JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKunnskap

Diktet: Wetle Holtan

Opstad reflekterer liv og daude, og familierelasjonar, på ein tvers igjennom ærleg, men samtidig kjærleiksfull måte.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Laurent Denimal / Kolon forlag

Foto: Laurent Denimal / Kolon forlag

2685
20240426
2685
20240426

Dei to siste gongene eg har skrive i spalta, har eg valt dikt frå dei to diktsamlingane til Wetle Holtan. Wetle Holtan debuterte med Høsten er et påskudd i 1996 på Kolon forlag. Same år kom debuten til Steinar Opstad, Tavler og bud, på same forlag. Dei to vart kjende med kvarandre, og Opstad fylgde med nyfikne med på den lovande forfattarskapen til Holtan. Etter at Holtan gjekk bort, har tankane framleis vore kring poeten, og i den seinaste samlinga til Steinar Opstad, Å være flere, frå 2022, står dette diktet på prent.

Interessa for andres forfattarskapar har alltid vore der for Opstad. I 2003 gav han ut Men sannheten kom som et dikt, ein antologi over norsk samtidslyrikk. Han har òg gjeve ut utval av poesien til Cecilie Løveid og etterlatne dikt av Mia Berner. Diktaren Opstad stig dermed fram som ein viktig formidlar av poesi, slik som Jan Erik Vold.

Mange av dikta i Å være flere handlar om farens bortgang. Opstad reflekterer liv og daude, og familierelasjonar, på ein tvers igjennom ærleg, men samtidig kjærleiksfull måte. Vi kjenner òg att det typiske opstadske landskapet: åkrar, høge tre, trusspørsmål og den vide himmelen.

Det gjeld òg «Tørka blomster». Det kan synast paradoksalt med tørka blomar på ei grav, men symbolikken kjem beinveges fram i diktet: «Tørka blomster husker alle somre». Det er som om blomane kunne vera frå mange år attende, frå eit år Holtan var i live. I neste strofe får vi ein augneblink frå nettopp dette: «Dødsskygge» kan vise til ein person med tunge tankar, men det blir kontrastert med augneblinken av nærast religiøs openberring: Solstrålar slepp til gjennom kronene på lønetre – som er høge, praktfulle tre.

Hunden som Opstad nemner, har òg ein symbolsk verdi, lojalitet. Ordet «høyverdig» strekar òg under det spenningsfylte ved møtet, for eit menneske med hund kan òg vera eit einsamt menneske. Det spenningsfylte blir òg uttrykt sist, når ljoset dreg seg attende. Det er eit vakkert, men òg sørgmodig dikt.

Ronny Spaans

Tørka blomster

for Wetle Holtan, 1970–2015

Jeg dro en dag for å legge ned
tørka blomster på grava di
Tørka blomster lyver ikke
Tørka blomster husker alle somre

Det gjorde godt å stå i din dødsskygge
Det var ikke rart å snakke med deg der heller
Du sa: Troen i deg er et menneske
med en fremmed sjel

Lønnetrærne rundt oss silte lyset ned
gjennom kronene sine
Du mumlet underlige ting
om en hund du hadde

Du sa at et menneske som kan elske
en hund er høyverdig
Så trakk lyset seg tilbake over trekronene
og det ble grått, nesten natt over gravlunden

Steinar Opstad

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Dei to siste gongene eg har skrive i spalta, har eg valt dikt frå dei to diktsamlingane til Wetle Holtan. Wetle Holtan debuterte med Høsten er et påskudd i 1996 på Kolon forlag. Same år kom debuten til Steinar Opstad, Tavler og bud, på same forlag. Dei to vart kjende med kvarandre, og Opstad fylgde med nyfikne med på den lovande forfattarskapen til Holtan. Etter at Holtan gjekk bort, har tankane framleis vore kring poeten, og i den seinaste samlinga til Steinar Opstad, Å være flere, frå 2022, står dette diktet på prent.

