Fengslande sjakk
Då Lahlum og eg slapp ut av fengselet.
Foto: Eivind Riise Hauge.
Eg har vore i fengsel ganske ofte. Der er det alltid ei oppleving å snakka om sjakken og livet. Eg fortel at fire av dei 16 verdsmeistrane har sete inne: Alekhin (i tysk fangenskap under den fyrste verdskrigen, seinare vart han òg fengsla under borgarkrigen mellom dei kvite og raude i Russland), Tal (fyllehistorier), Fischer (i Japan, det einaste landet der ein ikkje interesserer seg for sjakk) og Kasparov (politisk aktivisme).
I fengselet er ein fri frå mobiltelefon og internett. Det er ikkje anna å gjera enn å stimulera kroppen fysisk og mentalt på gamlemåten. Reine duellsportar som boksing og sjakk har ein universell appell, ikkje minst her. Kven er sterkast? Kven er smartast?
Ein gong tok eg med meg Hans Olav Lahlum. Han såg utover publikummet i fengselsbiblioteket og sa høgt: «Vi må vel byrja med litt praktisk informasjon om rømmingsvegar ...» Lahlum heldt fram i same stil: «Eg uroar meg ikkje for at de går før føredraget er slutt, men korleis kjem vi oss ut herfrå med honoraret?» Ein time seinare tok eg fram lommeboka og satsa alt i eit lynsjakkparti, medan motstandaren satsa den venstre skoen sin. Aldri før har eg spela med eit så fengslande publikum hengande over brettet.
Til vanleg er høgdepunktet klokkesimultanen, der eg spelar mot alle på éin gong. Ein gjengangar, som eg hadde slått tidlegare i eit anna fengsel, freista flytta to gonger på rad då eg gjekk frå brettet. Heldigvis hadde eg lagra stillinga i hovudet og avdekte svindelen (til lått frå forsamlinga). Ein annan luring tok vekk dronninga mi då eg snudde ryggen til. «Ikkje juks», sa eg. «Men eg har jo berre juksa éin gong i heile partiet», svara han truskuldig.
Men elles er det disiplin i rekkjene med ei genuin sjakkinteresse på høgt nivå. Her er det historier om alt frå narkotika til dei mest groteske drap, men over sjakkbrettet er alle eksemplariske. Aust-europearane har lært spelet i barndomen, medan dei norske lærer sjakk gjennom TV-sendingane. Dei har sett kvart minutt. «Han Wesley So er ein god gut», sa fleire til meg.
Ein nykelperson i formidling av sjakkglede er fengselsbibliotekaren. Dei innsette elskar biblioteket sitt.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Eg har vore i fengsel ganske ofte. Der er det alltid ei oppleving å snakka om sjakken og livet. Eg fortel at fire av dei 16 verdsmeistrane har sete inne: Alekhin (i tysk fangenskap under den fyrste verdskrigen, seinare vart han òg fengsla under borgarkrigen mellom dei kvite og raude i Russland), Tal (fyllehistorier), Fischer (i Japan, det einaste landet der ein ikkje interesserer seg for sjakk) og Kasparov (politisk aktivisme).
I fengselet er ein fri frå mobiltelefon og internett. Det er ikkje anna å gjera enn å stimulera kroppen fysisk og mentalt på gamlemåten. Reine duellsportar som boksing og sjakk har ein universell appell, ikkje minst her. Kven er sterkast? Kven er smartast?
Ein gong tok eg med meg Hans Olav Lahlum. Han såg utover publikummet i fengselsbiblioteket og sa høgt: «Vi må vel byrja med litt praktisk informasjon om rømmingsvegar ...» Lahlum heldt fram i same stil: «Eg uroar meg ikkje for at de går før føredraget er slutt, men korleis kjem vi oss ut herfrå med honoraret?» Ein time seinare tok eg fram lommeboka og satsa alt i eit lynsjakkparti, medan motstandaren satsa den venstre skoen sin. Aldri før har eg spela med eit så fengslande publikum hengande over brettet.
Til vanleg er høgdepunktet klokkesimultanen, der eg spelar mot alle på éin gong. Ein gjengangar, som eg hadde slått tidlegare i eit anna fengsel, freista flytta to gonger på rad då eg gjekk frå brettet. Heldigvis hadde eg lagra stillinga i hovudet og avdekte svindelen (til lått frå forsamlinga). Ein annan luring tok vekk dronninga mi då eg snudde ryggen til. «Ikkje juks», sa eg. «Men eg har jo berre juksa éin gong i heile partiet», svara han truskuldig.
Men elles er det disiplin i rekkjene med ei genuin sjakkinteresse på høgt nivå. Her er det historier om alt frå narkotika til dei mest groteske drap, men over sjakkbrettet er alle eksemplariske. Aust-europearane har lært spelet i barndomen, medan dei norske lærer sjakk gjennom TV-sendingane. Dei har sett kvart minutt. «Han Wesley So er ein god gut», sa fleire til meg.
Ein nykelperson i formidling av sjakkglede er fengselsbibliotekaren. Dei innsette elskar biblioteket sitt.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.
Fleire artiklar
Skodespelarane Joseph Engel (Bastien) og Sara Montpetit (Chloé) i regidebuten til Charlotte Le Bon.
Foto: Cinemateket
Søte sommarskrømt
Falcon Lake er ein ven og var knalldebut frå Quebec.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB
Kva er alternativet til EØS-medlemskap?
Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.
Foto: Privat
Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid
«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»