Eit dikt om honning
Honningen – flytande, glitrande, gul som sollyset – er både kvardagsleg og heilag.
Foto: Flamme Forlag
Det er den mørkaste helga i året, reint bokstavleg. Kva passar då betre enn eit dikt om honning, som reint symbolsk må vere det næraste vi kjem sol på denne tida av året?
Honningen – flytande, glitrande, gul som sollyset – er både kvardagsleg og heilag. Han står i klissete krukker inst i kjøkkenskåpa våre. Samtidig er han fylt med sterk symbolikk i fleire religiøse tradisjonar. Honning symboliserer overflod, liv, fornying og er knytt til det guddomlege. Honning har dessutan medisinske eigenskapar – og magiske, han blir ikkje dårleg!
Fordi han er så lada med symbolikk, er honning eit potent motiv i diktinga. På popartisten Robyns album Honey (2018) er honningen bilete på sensualitet og kunstnarisk gjenføding; hos Paal-Helge Haugen i Steingjerde (1979) symboliserer honningen naturens kretsløp: «honning vandra: usynleg/ ut frå blomens sentrum, gjennom/ biekroppen (…) vi fekk det/ på brødskivene».
Heile denne symbolske tradisjonen kling med i Mette Moestrups dikt «Honningheksagonene», som utdraga over er henta frå. Danske Moestrup er ein av dei viktigaste poetane i Skandinavia i dag, og ho skriv ofte med utgangspunkt i frukter, det fruktbare, mytar (gamle og nye) og ritual. Den hittil siste boka hennar, som honningdiktet er henta frå, er omsett til norsk av Eira Søyseth under tittelen Til den skjønneste (2020).
«Honningheksagonene» er bygd opp av tolv seks liner lange strofer som summande sirklar inn ein kvinneleg honningkult. Dei tilber honning, etterliknar bier og blir på ovidsk vis til slutt omforma til behaldarar. «vi er søte», lyder diktets korte 13. strofe; biene har flytta inn i kroppane deira og dannar nye bikaker, nytt liv under sola.
Anna Kleiva
(…)
vi tilbad honning
all honning under solen
den honninggule sol
den søte honning
glødende som ilden
flytende som floden
(…)
all honning under solen
all nektarduftende sødme
som fløt og fløt over
ville vi slikke i oss
vi med honningdryppende tunger
vi med blomsterkrans og dronning
(…)
vi bygget alt heksagonisk
vi la oss i sekskanter rundt bålet
som celler rundt dronningens egg
vi tilbad all honning under solen
og sang i kor for biene
som ga oss sødme i overflod
(…)
Mette Moestrup
Utdrag frå «Honningheksagonene», gjendikta av Eira Søyseth
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det er den mørkaste helga i året, reint bokstavleg. Kva passar då betre enn eit dikt om honning, som reint symbolsk må vere det næraste vi kjem sol på denne tida av året?
Honningen – flytande, glitrande, gul som sollyset – er både kvardagsleg og heilag. Han står i klissete krukker inst i kjøkkenskåpa våre. Samtidig er han fylt med sterk symbolikk i fleire religiøse tradisjonar. Honning symboliserer overflod, liv, fornying og er knytt til det guddomlege. Honning har dessutan medisinske eigenskapar – og magiske, han blir ikkje dårleg!
Fordi han er så lada med symbolikk, er honning eit potent motiv i diktinga. På popartisten Robyns album Honey (2018) er honningen bilete på sensualitet og kunstnarisk gjenføding; hos Paal-Helge Haugen i Steingjerde (1979) symboliserer honningen naturens kretsløp: «honning vandra: usynleg/ ut frå blomens sentrum, gjennom/ biekroppen (…) vi fekk det/ på brødskivene».
Heile denne symbolske tradisjonen kling med i Mette Moestrups dikt «Honningheksagonene», som utdraga over er henta frå. Danske Moestrup er ein av dei viktigaste poetane i Skandinavia i dag, og ho skriv ofte med utgangspunkt i frukter, det fruktbare, mytar (gamle og nye) og ritual. Den hittil siste boka hennar, som honningdiktet er henta frå, er omsett til norsk av Eira Søyseth under tittelen Til den skjønneste (2020).
«Honningheksagonene» er bygd opp av tolv seks liner lange strofer som summande sirklar inn ein kvinneleg honningkult. Dei tilber honning, etterliknar bier og blir på ovidsk vis til slutt omforma til behaldarar. «vi er søte», lyder diktets korte 13. strofe; biene har flytta inn i kroppane deira og dannar nye bikaker, nytt liv under sola.
Anna Kleiva
(…)
vi tilbad honning
all honning under solen
den honninggule sol
den søte honning
glødende som ilden
flytende som floden
(…)
all honning under solen
all nektarduftende sødme
som fløt og fløt over
ville vi slikke i oss
vi med honningdryppende tunger
vi med blomsterkrans og dronning
(…)
vi bygget alt heksagonisk
vi la oss i sekskanter rundt bålet
som celler rundt dronningens egg
vi tilbad all honning under solen
og sang i kor for biene
som ga oss sødme i overflod
(…)
Mette Moestrup
Utdrag frå «Honningheksagonene», gjendikta av Eira Søyseth
Fleire artiklar
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Torje Hommedal Knausgård tek mastergrad i fransk ved Universitetet i Oslo. Lea Marie Krona gjer det same i tysk. Dei har få å sitje i kollokviegruppe med.
Foto: Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Framandspråka forsvinn
Tilgangen på framandspråk er større enn nokon gong. Likevel er det stadig færre som vil studere dei.
Teikning: May Linn Clement
Forgard i nord
Kan USA kome til å ta over Grønland med makt?
Rune Slagstad på veg inn til Finansdepartementet i november i fjor.
Foto: Dag og Tid
Fylgjene av konkurransestaten
Rune Slagstad syner korleis venstresida lenge har gløymt røtene og prinsippa sine. Der andre held seg til vande spor, gjenetablerer han vona om at vi kan finne ut av kva som er viktigast å diskutere.
Jean-Marie Le Pen døydde 7. januar, 96 år gamal.
Foto: Stephane Mahe / Reuters / NTB
Ein politisk krigar har falle
Jean-Marie Le Pen (1928–2025) vart ein nybrotsmann for all høgrepopulisme i dag.