Dronning på skrå
Avgjerande trekk: Går biskopen framover, kan dronninga slå han ut.
Foto: ein Internett-klassikar
Sjakkmetaforane er så vanlege, nærast klisjéfylte, i den politiske diskursen austover at ein vert heilt matt. Den mest klassiske rokaden kom frå Putin og Medvedev i 2008, då presidenten vart statsminister og statsministeren president. Det var berre eit spel, sjølvsagt, og kan henda skulle ein ha avskaffa rokaderegelen, slik verdsmeisteren Kramnik tek til orde for.
Då Prigozjin avbraut marsjen mot Moskva, sette han seg sjølv i trekktvang. Om han drog hit eller dit – til Belarus eller Afrika – vart han sjakkmatt. Kva trekk han enn valde, ville det kosta han livet. Det russisk-ukrainske «trekktvang» er favoritten min i sjangeren, dei slaviske språka nyttar det tyske ordet Zugzwang.
Putin spelar gambit (italiensk) med sitt eige folk. Russarane har forrekna seg, og no er dei patt. Spelet har vore ròte lenge. Som Kasparov sa alt for 15 år sidan: «I russiske val er reglane uklare og resultatet kjent (Putin vinn), medan i sjakken er reglane klare, og resultatet uvisst.» Eller som den siste opposisjonspolitikaren sa då han forlét landet: «Her sit ein roleg og vurderer ulike strategiar i siciliansk opning, og så tek motstandaren (Putin) sjakkbrettet i handa og slår ein i hovudet.»
Då er det betre å sjå på Noreg, der politikarane kan repetera poenga utan stans, sidan ingen skjønar at det er remis når båe partar har sagt det same tre gonger (sitat Finn Iunker). Forfattaren Iunker meinte vidare at det ikkje er politisk korrekt å seia om Vedum at han vert dronning om han kjem til den andre sida (i politikken eller livet). Men eg seier det kor som er.
Har eg noko nytt å melda? Ja, Støre er sjakkspelar. Han tok eit kurs i sjakklubben vår. Under eit parti ringde mobilen hans, og displayet synte «Nato-Jens». Ein kamerat av meg i finansverda meinte at Støre no burde ofra lauparen (Huitfeldt) for å vinna dronninga til motstandaren.
Eg spurde om han hadde noko å seia om Finnes, som mot alle odds ikkje tapte pengar på spelegalskapen. Då sa finansvenen min: «Anand». For slik går historia: Verdsmeister Anand har sagt at om han berre kunne få eit lite vink éin gong i kvart parti – i ei kritisk stilling – ville det vera nok til å gjera han uslåeleg, hundre ratingpoeng over Carlsen. Berre eit lite vink på skrå frå dronninga på høgre kant, altså …
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Sjakkmetaforane er så vanlege, nærast klisjéfylte, i den politiske diskursen austover at ein vert heilt matt. Den mest klassiske rokaden kom frå Putin og Medvedev i 2008, då presidenten vart statsminister og statsministeren president. Det var berre eit spel, sjølvsagt, og kan henda skulle ein ha avskaffa rokaderegelen, slik verdsmeisteren Kramnik tek til orde for.
Då Prigozjin avbraut marsjen mot Moskva, sette han seg sjølv i trekktvang. Om han drog hit eller dit – til Belarus eller Afrika – vart han sjakkmatt. Kva trekk han enn valde, ville det kosta han livet. Det russisk-ukrainske «trekktvang» er favoritten min i sjangeren, dei slaviske språka nyttar det tyske ordet Zugzwang.
Putin spelar gambit (italiensk) med sitt eige folk. Russarane har forrekna seg, og no er dei patt. Spelet har vore ròte lenge. Som Kasparov sa alt for 15 år sidan: «I russiske val er reglane uklare og resultatet kjent (Putin vinn), medan i sjakken er reglane klare, og resultatet uvisst.» Eller som den siste opposisjonspolitikaren sa då han forlét landet: «Her sit ein roleg og vurderer ulike strategiar i siciliansk opning, og så tek motstandaren (Putin) sjakkbrettet i handa og slår ein i hovudet.»
Då er det betre å sjå på Noreg, der politikarane kan repetera poenga utan stans, sidan ingen skjønar at det er remis når båe partar har sagt det same tre gonger (sitat Finn Iunker). Forfattaren Iunker meinte vidare at det ikkje er politisk korrekt å seia om Vedum at han vert dronning om han kjem til den andre sida (i politikken eller livet). Men eg seier det kor som er.
Har eg noko nytt å melda? Ja, Støre er sjakkspelar. Han tok eit kurs i sjakklubben vår. Under eit parti ringde mobilen hans, og displayet synte «Nato-Jens». Ein kamerat av meg i finansverda meinte at Støre no burde ofra lauparen (Huitfeldt) for å vinna dronninga til motstandaren.
Eg spurde om han hadde noko å seia om Finnes, som mot alle odds ikkje tapte pengar på spelegalskapen. Då sa finansvenen min: «Anand». For slik går historia: Verdsmeister Anand har sagt at om han berre kunne få eit lite vink éin gong i kvart parti – i ei kritisk stilling – ville det vera nok til å gjera han uslåeleg, hundre ratingpoeng over Carlsen. Berre eit lite vink på skrå frå dronninga på høgre kant, altså …
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.
Foto: Michael Putland / ECM Records
Hand-i-hanske-duo
Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.
Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.
Foto: Julie Engvik
Noko for seg sjølv og noko for kvarandre
Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.
Liv Mossige (f. 1978) jobbar som lektor og skriv bokmeldingar for Dagsavisen.
Foto: Cappelen Damm
Kvasireligiøs reaksjon
Liv Mossige viser fram det amoralske hos ivrige moralistar.
Det originale grunnlovsdokumentet ligg til vanleg i stortingsarkivet. Her er det på besøk på Eidsvoll.
Foto: Berit Roald / NTB
Nynorsk, språk og skriftmål
Ofte er det vrient å dra skilje mellom språk, dialektar og språkvariantar.