Foto: Ukjent / NTB
Denne gongen omtalar eg ei attdikting Olav Nygard gjorde av poesien til Robert Burns – «Sonnet Written On The Author’s Birthday» frå 1793. Eg gjev att dei to siste verslinene i fyrste strofe i originalen: «See aged Winter, ‘mid his surly reign,/ At thy blythe carol, clears his furrowed brow». Av språkforma ser vi at det ikkje dreier seg om engelsk, men skotsk – eit språk som enno blir tala og skrive i Skottland og Nord-Irland og på Orknøyane og Shetlandsøyane.
Det er ikkje tilfeldig at eg valde nett dette diktet. Vinteren er kanskje enno ikkje «aldrug», men den sterke kuldeperioden har gjeve seg, og mange stader kan vi høyre småfuglar syngje i trea. Og ikkje minst: I går var det åremålsdagen hans Robert Burns, som vart feira med det tradisjonsrike Burns Night, med «Burns supper» – klassisk skotsk haggis – fleire stader i verda.
Ei attdikting blir rekna som åndsverket til attdiktaren, så difor har vi eit foto av Olav Nygard attmed, og det er heller ikkje utan grunn eg nemner nett han. I år er det hundre år sidan denne særeigne nynorskskalden døydde. Det blir markert med tilstellingar gjennom året, mellom anna på heimstaden til Nygard, Modalen. Det er ikkje mange nynorskdiktarar frå mellomkrigstida som enno kveikjer unge forfattarar – men det gjer Nygard. I fjor kom Olav Nygards seng av Erlend O. Nødtvedt ut, og i februar kjem Liv, eg har drukke av Dag og Tids Erlend Skjetne.
Diktet er prenta i Dikt av Robert Burns (1923). Det er den einaste samlinga attdiktingar Nygard gav ut. Nygard må ha kjent seg att i livslagnaden hans – med bakgrunn i ein fattig bondestand, dei døydde òg om lag like gamle, Burns vart 37 og Nygard 39. Interessa for folkekultur stod òg sterk hjå begge, liksom hjå andre som har sett om dikt av Burns til norsk, som Johannes Gjerdåker.
Men likevel er Nygard i sine beste dikt ulik Burns, ja, mindre «folkeleg», meir intrikat, men med ein stor himmel over seg. Det vil eg skrive om i denne avisa til dagen han gjekk bort, 11. februar.
Ronny Spaans
Sonnett
Skriven paa fødedagen til skalden; han høyrde ei maaltrast syngje med han gjekk tidleg ein morgon.
Syng, blide maaltrast, paa di nakne grein,
syng, blide fugl, du fangar hugen min.
Sjaa regnsur aldrug Vinter fær ein glein
av smil ved kvike lovsongstonen din.
Slik sit paa einsleg Armods aude strand
den milde Nøgd med hjarta ljost og lett,
tek augneblinken blidt som solarsprett,
spør ei kva von eller misvon d’er fyr hand.
Takk, du som skaper denne unge dag,
som gyller austanhimlen med di sol!
Um ikkje eg fekk rom i rikdoms stol –
Di gaave gjev ei frygd av reinar slag.
So kom, du armodsbarn, me set kje krav,
men skifter skjerven høge himlen gav.
Robert Burns
Attdikting ved Olav Nygard
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Denne gongen omtalar eg ei attdikting Olav Nygard gjorde av poesien til Robert Burns – «Sonnet Written On The Author’s Birthday» frå 1793. Eg gjev att dei to siste verslinene i fyrste strofe i originalen: «See aged Winter, ‘mid his surly reign,/ At thy blythe carol, clears his furrowed brow». Av språkforma ser vi at det ikkje dreier seg om engelsk, men skotsk – eit språk som enno blir tala og skrive i Skottland og Nord-Irland og på Orknøyane og Shetlandsøyane.
Det er ikkje tilfeldig at eg valde nett dette diktet. Vinteren er kanskje enno ikkje «aldrug», men den sterke kuldeperioden har gjeve seg, og mange stader kan vi høyre småfuglar syngje i trea. Og ikkje minst: I går var det åremålsdagen hans Robert Burns, som vart feira med det tradisjonsrike Burns Night, med «Burns supper» – klassisk skotsk haggis – fleire stader i verda.
Ei attdikting blir rekna som åndsverket til attdiktaren, så difor har vi eit foto av Olav Nygard attmed, og det er heller ikkje utan grunn eg nemner nett han. I år er det hundre år sidan denne særeigne nynorskskalden døydde. Det blir markert med tilstellingar gjennom året, mellom anna på heimstaden til Nygard, Modalen. Det er ikkje mange nynorskdiktarar frå mellomkrigstida som enno kveikjer unge forfattarar – men det gjer Nygard. I fjor kom Olav Nygards seng av Erlend O. Nødtvedt ut, og i februar kjem Liv, eg har drukke av Dag og Tids Erlend Skjetne.
Diktet er prenta i Dikt av Robert Burns (1923). Det er den einaste samlinga attdiktingar Nygard gav ut. Nygard må ha kjent seg att i livslagnaden hans – med bakgrunn i ein fattig bondestand, dei døydde òg om lag like gamle, Burns vart 37 og Nygard 39. Interessa for folkekultur stod òg sterk hjå begge, liksom hjå andre som har sett om dikt av Burns til norsk, som Johannes Gjerdåker.
Men likevel er Nygard i sine beste dikt ulik Burns, ja, mindre «folkeleg», meir intrikat, men med ein stor himmel over seg. Det vil eg skrive om i denne avisa til dagen han gjekk bort, 11. februar.
Ronny Spaans
Sonnett
Skriven paa fødedagen til skalden; han høyrde ei maaltrast syngje med han gjekk tidleg ein morgon.
Syng, blide maaltrast, paa di nakne grein,
syng, blide fugl, du fangar hugen min.
Sjaa regnsur aldrug Vinter fær ein glein
av smil ved kvike lovsongstonen din.
Slik sit paa einsleg Armods aude strand
den milde Nøgd med hjarta ljost og lett,
tek augneblinken blidt som solarsprett,
spør ei kva von eller misvon d’er fyr hand.
Takk, du som skaper denne unge dag,
som gyller austanhimlen med di sol!
Um ikkje eg fekk rom i rikdoms stol –
Di gaave gjev ei frygd av reinar slag.
So kom, du armodsbarn, me set kje krav,
men skifter skjerven høge himlen gav.
Robert Burns
Attdikting ved Olav Nygard
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.
Foto: Michael Putland / ECM Records
Hand-i-hanske-duo
Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.
Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.
Foto: Julie Engvik
Noko for seg sjølv og noko for kvarandre
Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.
Liv Mossige (f. 1978) jobbar som lektor og skriv bokmeldingar for Dagsavisen.
Foto: Cappelen Damm
Kvasireligiøs reaksjon
Liv Mossige viser fram det amoralske hos ivrige moralistar.
Det originale grunnlovsdokumentet ligg til vanleg i stortingsarkivet. Her er det på besøk på Eidsvoll.
Foto: Berit Roald / NTB
Nynorsk, språk og skriftmål
Ofte er det vrient å dra skilje mellom språk, dialektar og språkvariantar.