Diktet: Nanna Schwengaard
Sist gong eg skreiv på denne sida, handla det om Hulda Garborg, den personen som var viktigast for Nygard både som inspirator og som formidlar av dikta hans. Men det fanst òg eit miljø i Bergen som fortener merksemd: idealistane attom Nygardsringen og tidsskriftet deira, Døyande gallar – Bodstikka til Nygardsvener (1929–35).
Mange nygardsvener hadde tilknyting til Vestmannalaget i byen. Det er altså ånda til Johannes Lavik, redaktøren av Gula Tidend, som lever vidare i dette miljøet. Hovudmennene, Olaf Hanssen og Conrad Clausen, gjorde eit imponerande arbeid med å samle inn ukjent stoff av og om Nygard.
Kjende diktarnamn leverte òg tilskot til Døyande gallar. Det er diktarar som er presenterte tidlegare i denne spalta: Jon Auklend, Tore Ørjasæter og Frank Frode. Men det dukkar òg opp namn som stod langt unna målsak og nynorsk poesi. 3. april 1930 står det på prent ei helsing frå Nanna Schwengaard som ho skreiv til nygardstemna i Modalen året før. Ho meiner at ho som «riksmálforfatter» «ikke er den rette til at fremkomme med nogen saklig bedømmelse av hans kunst», men skriv: «Der fins ikke vers i norsk poesi, som har betatt mig som hans, tiltrods for at det mangengang faldt mig vanskelig at forstá det særpregede málføre han benyttet sig av og de mange nye ord, skapt ut av hans inspiration og kjærlighet til sprog, norrønt i sin karakter og utenfor det almindelige.»
Så fylgjer eit utdrag av diktet nedanfor. Heile diktet stod på prent i Nationen 23. februar 1924. Vi kjenner att ord frå kjende dikt av Nygard i dette minnesdiktet: «vesterbrun» frå «No reiser kvelden seg» og «Austerdaler» frå «Til ‘Ljaamannen’». Gjennom desse orda viser Schwengaard til den siste tida til «fjeldets sanger» på Austlandet. I siste strofa kjenner vi att himmellengten i Nygards poesi.
Med dette diktet avsluttar eg serien med poetar som stod i samband med Nygard. Men neste gong eg skriv, kjem vi attende til Nanna Schwengaard, som var forfattar av både romanar og ei diktbok.
Ronny Spaans
Olav Nygard
In memoriam
Saa sank din dag tilsisst i vesterbrun
og kveldsblaa skygger ringet ind dit tun.
– Men over vidden hulker saar og mild
en gjenklang av din lyres strengespil.
Og det blir stilt og ødt i Austerdaler
naar fjeldets sanger ikke mere taler.
Saa søt og sterk som sevjen stiger op
ved vaarbrudds tid i træets gren og knop
og brister ut i tusen blomsters guld,
– slik sprang din sang vel fram av Norges muld
saa fuld og ren! Og dog vi maatte friste
at se dit unge, rike hjerte briste.
Dog ingen taare væte skaldens grav!
En frigjort sjæl har brutt sin lænke av.
Se, blide engler aapnet vidt den dør
din ufærdslængsel tidt fandt lukket før:
– – Men som et nynn i sommerlyse saler
dit navn skal tone gjennem Austerdaler!
Nanna Schwengaard
Februar 1924
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Sist gong eg skreiv på denne sida, handla det om Hulda Garborg, den personen som var viktigast for Nygard både som inspirator og som formidlar av dikta hans. Men det fanst òg eit miljø i Bergen som fortener merksemd: idealistane attom Nygardsringen og tidsskriftet deira, Døyande gallar – Bodstikka til Nygardsvener (1929–35).
Mange nygardsvener hadde tilknyting til Vestmannalaget i byen. Det er altså ånda til Johannes Lavik, redaktøren av Gula Tidend, som lever vidare i dette miljøet. Hovudmennene, Olaf Hanssen og Conrad Clausen, gjorde eit imponerande arbeid med å samle inn ukjent stoff av og om Nygard.