Interessa for andres forfattarskapar har alltid vore der for Opstad. I 2003 gav han ut Men sannheten kom som et dikt, ein antologi over norsk samtidslyrikk. Han har òg gjeve ut utval av poesien til Cecilie Løveid og etterlatne dikt av Mia Berner. Diktaren Opstad stig dermed fram som ein viktig formidlar av poesi, slik som Jan Erik Vold.

Mange av dikta i Å være flere handlar om farens bortgang. Opstad reflekterer liv og daude, og familierelasjonar, på ein tvers igjennom ærleg, men samtidig kjærleiksfull måte. Vi kjenner òg att det typiske opstadske landskapet: åkrar, høge tre, trusspørsmål og den vide himmelen.

Det gjeld òg «Tørka blomster». Det kan synast paradoksalt med tørka blomar på ei grav, men symbolikken kjem beinveges fram i diktet: «Tørka blomster husker alle somre». Det er som om blomane kunne vera frå mange år attende, frå eit år Holtan var i live. I neste strofe får vi ein augneblink frå nettopp dette: «Dødsskygge» kan vise til ein person med tunge tankar, men det blir kontrastert med augneblinken av nærast religiøs openberring: Solstrålar slepp til gjennom kronene på lønetre – som er høge, praktfulle tre.

Hunden som Opstad nemner, har òg ein symbolsk verdi, lojalitet. Ordet «høyverdig» strekar òg under det spenningsfylte ved møtet, for eit menneske med hund kan òg vera eit einsamt menneske. Det spenningsfylte blir òg uttrykt sist, når ljoset dreg seg attende. Det er eit vakkert, men òg sørgmodig dikt.

Ronny Spaans

Tørka blomster

for Wetle Holtan, 1970–2015

Jeg dro en dag for å legge ned
tørka blomster på grava di
Tørka blomster lyver ikke
Tørka blomster husker alle somre

Det gjorde godt å stå i din dødsskygge
Det var ikke rart å snakke med deg der heller
Du sa: Troen i deg er et menneske
med en fremmed sjel

Lønnetrærne rundt oss silte lyset ned
gjennom kronene sine
Du mumlet underlige ting
om en hund du hadde

Du sa at et menneske som kan elske
en hund er høyverdig
Så trakk lyset seg tilbake over trekronene
og det ble grått, nesten natt over gravlunden

Steinar Opstad

Emneknaggar

Fleire artiklar

Piano har vore ei kjelde til musikkglede i mange hundre år. Men kva er musikk? Og kvifor lèt eit veltemperert piano så godt i øyra?

Piano har vore ei kjelde til musikkglede i mange hundre år. Men kva er musikk? Og kvifor lèt eit veltemperert piano så godt i øyra?

Kjelde: Per Thorvaldsen og DALL-E 3

TeknologiFeature

Musikkteori for tonedauve 

Musikk er matematikk, og kanskje den einaste forma for brøkrekning som kan vekkja andre kjensler enn berre frustrasjon.

Per Thorvaldsen
Piano har vore ei kjelde til musikkglede i mange hundre år. Men kva er musikk? Og kvifor lèt eit veltemperert piano så godt i øyra?

Piano har vore ei kjelde til musikkglede i mange hundre år. Men kva er musikk? Og kvifor lèt eit veltemperert piano så godt i øyra?

Kjelde: Per Thorvaldsen og DALL-E 3

TeknologiFeature

Musikkteori for tonedauve 

Musikk er matematikk, og kanskje den einaste forma for brøkrekning som kan vekkja andre kjensler enn berre frustrasjon.

Per Thorvaldsen
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB

Ordskifte
Anne GunnPettersen

Ein endrar ikkje naturen med talemåtar

Dombås Hotell brenn 19. mai 2007.

Dombås Hotell brenn 19. mai 2007.

Foto: Kari Anette Austvik / NTB

Frå bridgeverdaKunnskap
Erlend Skjetne

Frå bridgeverda: Svidd utgang

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis