JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKunnskap

Diktet: Nils Yttri

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Gyldendal

Foto: Gyldendal

2370
20231013
2370
20231013

Det finst ein sjeldan musikalitet i dikta til Nils Yttri (1947–1980), unik på hans tid. Og det finst ein storstruktur i mange av dikta – og i diktsamlingane – som gjer han innstendig på ein heilt spesiell måte: «Bare stillheten ser ham» vert nemnt fem gonger i opningsdiktet til avdelinga «Drømmen er en smeltet softice i psykiaterens hender» frå 1981. Diktbøkene hans er Turister i nattens lugar (1979), Bokserens blod (1980), Når min fantasi berører dine drømmer (1981), Zenith (1982). I tillegg kjem to etterlatne samlingar redigerte av Lars Saabye Christensen.

«Hva var det som var?» opnar dei fire strofene i sluttdiktet til avdelinga «Kjærligheten finnes også i ordbøkene» frå same samling, som har sju dikt kalla «Forpostfektninger på kjærlighetens highway» – og fem dikt «Til en kvinne», med opningslina «Jeg møtte deg en vinterdag i Turku».

Diktet denne veka vibrerer av dette møtet. Chopin, Vivaldi og Brecht gjev det overnasjonale perspektivet. Her er inga sorg, men undring – så ulikt den tradisjonelle norske «end of love»-teksten. Frynsete svar: Vi kyste ikkje farvel. Sluttsitatet er frå Gunnar Ekelöfs samling Sagan om Fatumeh (1966).

Vi kostar på oss å sitera heile diktet: «Om hösten eller om våren –/ Vad gör det?/ I ungdomen eller ålderdomen –/ Än sen?/ Ändå försvinner Du/ I bilden av det Hela/ Du är försvunnen, du försvann/ nu, nyss/ eller för tusen år sen/ Men själva Ditt försvinnande/ är kvar».

For eigen del: Eg møtte aldri Nils Yttri. Men han trefte på meg. Då knytte han armen om halsen min og klemde til: «Å jaså, er det du som
er –?»

Jan Erik Vold

Hva var det som var?

Hva var det som var?

Chopins «nervøse øyeblikkelighet»

mellom oss

Vivaldis skjøre tangering

Av mitt barokke sinn

Brechts knivinnsikter omfavnet

av din latter

Hva var det som var?

Den første natt som ble

for kort

(Det var som å svømme

I bølgene sammen)

Jeg hørte fuglens morgensang

inn til oss

Jeg hørte den synge

Jordens gamle gamle slager

Hva var det som var?

Et isbelagt vann langt

ute på landet

Evigoptimistiske isfiskere

Vårsola som vaket i øynene dine

(Jeg følte meg litt ubehjelpelig

Som en klossete brosme på land)

Du som lo like vakkert som sola

Hva var det som var?

Hva er det som skal bli?

Så mange spørsmål

Så mange svar

(Vi kysset ikke farvel)

«Men själva Ditt försvinnande

är kvar»

Nils Yttri

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Det finst ein sjeldan musikalitet i dikta til Nils Yttri (1947–1980), unik på hans tid. Og det finst ein storstruktur i mange av dikta – og i diktsamlingane – som gjer han innstendig på ein heilt spesiell måte: «Bare stillheten ser ham» vert nemnt fem gonger i opningsdiktet til avdelinga «Drømmen er en smeltet softice i psykiaterens hender» frå 1981. Diktbøkene hans er Turister i nattens lugar (1979), Bokserens blod (1980), Når min fantasi berører dine drømmer (1981), Zenith (1982). I tillegg kjem to etterlatne samlingar redigerte av Lars Saabye Christensen.

«Hva var det som var?» opnar dei fire strofene i sluttdiktet til avdelinga «Kjærligheten finnes også i ordbøkene» frå same samling, som har sju dikt kalla «Forpostfektninger på kjærlighetens highway» – og fem dikt «Til en kvinne», med opningslina «Jeg møtte deg en vinterdag i Turku».

Diktet denne veka vibrerer av dette møtet. Chopin, Vivaldi og Brecht gjev det overnasjonale perspektivet. Her er inga sorg, men undring – så ulikt den tradisjonelle norske «end of love»-teksten. Frynsete svar: Vi kyste ikkje farvel. Sluttsitatet er frå Gunnar Ekelöfs samling Sagan om Fatumeh (1966).

Vi kostar på oss å sitera heile diktet: «Om hösten eller om våren –/ Vad gör det?/ I ungdomen eller ålderdomen –/ Än sen?/ Ändå försvinner Du/ I bilden av det Hela/ Du är försvunnen, du försvann/ nu, nyss/ eller för tusen år sen/ Men själva Ditt försvinnande/ är kvar».

For eigen del: Eg møtte aldri Nils Yttri. Men han trefte på meg. Då knytte han armen om halsen min og klemde til: «Å jaså, er det du som
er –?»

Jan Erik Vold

Hva var det som var?

Hva var det som var?

Chopins «nervøse øyeblikkelighet»

mellom oss

Vivaldis skjøre tangering

Av mitt barokke sinn

Brechts knivinnsikter omfavnet

av din latter

Hva var det som var?

Den første natt som ble

for kort

(Det var som å svømme

I bølgene sammen)

Jeg hørte fuglens morgensang

inn til oss

Jeg hørte den synge

Jordens gamle gamle slager

Hva var det som var?

Et isbelagt vann langt

ute på landet

Evigoptimistiske isfiskere

Vårsola som vaket i øynene dine

(Jeg følte meg litt ubehjelpelig

Som en klossete brosme på land)

Du som lo like vakkert som sola

Hva var det som var?

Hva er det som skal bli?

Så mange spørsmål

Så mange svar

(Vi kysset ikke farvel)

«Men själva Ditt försvinnande

är kvar»

Nils Yttri

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis