Diemer – matt
frå fyrste trekk
Emil Joseph Diemer (1908–1990).
Foto: Wikipedia
Den nederlandske stormeisteren og essayisten Hein Donner skildra Emil Joseph Diemer (1908–1990) slik i eit portrett frå 1958: «Ein kunne sjå av ytret at han ikkje hadde sjølvironi. Samstundes bar han ein dress som fortalde omverda at eigaren ikkje lenger hadde nokon illusjon om at det ytre skulle ha noko å seia. Han vogga rundt i lokalet med eit tannlaust smil. Han var typen som alltid stod i fare for å velta eit krus frå bordet. Under ei turnering fall han ned frå scena. Det var uflaks, sjølvsagt, men om ein før turneringa hadde spurt deltakarane om kven som ville falla frå scena, ville alle ha svara i kor: Diemer.»
Donner skreiv om Diemer av di sistnemnde hadde skrive ei bok om ei sjakkopning, ei bok med ei uvanleg stor mengd utropsteikn (= sjakksymbol for godt trekk). Tyskaren Diemer meinte han hadde funne ei opning som utvida sjakkhorisonten, ei opning som endra alt. Ein kunne spela på matt frå fyrste trekk! Det vart òg tittelen på boka hans: Vom ersten Zug an auf Matt!
Den aggressive opninga vart utvikla av amerikanaren Armand Blackmar mot slutten av 1800-talet. Diemer kunne melda om ein verdssensasjon: Det var ikkje Armand Blackmar som fyrst spela opninga, men bror hans, som eigde ei klesforretning i New Orleans. Ein får tru at broren òg bar namnet Blackmar. Diemer kjem med ei oppmoding til amerikanske sjakkspelarar: Finn ut meir om dei geniale Blackmar-brørne! Men kven skal finna sanninga om Diemer?
Blackmar–Diemer-gambiten er namnet på opninga som ingen stormeistrar vågar spela. Om Diemer sjølv veit ein i dag litt for mykje. Diemer vart alt i 1931 medlem av det nasjonalsosialistiske partiet, og han sympatiserte med Hitler heile livet. Han nytta i sjakkboka si metaforar av typen «teutonsk raseri» og skulda tysk sjakk i etterkrigstida for å vera rasert av ei homoseksuell ånd. Han vart ekskludert av det tyske sjakkforbundet. Stormeister Genna Sosonko meiner at Diemer var stormannsgalen – og syner dessutan at opninga hans ikkje var særleg god. Ifølgje moderne dataanalysar er stillinga nesten tapt for kvit etter 4–5 trekk.
«Å spela Blackmar-Diemer-gambiten er som å dra på handletur for å kjøpa seg ein gravstein», sa den engelske meisteren Andrew Martin.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Den nederlandske stormeisteren og essayisten Hein Donner skildra Emil Joseph Diemer (1908–1990) slik i eit portrett frå 1958: «Ein kunne sjå av ytret at han ikkje hadde sjølvironi. Samstundes bar han ein dress som fortalde omverda at eigaren ikkje lenger hadde nokon illusjon om at det ytre skulle ha noko å seia. Han vogga rundt i lokalet med eit tannlaust smil. Han var typen som alltid stod i fare for å velta eit krus frå bordet. Under ei turnering fall han ned frå scena. Det var uflaks, sjølvsagt, men om ein før turneringa hadde spurt deltakarane om kven som ville falla frå scena, ville alle ha svara i kor: Diemer.»
Donner skreiv om Diemer av di sistnemnde hadde skrive ei bok om ei sjakkopning, ei bok med ei uvanleg stor mengd utropsteikn (= sjakksymbol for godt trekk). Tyskaren Diemer meinte han hadde funne ei opning som utvida sjakkhorisonten, ei opning som endra alt. Ein kunne spela på matt frå fyrste trekk! Det vart òg tittelen på boka hans: Vom ersten Zug an auf Matt!
Den aggressive opninga vart utvikla av amerikanaren Armand Blackmar mot slutten av 1800-talet. Diemer kunne melda om ein verdssensasjon: Det var ikkje Armand Blackmar som fyrst spela opninga, men bror hans, som eigde ei klesforretning i New Orleans. Ein får tru at broren òg bar namnet Blackmar. Diemer kjem med ei oppmoding til amerikanske sjakkspelarar: Finn ut meir om dei geniale Blackmar-brørne! Men kven skal finna sanninga om Diemer?
Blackmar–Diemer-gambiten er namnet på opninga som ingen stormeistrar vågar spela. Om Diemer sjølv veit ein i dag litt for mykje. Diemer vart alt i 1931 medlem av det nasjonalsosialistiske partiet, og han sympatiserte med Hitler heile livet. Han nytta i sjakkboka si metaforar av typen «teutonsk raseri» og skulda tysk sjakk i etterkrigstida for å vera rasert av ei homoseksuell ånd. Han vart ekskludert av det tyske sjakkforbundet. Stormeister Genna Sosonko meiner at Diemer var stormannsgalen – og syner dessutan at opninga hans ikkje var særleg god. Ifølgje moderne dataanalysar er stillinga nesten tapt for kvit etter 4–5 trekk.
«Å spela Blackmar-Diemer-gambiten er som å dra på handletur for å kjøpa seg ein gravstein», sa den engelske meisteren Andrew Martin.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.
Fleire artiklar
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.
Foto: Per Anders Todal
Fiskar er fiskar verst
Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.
Mannsutvalet saman med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery under overrekkinga av rapporten.
Foto: Ole Berg-Rusten
Vil avlive likestillingsmytar
Forskar Mari Teigen ønskjer seg ein kjønnsdebatt bygd på kunnskap.
Statsministeren i Storbritannia, Rishi Sunak, har varsla at dei fyrste flya mot Rwanda skal vere i lufta løpet av ti til tolv veker.
Foto: Toby Melville / Reuters / NTB
Vil nytte Rwanda
som asylskremsel
Den som prøver å ta seg til Storbritannia med båt over Den engelske kanalen for å søkje asyl, risikerer i framtida å verte sett på eit fly til Rwanda utan høve til å returnere.