JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kunnskap

Diemer – matt
frå fyrste trekk

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Emil Joseph Diemer (1908–1990).

Emil Joseph Diemer (1908–1990).

Foto: Wikipedia

Emil Joseph Diemer (1908–1990).

Emil Joseph Diemer (1908–1990).

Foto: Wikipedia

2285
20200228
2285
20200228

Den nederlandske stormeisteren og essayisten Hein Donner skildra Emil Joseph Diemer (1908–1990) slik i eit portrett frå 1958: «Ein kunne sjå av ytret at han ikkje hadde sjølvironi. Samstundes bar han ein dress som fortalde omverda at eigaren ikkje lenger hadde nokon illusjon om at det ytre skulle ha noko å seia. Han vogga rundt i lokalet med eit tannlaust smil. Han var typen som alltid stod i fare for å velta eit krus frå bordet. Under ei turnering fall han ned frå scena. Det var uflaks, sjølvsagt, men om ein før turneringa hadde spurt deltakarane om kven som ville falla frå scena, ville alle ha svara i kor: Diemer.»

Donner skreiv om Diemer av di sistnemnde hadde skrive ei bok om ei sjakkopning, ei bok med ei uvanleg stor mengd utropsteikn (= sjakksymbol for godt trekk). Tyskaren Diemer meinte han hadde funne ei opning som utvida sjakkhorisonten, ei opning som endra alt. Ein kunne spela på matt frå fyrste trekk! Det vart òg tittelen på boka hans: Vom ersten Zug an auf Matt!

Den aggressive opninga vart utvikla av amerikanaren Armand Blackmar mot slutten av 1800-talet. Diemer kunne melda om ein verdssensasjon: Det var ikkje Armand Blackmar som fyrst spela opninga, men bror hans, som eigde ei klesforretning i New Orleans. Ein får tru at broren òg bar namnet Blackmar. Diemer kjem med ei oppmoding til amerikanske sjakkspelarar: Finn ut meir om dei geniale Blackmar-brørne! Men kven skal finna sanninga om Diemer?

Blackmar–Diemer-gambiten er namnet på opninga som ingen stormeistrar vågar spela. Om Diemer sjølv veit ein i dag litt for mykje. Diemer vart alt i 1931 medlem av det nasjonalsosialistiske partiet, og han sympatiserte med Hitler heile livet. Han nytta i sjakkboka si metaforar av typen «teutonsk raseri» og skulda tysk sjakk i etterkrigstida for å vera rasert av ei homoseksuell ånd. Han vart ekskludert av det tyske sjakkforbundet. Stormeister Genna Sosonko meiner at Diemer var stormannsgalen – og syner dessutan at opninga hans ikkje var særleg god. Ifølgje moderne dataanalysar er stillinga nesten tapt for kvit etter 4–5 trekk.

«Å spela Blackmar-Diemer-gambiten er som å dra på handletur for å kjøpa seg ein gravstein», sa den engelske meisteren Andrew Martin.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Den nederlandske stormeisteren og essayisten Hein Donner skildra Emil Joseph Diemer (1908–1990) slik i eit portrett frå 1958: «Ein kunne sjå av ytret at han ikkje hadde sjølvironi. Samstundes bar han ein dress som fortalde omverda at eigaren ikkje lenger hadde nokon illusjon om at det ytre skulle ha noko å seia. Han vogga rundt i lokalet med eit tannlaust smil. Han var typen som alltid stod i fare for å velta eit krus frå bordet. Under ei turnering fall han ned frå scena. Det var uflaks, sjølvsagt, men om ein før turneringa hadde spurt deltakarane om kven som ville falla frå scena, ville alle ha svara i kor: Diemer.»

Donner skreiv om Diemer av di sistnemnde hadde skrive ei bok om ei sjakkopning, ei bok med ei uvanleg stor mengd utropsteikn (= sjakksymbol for godt trekk). Tyskaren Diemer meinte han hadde funne ei opning som utvida sjakkhorisonten, ei opning som endra alt. Ein kunne spela på matt frå fyrste trekk! Det vart òg tittelen på boka hans: Vom ersten Zug an auf Matt!

Den aggressive opninga vart utvikla av amerikanaren Armand Blackmar mot slutten av 1800-talet. Diemer kunne melda om ein verdssensasjon: Det var ikkje Armand Blackmar som fyrst spela opninga, men bror hans, som eigde ei klesforretning i New Orleans. Ein får tru at broren òg bar namnet Blackmar. Diemer kjem med ei oppmoding til amerikanske sjakkspelarar: Finn ut meir om dei geniale Blackmar-brørne! Men kven skal finna sanninga om Diemer?

Blackmar–Diemer-gambiten er namnet på opninga som ingen stormeistrar vågar spela. Om Diemer sjølv veit ein i dag litt for mykje. Diemer vart alt i 1931 medlem av det nasjonalsosialistiske partiet, og han sympatiserte med Hitler heile livet. Han nytta i sjakkboka si metaforar av typen «teutonsk raseri» og skulda tysk sjakk i etterkrigstida for å vera rasert av ei homoseksuell ånd. Han vart ekskludert av det tyske sjakkforbundet. Stormeister Genna Sosonko meiner at Diemer var stormannsgalen – og syner dessutan at opninga hans ikkje var særleg god. Ifølgje moderne dataanalysar er stillinga nesten tapt for kvit etter 4–5 trekk.

«Å spela Blackmar-Diemer-gambiten er som å dra på handletur for å kjøpa seg ein gravstein», sa den engelske meisteren Andrew Martin.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis