JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Frå matfatetKunnskap

Rett i koppen

Det er lov med lett mat på tur, men enkelte variantar vil eg halde meg unna.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Når dørstokkmila er passert, er det mindre viktig kva som er på termosen. Men om ein må velje, kan ein jo likevel velje litt lurt?

Når dørstokkmila er passert, er det mindre viktig kva som er på termosen. Men om ein må velje, kan ein jo likevel velje litt lurt?

Andrew Welch via Wikimedia Commons

Når dørstokkmila er passert, er det mindre viktig kva som er på termosen. Men om ein må velje, kan ein jo likevel velje litt lurt?

Når dørstokkmila er passert, er det mindre viktig kva som er på termosen. Men om ein må velje, kan ein jo likevel velje litt lurt?

Andrew Welch via Wikimedia Commons

4108
20240209
4108
20240209

Det snør! Eller regnar det? Kanskje er miljøet utanfor vindauget ditt ein stad midt imellom, også kjent som slaps? Eller, du store min, skin sola, men det blæs sure kattungar og rustne trampolinar? Uansett: Det er mykje truleg at vêret ser verre ut frå innsida enn det kjennest når ein vel er ute i det. Dørstokkmila er reell, men det er òg klisjeen om at du aldri angrar på ein tur.

Noko som kan hjelpe, er likevel å ha med seg ein godbit. Om den godbiten i tillegg er varmande, burde vi kunne ta han rett inn i fjellvettreglane: Sjølv om dei ikkje spesifikt seier noko om mat, kan vi i det minste, mellom oss, putte det å ha vatn og noko næringsrikt, lett og velsmakande i sekken inn som eit uoffisielt underpunkt til regelen om å ta med nødvendig utstyr – kan vi ikkje det?

Tomatar på topp

Spørsmålet vert då kva vi skal velje. Ofte vert det nok ein suppepose: Dei siste tiåra har Rett i koppen gått frå å vere eit merkenamn til å verte eit uttrykk i seg sjølv. Produktserien frå Toro tel etter kvart elleve ulike suppevariantar, alle med det til felles at dei kan lagast i ein kopp med varmt vatn frå ein termos. Nokre variantar kan likevel syne seg å vere betre val enn andre.

Lat oss byrje med ein verkeleg klassikar: tomatsuppe med pasta. At denne posen også har fått den meir moderne råvara mozzarella hengande ved namnet, skal vi ikkje bry oss større om: Innhaldslista syner oss at mozzarella berre utgjer 4 prosent av eit ostepulver. Truleg bidreg det litt til å få opp proteininnhaldet i suppa, men smaksmessig vil det ha lite å seie.

Utover det er likevel innhaldslista til tomatsuppa ei positiv overrasking, for ho er blant få suppeposar som har hovudingrediensen øvst: 27 prosent av innhaldet er rett og slett tomat, medan pasta utgjer 19 prosent. Fyrst på tredje og fjerde plass står dei tilsynelatande uunngåelege, men like fullt ernæringsmessig unyttige ingrediensane modifisert potetstivelse og maltodekstrin.

Maltodekstrin er eit ultraprosessert karbohydrat som er så langt unna ei råvare at vi ikkje kan seie sikkert kor det kjem frå: Industrien kan bruke både kveite, mais og ris som utgangspunkt. Resultatet er iallfall ein sukkervariant med høg glykemisk indeks. Faktisk kan maltodekstrin auke blodsukkeret meir enn kvitt sukker gjer.

Akkurat på tur er kanskje ikkje det det verste, tenker vi gjerne, og det kan vi sikkert ha rett i – men sjølv om vi er i aktivitet, er det jo ordentlege næringsstoff vi er ute etter, er det ikkje det?

Det eg vel vekk

Eg vil i alle fall halde meg unna Rett i koppen-variantane som har maltodekstrin som hovudingrediens. Ja, det er faktisk to Rett i koppen-variantar som inneheld meir maltodekstrin enn noko anna: Meksikansk tomatsuppe inneheld ikkje meir enn 15 prosent tomat og lite anna næring. Skogsoppsuppa er truleg endå verre – her er 3 prosent sopp og noko skummamjølk, men resten av posen har lite eller ingenting med råvarer å gjere.

Verken Tom Kha Gai, Blomkål- og brokkolisuppe eller Gulrotsuppe med ingefær kjem særleg høgt på mi liste. Begge inneheld meir modifisert potetstivelse enn råvarer. Då vel eg meg heller ei ertesuppe som faktisk inneheld mest erter – og heile tre ekte grønsaker i tillegg. Er du derimot litt lei av gamle Noreg og ønskjer deg ein meir eksotisk smak, kan det vere verdt å prøve Szechuan-varianten: Hovudingrediensen er pasta, men her er òg opptil fleire grønsaker og ekte smaksgjevarar som ingefær, lime og kvitlauk. Luksus!

Eller – vent no litt. Korleis hamna vi her? Altså på ein stad der ekte ingrediensar må verte rekna som luksus ute i sjølvaste naturen?

Slik kan vi ikkje ende opp. Vi må runde av med å minne om at det er fullt mogleg, ja, til og med både raskt og enkelt, å lage si eiga tursuppe – heilt utan tom stivelse. Ein god buljong eller kraft på ein termos med finsnitta grønsaker, pølser eller liknande, er truleg det aller enklaste når du vel er ute på tur. Pose er kanskje lettvint, men endå meir lettvint er ingen pose.

