenkjetida si på dei fyrste 10–15 trekka og vart kjend som ein «tidsnaudsnarkoman». Det var alltid mykje drama rundt Reshevsky, men i strategisk posisjonsspel var han kan henda best i verda.

På slutten av 1930-talet ynskte han å flytta til Sovjet for å verta profesjonell sjakkspelar, men sovjetarane sa nei. Etter moderne statistiske utrekningar var Reshevsky nummer éin i verda i 1942 og i 1953. I 1955 vann han 2,5–1,5 på fyrstebordet mot verdsmeisteren Mikhail Botvinnik i ein prestisjeduell i Moskva mellom Sovjet og USA.

I godt vaksen alder vart han religiøs og kunne ikkje spela etter solnedgang eller på sabbaten. Dei praktiske utfordringane med kombinasjonen sjakk og religion førte til konfliktar med motstandarane. Ein duell mellom 50-åringen og 18 år gamle Bobby Fischer i 1961 vart broten av etter 11 parti på stillinga 5,5–5,5 då unge Fischer ikkje lenger godtok krava til Reshevsky. Dei to amerikanske stjernene skulle hata kvarandre resten av livet.

Reshevsky førte det amerikanske laget til OL-gull i 1937 og til bronse 37 år seinare, i 1974. Han døydde i 1992, 80 år gamal.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Foto: Samuel Hess

MusikkMeldingar
Øyvind Vågnes

Mindre er meir

Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Foto: Laurent le Crabe

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Oppussinga

Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis