Foto: Ukjent / NTB
Denne gongen omtalar eg ei attdikting Olav Nygard gjorde av poesien til Robert Burns – «Sonnet Written On The Author’s Birthday» frå 1793. Eg gjev att dei to siste verslinene i fyrste strofe i originalen: «See aged Winter, ‘mid his surly reign,/ At thy blythe carol, clears his furrowed brow». Av språkforma ser vi at det ikkje dreier seg om engelsk, men skotsk – eit språk som enno blir tala og skrive i Skottland og Nord-Irland og på Orknøyane og Shetlandsøyane.
Det er ikkje tilfeldig at eg valde nett dette diktet. Vinteren er kanskje enno ikkje «aldrug», men den sterke kuldeperioden har gjeve seg, og mange stader kan vi høyre småfuglar syngje i trea. Og ikkje minst: I går var det åremålsdagen hans Robert Burns, som vart feira med det tradisjonsrike Burns Night, med «Burns supper» – klassisk skotsk haggis – fleire stader i verda.
Ei attdikting blir rekna som åndsverket til attdiktaren, så difor har vi eit foto av Olav Nygard attmed, og det er heller ikkje utan grunn eg nemner nett han. I år er det hundre år sidan denne særeigne nynorskskalden døydde. Det blir markert med tilstellingar gjennom året, mellom anna på heimstaden til Nygard, Modalen. Det er ikkje mange nynorskdiktarar frå mellomkrigstida som enno kveikjer unge forfattarar – men det gjer Nygard. I fjor kom Olav Nygards seng av Erlend O. Nødtvedt ut, og i februar kjem Liv, eg har drukke av Dag og Tids Erlend Skjetne.
Diktet er prenta i Dikt av Robert Burns (1923). Det er den einaste samlinga attdiktingar Nygard gav ut. Nygard må ha kjent seg att i livslagnaden hans – med bakgrunn i ein fattig bondestand, dei døydde òg om lag like gamle, Burns vart 37 og Nygard 39. Interessa for folkekultur stod òg sterk hjå begge, liksom hjå andre som har sett om dikt av Burns til norsk, som Johannes Gjerdåker.
Men likevel er Nygard i sine beste dikt ulik Burns, ja, mindre «folkeleg», meir intrikat, men med ein stor himmel over seg. Det vil eg skrive om i denne avisa til dagen han gjekk bort, 11. februar.
Ronny Spaans
Sonnett
Skriven paa fødedagen til skalden; han høyrde ei maaltrast syngje med han gjekk tidleg ein morgon.
Syng, blide maaltrast, paa di nakne grein,
syng, blide fugl, du fangar hugen min.
Sjaa regnsur aldrug Vinter fær ein glein
av smil ved kvike lovsongstonen din.
Slik sit paa einsleg Armods aude strand
den milde Nøgd med hjarta ljost og lett,
tek augneblinken blidt som solarsprett,
spør ei kva von eller misvon d’er fyr hand.
Takk, du som skaper denne unge dag,
som gyller austanhimlen med di sol!
Um ikkje eg fekk rom i rikdoms stol –
Di gaave gjev ei frygd av reinar slag.
So kom, du armodsbarn, me set kje krav,
men skifter skjerven høge himlen gav.
Robert Burns
Attdikting ved Olav Nygard
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Denne gongen omtalar eg ei attdikting Olav Nygard gjorde av poesien til Robert Burns – «Sonnet Written On The Author’s Birthday» frå 1793. Eg gjev att dei to siste verslinene i fyrste strofe i originalen: «See aged Winter, ‘mid his surly reign,/ At thy blythe carol, clears his furrowed brow». Av språkforma ser vi at det ikkje dreier seg om engelsk, men skotsk – eit språk som enno blir tala og skrive i Skottland og Nord-Irland og på Orknøyane og Shetlandsøyane.
Det er ikkje tilfeldig at eg valde nett dette diktet. Vinteren er kanskje enno ikkje «aldrug», men den sterke kuldeperioden har gjeve seg, og mange stader kan vi høyre småfuglar syngje i trea. Og ikkje minst: I går var det åremålsdagen hans Robert Burns, som vart feira med det tradisjonsrike Burns Night, med «Burns supper» – klassisk skotsk haggis – fleire stader i verda.
Ei attdikting blir rekna som åndsverket til attdiktaren, så difor har vi eit foto av Olav Nygard attmed, og det er heller ikkje utan grunn eg nemner nett han. I år er det hundre år sidan denne særeigne nynorskskalden døydde. Det blir markert med tilstellingar gjennom året, mellom anna på heimstaden til Nygard, Modalen. Det er ikkje mange nynorskdiktarar frå mellomkrigstida som enno kveikjer unge forfattarar – men det gjer Nygard. I fjor kom Olav Nygards seng av Erlend O. Nødtvedt ut, og i februar kjem Liv, eg har drukke av Dag og Tids Erlend Skjetne.
Diktet er prenta i Dikt av Robert Burns (1923). Det er den einaste samlinga attdiktingar Nygard gav ut. Nygard må ha kjent seg att i livslagnaden hans – med bakgrunn i ein fattig bondestand, dei døydde òg om lag like gamle, Burns vart 37 og Nygard 39. Interessa for folkekultur stod òg sterk hjå begge, liksom hjå andre som har sett om dikt av Burns til norsk, som Johannes Gjerdåker.
Men likevel er Nygard i sine beste dikt ulik Burns, ja, mindre «folkeleg», meir intrikat, men med ein stor himmel over seg. Det vil eg skrive om i denne avisa til dagen han gjekk bort, 11. februar.
Ronny Spaans
Sonnett
Skriven paa fødedagen til skalden; han høyrde ei maaltrast syngje med han gjekk tidleg ein morgon.
Syng, blide maaltrast, paa di nakne grein,
syng, blide fugl, du fangar hugen min.
Sjaa regnsur aldrug Vinter fær ein glein
av smil ved kvike lovsongstonen din.
Slik sit paa einsleg Armods aude strand
den milde Nøgd med hjarta ljost og lett,
tek augneblinken blidt som solarsprett,
spør ei kva von eller misvon d’er fyr hand.
Takk, du som skaper denne unge dag,
som gyller austanhimlen med di sol!
Um ikkje eg fekk rom i rikdoms stol –
Di gaave gjev ei frygd av reinar slag.
So kom, du armodsbarn, me set kje krav,
men skifter skjerven høge himlen gav.
Robert Burns
Attdikting ved Olav Nygard
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.