JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kunnskap

Finst det noka meining?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Eit prov på den store bragda til Hartston frå studietida på Jesus College i Cambridge.

Eit prov på den store bragda til Hartston frå studietida på Jesus College i Cambridge.

Foto: William Hartston

Eit prov på den store bragda til Hartston frå studietida på Jesus College i Cambridge.

Eit prov på den store bragda til Hartston frå studietida på Jesus College i Cambridge.

Foto: William Hartston

2260
20200814
2260
20200814

Mange har stilt spørsmålet. Eg arbeider for tida med ein vanskeleg filosofisk tekst der svaret på spørsmålet er ja. Eg kjem attende til saka seinare i haust. Men for somme representerer sjakken noko av det mest meiningslause ved det å vera menneske. Ein kan seia det prosaisk, som ein nybyrjar formulerte seg etter å ha nytta sumarferien til å studera sjakk: «Opningsteori er nesten like keisamt som tanntråd.»

Det amerikanske geniet Paul Morphy, den store spelaren på midten av 1800-talet, var òg resignert då han summerte opp sitt eige liv: «Evna til å spela sjakk er teikn på ein gentleman. Evna til å spela god sjakk er teikn på eit bortkasta liv.» Den store engelske filosofen Bertrand Russel skreiv noko liknande i The Conquest of Happiness (1930): «Han som likar sjakk og gjennom arbeidsdagen gler seg til partiet han skal spela same kveld, er lukkeleg, men han som gjev opp arbeidet for å spela sjakk heile dagen, har mist dygda for måtehald.»

Verdsmeister Mikhail Tal var ikkje kjend for måtehald. Han karakteriserte sjakkfeberen slik i sjølvbiografien sin: «Når ein fyrst byrjar spela sjakk, er ein som ein mann som er smitta av mikrobane frå Hong Kong-influensaen. Ein slik mann går roleg gatelangs og veit ikkje at han er sjuk. Han føler seg fin, men mikrobane har alt byrja arbeida.»

Dette minner meg om eit av mine absolutte favorittsitat, frå den engelske sjakkmeisteren og forfattaren William Hartston: «Sjakk er noko som gjer friske menneske sjuke og held sjuke menneske friske.» Hartston fullførte aldri doktorgraden i matematikk på Cambridge, då han spela altfor mykje sjakk. Som doktorgradsstudent på 1970-talet var han den fyrste i verda som kunne stabla eit komplett brikke­sett oppå eit einsleg kvitt tårn. «Det var lett», skreiv Hartston seinare. «Det tok meg berre nokre år, det meste av studietida. Hybelen min var eit laboratorium der ein konstant høyrde ljoden av brikker som fall mot golvet. Ein skjønar kvifor islam i mellomalderen hadde eit forbod mot representative sjakkfigurar. Det er enklare å stabla flate brikker oppå kvarandre.»

Ein engelsk sjakkspelar som såg ein slik stabel, skal ha sagt: «Eg hadde ei slik stilling ein gong, men eg tapte.»

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Mange har stilt spørsmålet. Eg arbeider for tida med ein vanskeleg filosofisk tekst der svaret på spørsmålet er ja. Eg kjem attende til saka seinare i haust. Men for somme representerer sjakken noko av det mest meiningslause ved det å vera menneske. Ein kan seia det prosaisk, som ein nybyrjar formulerte seg etter å ha nytta sumarferien til å studera sjakk: «Opningsteori er nesten like keisamt som tanntråd.»

Det amerikanske geniet Paul Morphy, den store spelaren på midten av 1800-talet, var òg resignert då han summerte opp sitt eige liv: «Evna til å spela sjakk er teikn på ein gentleman. Evna til å spela god sjakk er teikn på eit bortkasta liv.» Den store engelske filosofen Bertrand Russel skreiv noko liknande i The Conquest of Happiness (1930): «Han som likar sjakk og gjennom arbeidsdagen gler seg til partiet han skal spela same kveld, er lukkeleg, men han som gjev opp arbeidet for å spela sjakk heile dagen, har mist dygda for måtehald.»

Verdsmeister Mikhail Tal var ikkje kjend for måtehald. Han karakteriserte sjakkfeberen slik i sjølvbiografien sin: «Når ein fyrst byrjar spela sjakk, er ein som ein mann som er smitta av mikrobane frå Hong Kong-influensaen. Ein slik mann går roleg gatelangs og veit ikkje at han er sjuk. Han føler seg fin, men mikrobane har alt byrja arbeida.»

Dette minner meg om eit av mine absolutte favorittsitat, frå den engelske sjakkmeisteren og forfattaren William Hartston: «Sjakk er noko som gjer friske menneske sjuke og held sjuke menneske friske.» Hartston fullførte aldri doktorgraden i matematikk på Cambridge, då han spela altfor mykje sjakk. Som doktorgradsstudent på 1970-talet var han den fyrste i verda som kunne stabla eit komplett brikke­sett oppå eit einsleg kvitt tårn. «Det var lett», skreiv Hartston seinare. «Det tok meg berre nokre år, det meste av studietida. Hybelen min var eit laboratorium der ein konstant høyrde ljoden av brikker som fall mot golvet. Ein skjønar kvifor islam i mellomalderen hadde eit forbod mot representative sjakkfigurar. Det er enklare å stabla flate brikker oppå kvarandre.»

Ein engelsk sjakkspelar som såg ein slik stabel, skal ha sagt: «Eg hadde ei slik stilling ein gong, men eg tapte.»

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Piano har vore ei kjelde til musikkglede i mange hundre år. Men kva er musikk? Og kvifor lèt eit veltemperert piano så godt i øyra?

Piano har vore ei kjelde til musikkglede i mange hundre år. Men kva er musikk? Og kvifor lèt eit veltemperert piano så godt i øyra?

Kjelde: Per Thorvaldsen og DALL-E 3

TeknologiFeature

Musikkteori for tonedauve 

Musikk er matematikk, og kanskje den einaste forma for brøkrekning som kan vekkja andre kjensler enn berre frustrasjon.

Per Thorvaldsen
Piano har vore ei kjelde til musikkglede i mange hundre år. Men kva er musikk? Og kvifor lèt eit veltemperert piano så godt i øyra?

Piano har vore ei kjelde til musikkglede i mange hundre år. Men kva er musikk? Og kvifor lèt eit veltemperert piano så godt i øyra?

Kjelde: Per Thorvaldsen og DALL-E 3

TeknologiFeature

Musikkteori for tonedauve 

Musikk er matematikk, og kanskje den einaste forma for brøkrekning som kan vekkja andre kjensler enn berre frustrasjon.

Per Thorvaldsen
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB

Ordskifte
Anne GunnPettersen

Ein endrar ikkje naturen med talemåtar

Dombås Hotell brenn 19. mai 2007.

Dombås Hotell brenn 19. mai 2007.

Foto: Kari Anette Austvik / NTB

Frå bridgeverdaKunnskap
Erlend Skjetne

Frå bridgeverda: Svidd utgang

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis