JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Frå sjakkverdaKunnskap

Hegge

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Per Egil Hegge (1940–1923), fotografert i 1984.

Per Egil Hegge (1940–1923), fotografert i 1984.

Foto: Henrik Laurvik / NTB

Per Egil Hegge (1940–1923), fotografert i 1984.

Per Egil Hegge (1940–1923), fotografert i 1984.

Foto: Henrik Laurvik / NTB

2547
20231027
2547
20231027

I gamle dagar, før internett, var skilnaden enorm på dei som var innanfor og dei som var utanfor det gode selskap. Berre dei som var i eit klubbmiljø, skjøna kva vi dreiv med. Flogvitet Per Egil Hegge var utanfor, men den einaste av dei som våga seg inn. Det var i 1985, trur eg, i Oslo Schakselskap på Majorstua. Den markante formannen, politisk redaktør i Morgenbladet Knut Bøckman, hadde invitert kollegaen frå Akersgata for å kåsera om VM-kampen i Moskva mellom Karpov og Kasparov.

Eg var 13–14 år og tykte ideen var idiotisk. At ein utanfrå skulle snakka til oss om sjakk. Hegge klarte seg fint, men eg hugsar framleis at han rota eit par gonger med sjakksjargongen. Han hadde våga seg inn i løvehola. (Så arrogante var vi.)

Om lag 30 år seinare fekk vi kontakt då han skreiv ei språkspalte i Aftenposten om russisk sjakkspråk. Eg inviterte han til å opptre på ei boklansering i 2016. Han heldt eit innlegg og deklamerte eit sjakkdikt av André Bjerke. To år seinare, i 2018, inviterte eg han til å høyra på meg prata om sjakk. Han kom då òg. Det hadde eg aldri trudd. No rekna eg han som ein ven.

Og så kom ein irriterande episode. Hegge sa til redaktør Gjerdåker at sjakkspalta i Dag og Tid var den nest beste, etter El País. Eg veit ikkje kor mange gonger Gjerdåker har mint meg på dette, eg likar det ikkje. Vi er då betre enn El País. (Så arrogante er vi.)

3. januar 2021 kommenterte eg direkte på NRK då vi nytta uttrykket «Ein springar på rand er ein springar i sand.» Nokre minutt seinare las studiovert Heidi Røneid jovialt opp ei melding frå ein «anonym» sjåar: «Per Egil skriv i ein e-post at uttrykket kjem frå tysk ‘Ein Springer am Rand bringt Kummer und Schand.’» Eg braut ut i lått: «Per Egil? Men det er jo Hegge!»

Dagen etter ringde Hegge meg. Han fortalde om utvisinga frå Moskva, og då han i 1976 bad Jahn Otto Johansen senda nokre nye russiske sjakkbøker til Oslo. I postkassa kom åtte bøker om spelet dam. «Du skulle fått sparken for slik ukunne,» melde Hegge attende til Moskva. Men det viste seg at Johansen hadde eit poeng: Alle sjakkbøkene var konfiskerte frå bokhandlane då sensuren måtte fjerna namnet på avhopparen Viktor Kortsjnoj.

Det vart fleire samtalar om Russland og/eller sjakk. Hegge var kritisk: Han hadde funne feil på oppstillinga av sjakkbrettet (e1 var eit kvitt felt) både i Vinterpalasset i St. Petersburg og på Stalins datsja.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Red.merk.: Minst to vitne kan førast for at Hegge sidan flytte denne spalta ein plass opp på rangeringslista.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

I gamle dagar, før internett, var skilnaden enorm på dei som var innanfor og dei som var utanfor det gode selskap. Berre dei som var i eit klubbmiljø, skjøna kva vi dreiv med. Flogvitet Per Egil Hegge var utanfor, men den einaste av dei som våga seg inn. Det var i 1985, trur eg, i Oslo Schakselskap på Majorstua. Den markante formannen, politisk redaktør i Morgenbladet Knut Bøckman, hadde invitert kollegaen frå Akersgata for å kåsera om VM-kampen i Moskva mellom Karpov og Kasparov.

Eg var 13–14 år og tykte ideen var idiotisk. At ein utanfrå skulle snakka til oss om sjakk. Hegge klarte seg fint, men eg hugsar framleis at han rota eit par gonger med sjakksjargongen. Han hadde våga seg inn i løvehola. (Så arrogante var vi.)

Om lag 30 år seinare fekk vi kontakt då han skreiv ei språkspalte i Aftenposten om russisk sjakkspråk. Eg inviterte han til å opptre på ei boklansering i 2016. Han heldt eit innlegg og deklamerte eit sjakkdikt av André Bjerke. To år seinare, i 2018, inviterte eg han til å høyra på meg prata om sjakk. Han kom då òg. Det hadde eg aldri trudd. No rekna eg han som ein ven.

Og så kom ein irriterande episode. Hegge sa til redaktør Gjerdåker at sjakkspalta i Dag og Tid var den nest beste, etter El País. Eg veit ikkje kor mange gonger Gjerdåker har mint meg på dette, eg likar det ikkje. Vi er då betre enn El País. (Så arrogante er vi.)

3. januar 2021 kommenterte eg direkte på NRK då vi nytta uttrykket «Ein springar på rand er ein springar i sand.» Nokre minutt seinare las studiovert Heidi Røneid jovialt opp ei melding frå ein «anonym» sjåar: «Per Egil skriv i ein e-post at uttrykket kjem frå tysk ‘Ein Springer am Rand bringt Kummer und Schand.’» Eg braut ut i lått: «Per Egil? Men det er jo Hegge!»

Dagen etter ringde Hegge meg. Han fortalde om utvisinga frå Moskva, og då han i 1976 bad Jahn Otto Johansen senda nokre nye russiske sjakkbøker til Oslo. I postkassa kom åtte bøker om spelet dam. «Du skulle fått sparken for slik ukunne,» melde Hegge attende til Moskva. Men det viste seg at Johansen hadde eit poeng: Alle sjakkbøkene var konfiskerte frå bokhandlane då sensuren måtte fjerna namnet på avhopparen Viktor Kortsjnoj.

Det vart fleire samtalar om Russland og/eller sjakk. Hegge var kritisk: Han hadde funne feil på oppstillinga av sjakkbrettet (e1 var eit kvitt felt) både i Vinterpalasset i St. Petersburg og på Stalins datsja.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Red.merk.: Minst to vitne kan førast for at Hegge sidan flytte denne spalta ein plass opp på rangeringslista.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis