JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Frå sjakkverdaKunnskap

Dansken
og svensken

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Andersson er liten og tynn; Larsen litt større. Faksimile frå boka «Schackets mästare. I huvudet på Ulf Andersson» (2019).

Andersson er liten og tynn; Larsen litt større. Faksimile frå boka «Schackets mästare. I huvudet på Ulf Andersson» (2019).

Andersson er liten og tynn; Larsen litt større. Faksimile frå boka «Schackets mästare. I huvudet på Ulf Andersson» (2019).

Andersson er liten og tynn; Larsen litt større. Faksimile frå boka «Schackets mästare. I huvudet på Ulf Andersson» (2019).

2271
20210122
2271
20210122

Dei var båe innom topp 3 i sjakkhierarkiet med imponerande ratingtal i ei tid då Noreg var, ifølgje Kasparov, «sjakkens bakgard». Men dei er ulike som hund og katt. Dansken, Bent Larsen (1935–2010), var ein karismatisk personlegdom: ordhitten, brautande, sjølvtrygg – eit flogvit. Svensken, Ulf Andersson (f. 1951), var og er smålåten og – i mangel av andre adjektiv – sympatisk. Om dansken finst det mange tjukke bøker, om svensken er det ikkje så mykje å seia, men i 2019 kom det endeleg ei fin bok med stor skrift og mange bilete.

Svensken fekk statsstipend i midten av 70-åra og lever framleis, som den einaste i svensk sjakk, av løn frå staten. Dansken krangla med heimlandet og emigrerte til Argentina.

Svensken kjem frå den vesle plassen Arboga i Västmanland i Midt-Sverige. Der bur han framleis, i den same gata der han voks opp. Som 18–19-åring var han ferdig med læretida på ein verkstad og klar til å byrja på den lokale fabrikken. Men så vart han svensk meister i sjakk og har sidan aldri gjort noko fysisk arbeid. Han skriv heller ikkje om sjakk og spelar lite. Svensken klagar over hovudverk og svevnløyse når sjakkvariantane vert for intense.

Dansken var ein stor intellektuell. Han skreiv ei rad gode bøker, alltid spissformulert og kontroversiell. Han kravde fyrstebordet framfor Fischer på verdslaget i kampen mot Sovjet i 1970 – og fekk viljen sin.

Dei ulike personlegdomane synte seg òg på sjakkbrettet. Larsen var ein psykolog som kunne gambla og spela mot mannen like mykje som mot brikkene på brettet. Andersson ottast all risiko og var den mest «objektive» spelaren i verda. Larsen ville vinna; Andersson var ofte nøgd med remis. Larsen hadde kreative og originale idear frå fyrste trekk (til dømes «Larsens opning», flankeopninga 1.b3); Andersson hadde berre subtile trekk.

Larsen var favorittforfattaren min i 1980-åra, medan subtile Andersson var favorittspelaren. Andersson tapte nesten aldri, vann ikkje ofte, men når han fyrst vann, var det med ein stil ingen i verda kunne måla seg med. Han bytte brikker og kom inn i sluttspelet så tidleg som mogleg. Her hadde svensken ei unik kjensle for korleis ein offiser finn det beste feltet på eit nesten tomt sjakkbrett.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Dei var båe innom topp 3 i sjakkhierarkiet med imponerande ratingtal i ei tid då Noreg var, ifølgje Kasparov, «sjakkens bakgard». Men dei er ulike som hund og katt. Dansken, Bent Larsen (1935–2010), var ein karismatisk personlegdom: ordhitten, brautande, sjølvtrygg – eit flogvit. Svensken, Ulf Andersson (f. 1951), var og er smålåten og – i mangel av andre adjektiv – sympatisk. Om dansken finst det mange tjukke bøker, om svensken er det ikkje så mykje å seia, men i 2019 kom det endeleg ei fin bok med stor skrift og mange bilete.

Svensken fekk statsstipend i midten av 70-åra og lever framleis, som den einaste i svensk sjakk, av løn frå staten. Dansken krangla med heimlandet og emigrerte til Argentina.

Svensken kjem frå den vesle plassen Arboga i Västmanland i Midt-Sverige. Der bur han framleis, i den same gata der han voks opp. Som 18–19-åring var han ferdig med læretida på ein verkstad og klar til å byrja på den lokale fabrikken. Men så vart han svensk meister i sjakk og har sidan aldri gjort noko fysisk arbeid. Han skriv heller ikkje om sjakk og spelar lite. Svensken klagar over hovudverk og svevnløyse når sjakkvariantane vert for intense.

Dansken var ein stor intellektuell. Han skreiv ei rad gode bøker, alltid spissformulert og kontroversiell. Han kravde fyrstebordet framfor Fischer på verdslaget i kampen mot Sovjet i 1970 – og fekk viljen sin.

Dei ulike personlegdomane synte seg òg på sjakkbrettet. Larsen var ein psykolog som kunne gambla og spela mot mannen like mykje som mot brikkene på brettet. Andersson ottast all risiko og var den mest «objektive» spelaren i verda. Larsen ville vinna; Andersson var ofte nøgd med remis. Larsen hadde kreative og originale idear frå fyrste trekk (til dømes «Larsens opning», flankeopninga 1.b3); Andersson hadde berre subtile trekk.

Larsen var favorittforfattaren min i 1980-åra, medan subtile Andersson var favorittspelaren. Andersson tapte nesten aldri, vann ikkje ofte, men når han fyrst vann, var det med ein stil ingen i verda kunne måla seg med. Han bytte brikker og kom inn i sluttspelet så tidleg som mogleg. Her hadde svensken ei unik kjensle for korleis ein offiser finn det beste feltet på eit nesten tomt sjakkbrett.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Foto: Samuel Hess

MusikkMeldingar
Øyvind Vågnes

Mindre er meir

Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Foto: Laurent le Crabe

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Oppussinga

Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis