«Alt som 23-åring stig Nanna Schwengaard fram som formmeister i pakt med den nyromantiske tidsånda.»
Kven var denne Nanna Schwengaard (1878–1975) som melde si interesse for Olav Nygard midt i flokken av nynorske vestmenn, i ei tid der lyrikkinteressa i stor grad var knytt til språktilhøyrsle? Målfolk flokka seg om nynorske skaldar, medan riksmålsfolk las poetar som heller drakk «brændevinet» enn «den tykke fede rømmen» – som det heiter hjå Olaf Bull.
Schwengaard kom frå ein stad langt unna Fjell-Noreg, frå Kragerø. Men ho høyrer til same generasjon som Nygard og Olaf Bull. Alt som 23-åring stig ho fram som formmeister i pakt med den nyromantiske tidsånda, med «Mismod», prenta i Urd 5. januar 1901. Slik lyder ei strofe: «Kjære, I Smaablomster, hør, hvad jeg beder:/ Giv mig et Trøsteord med, thi jeg græder!/ Ak, I Smaasødskend, hvem gav Jer at smile/ uden at tvile?»
Ein månad seinare kjem det eit motdikt, signert E.W.G.: «Hvorfor mismodig i Ungdommens Dage?/ Hvorfor se Livet saa mørkt og saa tungt? (…) Efter din Vinter der kommer en Sommer,/ mange har ventet længer end du./ Søg under Sneen og du finder Blommer». Forfattaren var Ernst Wessel Gregersen, brigader i Frelsesarmeen. I andre nummer av Urd finn vi hyllestdikt til Sigbjørn Obstfelder – det er tydeleg kven som er inspirator for dei unge kvinnene som skriv for bladet.
Schwengaard er kjend som romanforfattar – med debuten Rossow Gaard (1909) og Bevar ditt hjerte (1911). Nokre år seinare gjev ho ut diktsamlinga Fontæne (1926). Mange dikt skildrar eit kjensleliv gjennom inntrykk frå natur og årstider, medan andre dikt fortel om eit opphald i Italia. Diktet nedanfor er frå den fyrste delen, i neste nummer omtalar eg eit Italia-dikt.
Som vi ser, har isen i sinnet hennar, som Gregersen vona ville tine, ikkje smelta. Det er eit melankolsk dikt i ein vemodig daktylos-rytme. Namnet som har rista seg fast i hjarta hennar, er truleg namnet til ein kjærast, jamvel om diktsamlinga er tileigna mor hennar, som døydde året før boka kom ut. Eg nemner til slutt ein annan Olaf Bull-aforisme: «Selv i solen har jeg evig sne». Dette diktet seier det same.
Ronny Spaans
Navnet
Derute paa fjorden, hvor blaaisen strækker
sin lysende flate saa langt som det rækker,
hvor frostblanke stjerner i skumringen skjælver
og glimter i raakenes svartblanke elver,
Hvor vidden bær spor efter menneskers veier,
og isskudd gir gjenlyd i natdunkle heier,
staar ristet et navn midt i snemarkens øde,
jeg skrev det den dag, da din kjærlighet døde.
Og dager skal komme med skiftende maane,
med ebbe og flod og med is som skal braane.
– Og merket derute skal blekne og svinde.
Og ingen dit navn i mit hjerte skal finde!
Nanna Schwengaard
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Kven var denne Nanna Schwengaard (1878–1975) som melde si interesse for Olav Nygard midt i flokken av nynorske vestmenn, i ei tid der lyrikkinteressa i stor grad var knytt til språktilhøyrsle? Målfolk flokka seg om nynorske skaldar, medan riksmålsfolk las poetar som heller drakk «brændevinet» enn «den tykke fede rømmen» – som det heiter hjå Olaf Bull.
Schwengaard kom frå ein stad langt unna Fjell-Noreg, frå Kragerø. Men ho høyrer til same generasjon som Nygard og Olaf Bull. Alt som 23-åring stig ho fram som formmeister i pakt med den nyromantiske tidsånda, med «Mismod», prenta i Urd 5. januar 1901. Slik lyder ei strofe: «Kjære, I Smaablomster, hør, hvad jeg beder:/ Giv mig et Trøsteord med, thi jeg græder!/ Ak, I Smaasødskend, hvem gav Jer at smile/ uden at tvile?»
Ein månad seinare kjem det eit motdikt, signert E.W.G.: «Hvorfor mismodig i Ungdommens Dage?/ Hvorfor se Livet saa mørkt og saa tungt? (…) Efter din Vinter der kommer en Sommer,/ mange har ventet længer end du./ Søg under Sneen og du finder Blommer». Forfattaren var Ernst Wessel Gregersen, brigader i Frelsesarmeen. I andre nummer av Urd finn vi hyllestdikt til Sigbjørn Obstfelder – det er tydeleg kven som er inspirator for dei unge kvinnene som skriv for bladet.
Schwengaard er kjend som romanforfattar – med debuten Rossow Gaard (1909) og Bevar ditt hjerte (1911). Nokre år seinare gjev ho ut diktsamlinga Fontæne (1926). Mange dikt skildrar eit kjensleliv gjennom inntrykk frå natur og årstider, medan andre dikt fortel om eit opphald i Italia. Diktet nedanfor er frå den fyrste delen, i neste nummer omtalar eg eit Italia-dikt.
Som vi ser, har isen i sinnet hennar, som Gregersen vona ville tine, ikkje smelta. Det er eit melankolsk dikt i ein vemodig daktylos-rytme. Namnet som har rista seg fast i hjarta hennar, er truleg namnet til ein kjærast, jamvel om diktsamlinga er tileigna mor hennar, som døydde året før boka kom ut. Eg nemner til slutt ein annan Olaf Bull-aforisme: «Selv i solen har jeg evig sne». Dette diktet seier det same.
Ronny Spaans
Navnet
Derute paa fjorden, hvor blaaisen strækker
sin lysende flate saa langt som det rækker,
hvor frostblanke stjerner i skumringen skjælver
og glimter i raakenes svartblanke elver,
Hvor vidden bær spor efter menneskers veier,
og isskudd gir gjenlyd i natdunkle heier,
staar ristet et navn midt i snemarkens øde,
jeg skrev det den dag, da din kjærlighet døde.
Og dager skal komme med skiftende maane,
med ebbe og flod og med is som skal braane.
– Og merket derute skal blekne og svinde.
Og ingen dit navn i mit hjerte skal finde!
Nanna Schwengaard
Fleire artiklar
Morten Søberg er direktør for samfunnskontakt i SpareBank 1 og har skrive fleire essaysamlingar om økonomi, politikk og skriftkultur.
Foto: Spartacus
Fall og vekst i Sør-Atlanteren
Morten Søberg er best når han ser vidare enn pengestellet.
I heimen sin på Norneshaugane ved Sogndal har Idar Mo forfatta eit hundretal innlegg om norsk samferdslepolitikk, dei fleste om uforstanden i satsinga på jernbanen.
Foto: Per Anders Todal
Talknusaren og den store avsporinga
For Idar Mo i Sogndal er ikkje buss for tog noko å sukke over. Det er framtida.
Tanya Nedasjkivska i Butsja i Ukraina sørger over ektemannen, som var mellom dei mange myrda sivilistane som russiske invasjonsstyrkar på retrett lèt etter seg langs gatene i 2022.
Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB
«Utan den militære støtta ville Ukraina i dag vore okkupert av Russland.»
Kart: Anders Skoglund, Norsk Polarinstitutt
Arvingane til Amundsen
Om lag 200 menneske vitjar Sørpolen kvart år. Denne sesongen sette fire nordmenn av garde på ski. Ikkje alle kom fram.
Hübner (t.v.) mot verdsmeister Karpov i 1979.
Foto: Rob Croes / Anefo
Doktor utan fjas
Den mest akademiske sjakkspelaren i historia døydde sundag 5. januar, 76 år gamal.