Kjende diktarnamn leverte òg tilskot til Døyande gallar. Det er diktarar som er presenterte tidlegare i denne spalta: Jon Auklend, Tore Ørjasæter og Frank Frode. Men det dukkar òg opp namn som stod langt unna målsak og nynorsk poesi. 3. april 1930 står det på prent ei helsing frå Nanna Schwengaard som ho skreiv til nygardstemna i Modalen året før. Ho meiner at ho som «riksmálforfatter» «ikke er den rette til at fremkomme med nogen saklig bedømmelse av hans kunst», men skriv: «Der fins ikke vers i norsk poesi, som har betatt mig som hans, tiltrods for at det mangengang faldt mig vanskelig at forstá det særpregede málføre han benyttet sig av og de mange nye ord, skapt ut av hans inspiration og kjærlighet til sprog, norrønt i sin karakter og utenfor det almindelige.»
Så fylgjer eit utdrag av diktet nedanfor. Heile diktet stod på prent i Nationen 23. februar 1924. Vi kjenner att ord frå kjende dikt av Nygard i dette minnesdiktet: «vesterbrun» frå «No reiser kvelden seg» og «Austerdaler» frå «Til ‘Ljaamannen’». Gjennom desse orda viser Schwengaard til den siste tida til «fjeldets sanger» på Austlandet. I siste strofa kjenner vi att himmellengten i Nygards poesi.
Med dette diktet avsluttar eg serien med poetar som stod i samband med Nygard. Men neste gong eg skriv, kjem vi attende til Nanna Schwengaard, som var forfattar av både romanar og ei diktbok.
Ronny Spaans
Olav Nygard
In memoriam
Saa sank din dag tilsisst i vesterbrun
og kveldsblaa skygger ringet ind dit tun.
– Men over vidden hulker saar og mild
en gjenklang av din lyres strengespil.
Og det blir stilt og ødt i Austerdaler
naar fjeldets sanger ikke mere taler.
Saa søt og sterk som sevjen stiger op
ved vaarbrudds tid i træets gren og knop
og brister ut i tusen blomsters guld,
– slik sprang din sang vel fram av Norges muld
saa fuld og ren! Og dog vi maatte friste
at se dit unge, rike hjerte briste.
Dog ingen taare væte skaldens grav!
En frigjort sjæl har brutt sin lænke av.
Se, blide engler aapnet vidt den dør
din ufærdslængsel tidt fandt lukket før:
– – Men som et nynn i sommerlyse saler
dit navn skal tone gjennem Austerdaler!
Nanna Schwengaard
Februar 1924
Fleire artiklar
Morten Søberg er direktør for samfunnskontakt i SpareBank 1 og har skrive fleire essaysamlingar om økonomi, politikk og skriftkultur.
Foto: Spartacus
Fall og vekst i Sør-Atlanteren
Morten Søberg er best når han ser vidare enn pengestellet.
I heimen sin på Norneshaugane ved Sogndal har Idar Mo forfatta eit hundretal innlegg om norsk samferdslepolitikk, dei fleste om uforstanden i satsinga på jernbanen.
Foto: Per Anders Todal
Talknusaren og den store avsporinga
For Idar Mo i Sogndal er ikkje buss for tog noko å sukke over. Det er framtida.
Tanya Nedasjkivska i Butsja i Ukraina sørger over ektemannen, som var mellom dei mange myrda sivilistane som russiske invasjonsstyrkar på retrett lèt etter seg langs gatene i 2022.
Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB
«Utan den militære støtta ville Ukraina i dag vore okkupert av Russland.»
Kart: Anders Skoglund, Norsk Polarinstitutt
Arvingane til Amundsen
Om lag 200 menneske vitjar Sørpolen kvart år. Denne sesongen sette fire nordmenn av garde på ski. Ikkje alle kom fram.
Hübner (t.v.) mot verdsmeister Karpov i 1979.
Foto: Rob Croes / Anefo
Doktor utan fjas
Den mest akademiske sjakkspelaren i historia døydde sundag 5. januar, 76 år gamal.