Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Frå bridgeverdaKunnskap

Angsten og lidinga

Eit årsskifte gjev høve til å gjera opp status, også for ein bridgespelar. Det er aldri hyggeleg.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Ein bridgespelar kontemplerer, anten over ein feil han har gjort, eller ein feil han vil unngå å gjera.

Ein bridgespelar kontemplerer, anten over ein feil han har gjort, eller ein feil han vil unngå å gjera.

Foto: European Bridge League

Ein bridgespelar kontemplerer, anten over ein feil han har gjort, eller ein feil han vil unngå å gjera.

Ein bridgespelar kontemplerer, anten over ein feil han har gjort, eller ein feil han vil unngå å gjera.

Foto: European Bridge League

2028
20250103
2028
20250103

Dei som trur at bridge fyrst og fremst er ein morosam hobby, tek nemleg feil. Spelet kan vera morosamt når det går bra, når ein handsamar korta sine godt. Men fyrst og fremst er det eit spel prega av angst og liding: Jamvel ein tilsynelatande dugande spelar gjer så mange dumme feil at det gjennomgåande er umogleg å vera nøgd med eigen innsats, ein vil alltid heimsøkjast av anger og skam.

Audmjukinga blir forverra om motparten skjønar kor dum ein har vore. Andre gonger slepp ein tilsynelatande billeg unna, fordi motstandarane er så veike at dei ikkje ser dei grove feila som blir gjorde. Men er ein bridgespelar på sin hals, ikkje berre ein turist på galleriet, er det uvesentleg kven motparten er, og kva motparten ser eller ikkje ser. Det som verkeleg tyngjer, er tanken på å ha svike seg sjølv.

Så har ein til overmål denne evige makkeren, som ein òg svik. Han eller ho hadde gledd seg til å spela bridge, til å gjera suksess, men endar med å gå slukøyra heim på grunn av ein ubrukeleg samarbeidspartnar.

Det er altså ikkje berre seg sjølv ein må trygle om tilgjeving ved inngangen til det nye året, men òg alle makkerane ein har hatt i året som gjekk. Ein lovar bot og betring: No skal eg skjerpe meg, no skal kjerringa reisast på høgkant!

Så skrid ein til det grøne bordet på nytt, kanskje berre dagar etter at krutrøyken frå nyttårsrakettane har lagt seg. Vonfull og høgtidsstemd set ein seg på stolen, og i dei fyrste fåe spela av dei mange titals som vanlegvis utgjer ei bridgetevling, kan ein kanskje prestere bra, gjera kloke og gjennomtenkte val – ein ny bridgespelar, eit nytt menneske.

Men så skjer det sanneleg igjen: Konsentrasjonen glepp, om så berre i ein augneblink, ein tenkjer for raskt eller grunt – ein feil blir gjord.

Eit nytt bridgeår har byrja, og heller ikkje dette skal bli eit lykkeleg eit.

Erlend Skjetne

Erlend Skjetne er tidlegare juniorlandslagsspelar i bridge.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Dei som trur at bridge fyrst og fremst er ein morosam hobby, tek nemleg feil. Spelet kan vera morosamt når det går bra, når ein handsamar korta sine godt. Men fyrst og fremst er det eit spel prega av angst og liding: Jamvel ein tilsynelatande dugande spelar gjer så mange dumme feil at det gjennomgåande er umogleg å vera nøgd med eigen innsats, ein vil alltid heimsøkjast av anger og skam.

Audmjukinga blir forverra om motparten skjønar kor dum ein har vore. Andre gonger slepp ein tilsynelatande billeg unna, fordi motstandarane er så veike at dei ikkje ser dei grove feila som blir gjorde. Men er ein bridgespelar på sin hals, ikkje berre ein turist på galleriet, er det uvesentleg kven motparten er, og kva motparten ser eller ikkje ser. Det som verkeleg tyngjer, er tanken på å ha svike seg sjølv.

Så har ein til overmål denne evige makkeren, som ein òg svik. Han eller ho hadde gledd seg til å spela bridge, til å gjera suksess, men endar med å gå slukøyra heim på grunn av ein ubrukeleg samarbeidspartnar.

Det er altså ikkje berre seg sjølv ein må trygle om tilgjeving ved inngangen til det nye året, men òg alle makkerane ein har hatt i året som gjekk. Ein lovar bot og betring: No skal eg skjerpe meg, no skal kjerringa reisast på høgkant!

Så skrid ein til det grøne bordet på nytt, kanskje berre dagar etter at krutrøyken frå nyttårsrakettane har lagt seg. Vonfull og høgtidsstemd set ein seg på stolen, og i dei fyrste fåe spela av dei mange titals som vanlegvis utgjer ei bridgetevling, kan ein kanskje prestere bra, gjera kloke og gjennomtenkte val – ein ny bridgespelar, eit nytt menneske.

Men så skjer det sanneleg igjen: Konsentrasjonen glepp, om så berre i ein augneblink, ein tenkjer for raskt eller grunt – ein feil blir gjord.

Eit nytt bridgeår har byrja, og heller ikkje dette skal bli eit lykkeleg eit.

Erlend Skjetne

Erlend Skjetne er tidlegare juniorlandslagsspelar i bridge.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Jørgen Boassen har vorte kjend langt utanfor Grønlands grenser etter at han viste Donald Trump jr. omkring i Nuuk.

Jørgen Boassen har vorte kjend langt utanfor Grønlands grenser etter at han viste Donald Trump jr. omkring i Nuuk.

Foto: Christiane Jordheim Larsen

UtanriksSamfunn

Alle auge på Grønland

NUUK, GRØNLAND: 2025 starta med vaksenopplæring om Grønlands geopolitiske betyding. Saman med store delar av den vestlege pressa har eg følgt spora etter Donald Trump jr. i hovudstaden Nuuk. 

Christiane Jordheim Larsen
Jørgen Boassen har vorte kjend langt utanfor Grønlands grenser etter at han viste Donald Trump jr. omkring i Nuuk.

Jørgen Boassen har vorte kjend langt utanfor Grønlands grenser etter at han viste Donald Trump jr. omkring i Nuuk.

Foto: Christiane Jordheim Larsen

UtanriksSamfunn

Alle auge på Grønland

NUUK, GRØNLAND: 2025 starta med vaksenopplæring om Grønlands geopolitiske betyding. Saman med store delar av den vestlege pressa har eg følgt spora etter Donald Trump jr. i hovudstaden Nuuk. 

Christiane Jordheim Larsen
Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar

Når rikdom blir eit problem

Martin Bech Holte kjem med ein diskutabel analyse og friske fråspark i Landet som ble for rikt.

Gjermund BakkeliHaga
Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar

Når rikdom blir eit problem

Martin Bech Holte kjem med ein diskutabel analyse og friske fråspark i Landet som ble for rikt.

Gjermund BakkeliHaga

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis