Blømande knappholsblome
«Når blomen er venast, vil han visna», seier ordtaket, men no om våren treng me ikkje tenkja på slikt. Me veit rett nok at «det som tidleg blømer, vil tidleg bleikna (el. blakna)», og nokre av vårblomane har radt blømt frå seg alt. Våren er likevel kjend som årstida då alt vaknar til liv, spirer, sprett og bur seg til å slå ut i full blom.
Det kan ikkje vera mange som har noko vondt å seia om blome-orda. Dei vekkjer helst gode kjensler, til liks med vokstrane dei viser til. Rett nok kan ordet blomster nyttast skjemtande eller nedsetjande om småungar (ikkje ulikt «(du er meg) ein nydeleg nellik»), og det er ikkje alle som finn glede i ei blømande målføring. Desse leie tydingane er mestsom unnataka som stadfester regelen. Det som blømer, går godt, og blome kan – sameleis som krem – nyttast om det beste og gjævaste: «Me har samla blomen av ungdomen.» Men høyrer forma blomst til blomebuketten av blome-ord?
Ja og nei. Ja fordi forma blomst truleg kjem av norrønt blómstr, og jamvel om me ikkje veit for visst korleis blómstr vart til, veit me at ordet er i ætt med substantiva blom og blome og verba bloma, bløma og blomstra. Alle desse orda kjem frå ei germansk rot som tyder just ‘bløma’. Likevel er blomst ei form som stikk seg, for til skilnad frå dei andre formene er ho ikkje vanleg i norsk folkemål. Forma blomst byrja te seg i danske kjelder seint på 1700-talet, truleg fordi folk tok til å oppfatta blomster som fleirtalsform, og so kom blomst til Noreg derifrå. Men nynorsk fylgjer folkemålet: Her heiter det ein blomster og ein blom(e). Mange har båe orda i talemålet sitt. Dei seier gjerne at dei skal plukka eller vatna blomar, men nyttar samansetjingar som blomsterpotte, blomsterdekorasjon og blomstereng.
Ordlaget «stå og blomstra» er godt å gripa til når einkvan står (ventande, gjerandslaus) i ro (og ser fin ut). Dersom nokon driv og kjem seg att etter ein nedtur, kan me seia at dei blomstrar opp eller blomstrar på nytt. Det er gildt å få ei blomehelsing eller ein blome i knappholet, og folk som har gjort mykje for målsaka, kan få Målblomen av Noregs Mållag. Blomeslag finst det som kjent mange av, som epleblome, isblome (isrose), markblome, nykleblome og trompetblome. Soga om bia og blomen skulle òg vera godt kjend.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
«Når blomen er venast, vil han visna», seier ordtaket, men no om våren treng me ikkje tenkja på slikt. Me veit rett nok at «det som tidleg blømer, vil tidleg bleikna (el. blakna)», og nokre av vårblomane har radt blømt frå seg alt. Våren er likevel kjend som årstida då alt vaknar til liv, spirer, sprett og bur seg til å slå ut i full blom.
Det kan ikkje vera mange som har noko vondt å seia om blome-orda. Dei vekkjer helst gode kjensler, til liks med vokstrane dei viser til. Rett nok kan ordet blomster nyttast skjemtande eller nedsetjande om småungar (ikkje ulikt «(du er meg) ein nydeleg nellik»), og det er ikkje alle som finn glede i ei blømande målføring. Desse leie tydingane er mestsom unnataka som stadfester regelen. Det som blømer, går godt, og blome kan – sameleis som krem – nyttast om det beste og gjævaste: «Me har samla blomen av ungdomen.» Men høyrer forma blomst til blomebuketten av blome-ord?
Ja og nei. Ja fordi forma blomst truleg kjem av norrønt blómstr, og jamvel om me ikkje veit for visst korleis blómstr vart til, veit me at ordet er i ætt med substantiva blom og blome og verba bloma, bløma og blomstra. Alle desse orda kjem frå ei germansk rot som tyder just ‘bløma’. Likevel er blomst ei form som stikk seg, for til skilnad frå dei andre formene er ho ikkje vanleg i norsk folkemål. Forma blomst byrja te seg i danske kjelder seint på 1700-talet, truleg fordi folk tok til å oppfatta blomster som fleirtalsform, og so kom blomst til Noreg derifrå. Men nynorsk fylgjer folkemålet: Her heiter det ein blomster og ein blom(e). Mange har båe orda i talemålet sitt. Dei seier gjerne at dei skal plukka eller vatna blomar, men nyttar samansetjingar som blomsterpotte, blomsterdekorasjon og blomstereng.
Ordlaget «stå og blomstra» er godt å gripa til når einkvan står (ventande, gjerandslaus) i ro (og ser fin ut). Dersom nokon driv og kjem seg att etter ein nedtur, kan me seia at dei blomstrar opp eller blomstrar på nytt. Det er gildt å få ei blomehelsing eller ein blome i knappholet, og folk som har gjort mykje for målsaka, kan få Målblomen av Noregs Mållag. Blomeslag finst det som kjent mange av, som epleblome, isblome (isrose), markblome, nykleblome og trompetblome. Soga om bia og blomen skulle òg vera godt kjend.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.