JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKunnskap

Diktet: Steinar Opstad

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Laurent Denimal

Foto: Laurent Denimal

2337
20230901
2337
20230901

Steinar Opstad, bondeson frå Stokke i Vestfold, fødd i 1971, skriv ryddige dikt – ti samlingar har det vorte frå 1996 til 2022. Samla dikt i Arbeid og drøm (2016). Pluss ei fin essaysamling Himmelretninger (2012), om dikt og dikting. Akademikar med tysk, religionshistorie, litteraturvitskap som fag. Likevel er det lengting og kjønnsidentitet, utanforskap og samkjensle dikta handlar om – alt ein ikkje kan læra på universitetet. Dikt med bibelreferansar og litterære allusjonar.

I sentrum av diktinga hans står faren:

«Kveldssol skinner over pappa/ Døgnet, den valsen, klarer å favne ham// til tross for at han er så vertikal/ som en far kan bli» – heiter det i første bok Tavler og bud. I fjorårssamlinga, Å være flere, er faren død: «Det var godt at vi, de tre sønnene, fikk holde hver vår tale/ siden vi hadde hatt hver vår far/ aldri én hellig og ubestridelig».

Her kjem så eit dikt om mora. Fem samlingar av Opstad er omsette til svensk dei siste ti åra, lat det vera sagt, fleire enn for nokon annan norsk poet. Koplingane hans til familie og oppvekst held fram, i alle samlingane – som om han aldri blei forstått. Eller blir forstått. Det plagar han. Men ein dag skyflar han alt det kvite ut av korridoren mor hans flakka i – snøen ho hadde late falle over faren.

Altså: far og mor i balanse. «Hvem er jeg nå da far ikke/ fins lenger og evigheten sitter i kroppen/ som et slukket begjær / den tynne følelsen/ etter å ha elsket med sjelen full av sorg.» Mora seier: «Da trenger du ikke lenger å være/ den tynneste sønnen.»

Steinar Opstad skriv klanglege og pregnante dikt som det er opp til lesaren å skru saman. Jamvel om han ein sjeldan gong seier det kort:

Hva er en verden uten fugler?

En verden uten fugler

er en verden uten himmelspråk

Jan Erik Vold

Mor var en flakkende sjel

i en lang hvit korridor

der det knitret i lysstoffrørene

Mor var snøen som dalte over far

i evigheter før han døde

Jeg var sønnen

som snøen og lyset

sank gjennom, tynn

som en følelse ingen forstod

og dermed ville forvise

Men jeg besatt en muskelkraft

som overrasket alle

og en dag skyflet jeg

all snøen ut av korridoren

og rev ned veggene

Da kunne jeg høre mors lange latter

gjalle i himmelrommet, og hun sa:

Også du skal en dag bli fri

Da trenger du ikke lenger å være

den tynneste sønnen

Steinar Opstad

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Steinar Opstad, bondeson frå Stokke i Vestfold, fødd i 1971, skriv ryddige dikt – ti samlingar har det vorte frå 1996 til 2022. Samla dikt i Arbeid og drøm (2016). Pluss ei fin essaysamling Himmelretninger (2012), om dikt og dikting. Akademikar med tysk, religionshistorie, litteraturvitskap som fag. Likevel er det lengting og kjønnsidentitet, utanforskap og samkjensle dikta handlar om – alt ein ikkje kan læra på universitetet. Dikt med bibelreferansar og litterære allusjonar.

I sentrum av diktinga hans står faren:

«Kveldssol skinner over pappa/ Døgnet, den valsen, klarer å favne ham// til tross for at han er så vertikal/ som en far kan bli» – heiter det i første bok Tavler og bud. I fjorårssamlinga, Å være flere, er faren død: «Det var godt at vi, de tre sønnene, fikk holde hver vår tale/ siden vi hadde hatt hver vår far/ aldri én hellig og ubestridelig».

Her kjem så eit dikt om mora. Fem samlingar av Opstad er omsette til svensk dei siste ti åra, lat det vera sagt, fleire enn for nokon annan norsk poet. Koplingane hans til familie og oppvekst held fram, i alle samlingane – som om han aldri blei forstått. Eller blir forstått. Det plagar han. Men ein dag skyflar han alt det kvite ut av korridoren mor hans flakka i – snøen ho hadde late falle over faren.

Altså: far og mor i balanse. «Hvem er jeg nå da far ikke/ fins lenger og evigheten sitter i kroppen/ som et slukket begjær / den tynne følelsen/ etter å ha elsket med sjelen full av sorg.» Mora seier: «Da trenger du ikke lenger å være/ den tynneste sønnen.»

Steinar Opstad skriv klanglege og pregnante dikt som det er opp til lesaren å skru saman. Jamvel om han ein sjeldan gong seier det kort:

Hva er en verden uten fugler?

En verden uten fugler

er en verden uten himmelspråk

Jan Erik Vold

Mor var en flakkende sjel

i en lang hvit korridor

der det knitret i lysstoffrørene

Mor var snøen som dalte over far

i evigheter før han døde

Jeg var sønnen

som snøen og lyset

sank gjennom, tynn

som en følelse ingen forstod

og dermed ville forvise

Men jeg besatt en muskelkraft

som overrasket alle

og en dag skyflet jeg

all snøen ut av korridoren

og rev ned veggene

Da kunne jeg høre mors lange latter

gjalle i himmelrommet, og hun sa:

Også du skal en dag bli fri

Da trenger du ikke lenger å være

den tynneste sønnen

Steinar Opstad

Emneknaggar

Fleire artiklar

Donald Trump talar til tilhengarane i Traverse i Michigan 25. oktober.

Donald Trump talar til tilhengarane i Traverse i Michigan 25. oktober.

Foto: Jim Watson / AFP / NTB

Samfunn

Trump ord for ord

Kva seier Trump på folkemøta? For å få eit inntrykk av kva han vil formidla til møtelyden, trykkjer vi den første delen av talen han heldt i vippestaten Michigan førre helg.

Donald Trump talar til tilhengarane i Traverse i Michigan 25. oktober.

Donald Trump talar til tilhengarane i Traverse i Michigan 25. oktober.

Foto: Jim Watson / AFP / NTB

Samfunn

Trump ord for ord

Kva seier Trump på folkemøta? For å få eit inntrykk av kva han vil formidla til møtelyden, trykkjer vi den første delen av talen han heldt i vippestaten Michigan førre helg.

Sunniva M. Roligheten debuterte som romanforfattar i 2022. Boka som kjem ut no, har ho skrive saman med Daniel A. Wilondja.

Sunniva M. Roligheten debuterte som romanforfattar i 2022. Boka som kjem ut no, har ho skrive saman med Daniel A. Wilondja.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

BokMeldingar
Odd W. Surén

Orda mellom oss

Sunniva M. Roligheten, Daniel A. Wilondja og Google Translate har saman skrive ein fascinerande tekstkollasj.

Teikning: May LInn Clement

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

«Blokk har vore nytta om stabben folk vart halshogne på.»

Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Samfunn
Eva Aalberg Undheim

Eit spørsmål om kontroll

I rapport etter rapport kritiserer Riksrevisjonen statlege institusjonar for feil og manglar. Men kva kjem det eigentleg ut av kritikken?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis