Ei tidsreise
Å vera sjakkspelar er ei tidsreise i dataverda.
Då Kasparov tapte mot Deep Blue.
Eg kjøpte ein liten hjernedaud sjakkmaskin på ein supermarknad i USA i byrjinga av 1980-åra. Då Simen Agdestein vann noregsmeisterskapen fyrste gongen som 15-åring i 1982, peip maskinen til publikummar Rasmus Langaard. Langaard var millionær på sigarar og kunne kjøpa den dyraste maskinen, men ingen skjøna kvifor han peip etter trekka til Agdestein.
Så kom tyske Mephisto. Den elegante maskinen kosta fleire tusen kroner, og eigarane tok han med i sjakk-klubben og stelte han som om det var eit lite barn. No skulle «fedrane» til dette vedunderet endeleg få hemn – dei skulle slå arrogante meisterspelarar som meg sjølv. Mephisto var den nye verdsmeisteren for datamaskinar, og ein «far» til Mephisto ville arrangera ein seriøs duell over fire parti mellom maskinen og meg. Eg sa ja då han sette opp ein stor pengepremie til vinnaren av kampen (altså meg eller han sjølv).
Eg vann ganske lett fyrste parti. I eit anna parti gjekk straumen, og då han kom attende, spela Mephisto som eit barn. Eigaren var på gråten. Før det siste partiet forsvann han og Mephisto frå klubben. Eg såg dei aldri meir og fekk aldri pengane.
Det same året skulle ein luring ha meg til å kjøpa ein Atari-maskin med ein sjakkdatabase for berre 20.000 kroner. Eg takka nei, men eit par år seinare fekk ein treningskamerat av meg ein ny tysk maskin. Han vart ståande ved brødboksen på kjøkenet. Vi analyserte sjakk i stova og nytta sjeldan «tyskaren». Ved inspeksjon ein gong hadde han samla så mykje kjøkenfeitt og brødsmular at vi fekk voner om at det kunne utvikla seg intelligent liv der inne.
Så kom VM-kampen i 1993 mellom Kasparov og Short. Ein informatikkstudent tok meg opp til ein terminal på Blindern, der vi såg trekka tikka inn på skjermen: «1. e2–e4». For fyrste gong var eg verkeleg imponert over maskinane. Eit par år seinare kunne ein spela lynsjakk på internett, og det var ikkje lenger naudsynt å bu i Oslo for å verta god.
I 1997 vart arrogansen borte då IBM-prosjektet Deep Blue vann mot Kasparov.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Eg kjøpte ein liten hjernedaud sjakkmaskin på ein supermarknad i USA i byrjinga av 1980-åra. Då Simen Agdestein vann noregsmeisterskapen fyrste gongen som 15-åring i 1982, peip maskinen til publikummar Rasmus Langaard. Langaard var millionær på sigarar og kunne kjøpa den dyraste maskinen, men ingen skjøna kvifor han peip etter trekka til Agdestein.
Så kom tyske Mephisto. Den elegante maskinen kosta fleire tusen kroner, og eigarane tok han med i sjakk-klubben og stelte han som om det var eit lite barn. No skulle «fedrane» til dette vedunderet endeleg få hemn – dei skulle slå arrogante meisterspelarar som meg sjølv. Mephisto var den nye verdsmeisteren for datamaskinar, og ein «far» til Mephisto ville arrangera ein seriøs duell over fire parti mellom maskinen og meg. Eg sa ja då han sette opp ein stor pengepremie til vinnaren av kampen (altså meg eller han sjølv).
Eg vann ganske lett fyrste parti. I eit anna parti gjekk straumen, og då han kom attende, spela Mephisto som eit barn. Eigaren var på gråten. Før det siste partiet forsvann han og Mephisto frå klubben. Eg såg dei aldri meir og fekk aldri pengane.
Det same året skulle ein luring ha meg til å kjøpa ein Atari-maskin med ein sjakkdatabase for berre 20.000 kroner. Eg takka nei, men eit par år seinare fekk ein treningskamerat av meg ein ny tysk maskin. Han vart ståande ved brødboksen på kjøkenet. Vi analyserte sjakk i stova og nytta sjeldan «tyskaren». Ved inspeksjon ein gong hadde han samla så mykje kjøkenfeitt og brødsmular at vi fekk voner om at det kunne utvikla seg intelligent liv der inne.
Så kom VM-kampen i 1993 mellom Kasparov og Short. Ein informatikkstudent tok meg opp til ein terminal på Blindern, der vi såg trekka tikka inn på skjermen: «1. e2–e4». For fyrste gong var eg verkeleg imponert over maskinane. Eit par år seinare kunne ein spela lynsjakk på internett, og det var ikkje lenger naudsynt å bu i Oslo for å verta god.
I 1997 vart arrogansen borte då IBM-prosjektet Deep Blue vann mot Kasparov.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.
Fleire artiklar
Skodespelarane Joseph Engel (Bastien) og Sara Montpetit (Chloé) i regidebuten til Charlotte Le Bon.
Foto: Cinemateket
Søte sommarskrømt
Falcon Lake er ein ven og var knalldebut frå Quebec.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB
Kva er alternativet til EØS-medlemskap?
Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.
Foto: Privat
Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid
«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»