Siri Helle

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Det snør! Eller regnar det? Kanskje er miljøet utanfor vindauget ditt ein stad midt imellom, også kjent som slaps? Eller, du store min, skin sola, men det blæs sure kattungar og rustne trampolinar? Uansett: Det er mykje truleg at vêret ser verre ut frå innsida enn det kjennest når ein vel er ute i det. Dørstokkmila er reell, men det er òg klisjeen om at du aldri angrar på ein tur.

Noko som kan hjelpe, er likevel å ha med seg ein godbit. Om den godbiten i tillegg er varmande, burde vi kunne ta han rett inn i fjellvettreglane: Sjølv om dei ikkje spesifikt seier noko om mat, kan vi i det minste, mellom oss, putte det å ha vatn og noko næringsrikt, lett og velsmakande i sekken inn som eit uoffisielt underpunkt til regelen om å ta med nødvendig utstyr – kan vi ikkje det?

Tomatar på topp

Spørsmålet vert då kva vi skal velje. Ofte vert det nok ein suppepose: Dei siste tiåra har Rett i koppen gått frå å vere eit merkenamn til å verte eit uttrykk i seg sjølv. Produktserien frå Toro tel etter kvart elleve ulike suppevariantar, alle med det til felles at dei kan lagast i ein kopp med varmt vatn frå ein termos. Nokre variantar kan likevel syne seg å vere betre val enn andre.

Lat oss byrje med ein verkeleg klassikar: tomatsuppe med pasta. At denne posen også har fått den meir moderne råvara mozzarella hengande ved namnet, skal vi ikkje bry oss større om: Innhaldslista syner oss at mozzarella berre utgjer 4 prosent av eit ostepulver. Truleg bidreg det litt til å få opp proteininnhaldet i suppa, men smaksmessig vil det ha lite å seie.

Utover det er likevel innhaldslista til tomatsuppa ei positiv overrasking, for ho er blant få suppeposar som har hovudingrediensen øvst: 27 prosent av innhaldet er rett og slett tomat, medan pasta utgjer 19 prosent. Fyrst på tredje og fjerde plass står dei tilsynelatande uunngåelege, men like fullt ernæringsmessig unyttige ingrediensane modifisert potetstivelse og maltodekstrin.

Maltodekstrin er eit ultraprosessert karbohydrat som er så langt unna ei råvare at vi ikkje kan seie sikkert kor det kjem frå: Industrien kan bruke både kveite, mais og ris som utgangspunkt. Resultatet er iallfall ein sukkervariant med høg glykemisk indeks. Faktisk kan maltodekstrin auke blodsukkeret meir enn kvitt sukker gjer.

Akkurat på tur er kanskje ikkje det det verste, tenker vi gjerne, og det kan vi sikkert ha rett i – men sjølv om vi er i aktivitet, er det jo ordentlege næringsstoff vi er ute etter, er det ikkje det?

Det eg vel vekk

Eg vil i alle fall halde meg unna Rett i koppen-variantane som har maltodekstrin som hovudingrediens. Ja, det er faktisk to Rett i koppen-variantar som inneheld meir maltodekstrin enn noko anna: Meksikansk tomatsuppe inneheld ikkje meir enn 15 prosent tomat og lite anna næring. Skogsoppsuppa er truleg endå verre – her er 3 prosent sopp og noko skummamjølk, men resten av posen har lite eller ingenting med råvarer å gjere.

Verken Tom Kha Gai, Blomkål- og brokkolisuppe eller Gulrotsuppe med ingefær kjem særleg høgt på mi liste. Begge inneheld meir modifisert potetstivelse enn råvarer. Då vel eg meg heller ei ertesuppe som faktisk inneheld mest erter – og heile tre ekte grønsaker i tillegg. Er du derimot litt lei av gamle Noreg og ønskjer deg ein meir eksotisk smak, kan det vere verdt å prøve Szechuan-varianten: Hovudingrediensen er pasta, men her er òg opptil fleire grønsaker og ekte smaksgjevarar som ingefær, lime og kvitlauk. Luksus!

Eller – vent no litt. Korleis hamna vi her? Altså på ein stad der ekte ingrediensar må verte rekna som luksus ute i sjølvaste naturen?

Slik kan vi ikkje ende opp. Vi må runde av med å minne om at det er fullt mogleg, ja, til og med både raskt og enkelt, å lage si eiga tursuppe – heilt utan tom stivelse. Ein god buljong eller kraft på ein termos med finsnitta grønsaker, pølser eller liknande, er truleg det aller enklaste når du vel er ute på tur. Pose er kanskje lettvint, men endå meir lettvint er ingen pose.

Siri Helle

Eg vel meg heller ei ertesuppe som faktisk inneheld mest erter.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Per Anders Todal
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Per Anders Todal
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Foto via Wikimedia Commons

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Monumental pedal

Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.

Trålar utanfor Måløy sentrum.

Trålar utanfor Måløy sentrum.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ordskifte
RagnarSandbæk

Barents blues, også et flytende samfunn

Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn
Cecilie Hellestveit

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit
Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis