Avantgardematt
Kvit set matt i eitt trekk.
Eg har aldri skrive noko som har generert så mykje fortviling som dette. Denne spalta er jo ein unik sjanger – sjakk utan sjakktrekk – og difor har eg tidlegare ikkje synt fram diagramstillingar her i avisa. Men eg vil ikkje lenger verna dykk mot smerta og frustrasjonen over dette kunstverket. Sjakkstillinga ovanfor representerer toppen av kaos og disharmoni på 64 felt. Det er ikkje mogleg å laga noko verre. Men likevel finst det ei unik løysing på galskapen: Kvit har berre éin måte å setja svart sjakk matt på.
Det er i konflikten mellom skort på orden og venleik (stillinga på brettet) og den enkle og fullkomne tolkinga (løysinga på problemet) at avantgardekunstverket triumferer.
Oppgåver med tittelen «matt i eitt trekk» engasjerer alltid, då løysinga må vera enkel og «folkeleg», utan lange variantar. Men problemet her er at denne komposisjonen, av den russiske sjakktryllekunstnaren Leonid Kubbel (1891–1942), ikkje liknar på noko ein har sett før. Ein kan ikkje nytta intuisjonen, mønsterattkjenning i langtidsminnet, men må sjekka kvart einaste moglege kvite trekk. Er det matt eller ikkje?
I boka Å dykke etter sjøhester – en bok om hukommelse (2016) har forfattarsystrene Hilde og Ylva Østby gjennomført eit klassisk eksperiment som syner at sterke sjakkspelarar baserer seg på intuisjon. Når røynda vert for kaotisk, er stormeistrar nesten like hjelpelause som nybyrjarar.
Då eg tok med stillinga til Kubbel i boka Sjakken eller livet (2016), fekk eg ei rad meldingar frå lesarar som meinte å ha funne ein feil (biløysing) i oppgåva. Dei gløymde at Kubbel var eit geni. Mange – mellom anna ein noregsmeister i postsjakk – peikte på at kvit enkelt kan setja matt ved å gå inn med d7-bonden til dronning. Det dei ikkje såg, var at den kvite kongen då vert ståande i sjakk frå ein mystisk svart laupar på c8.
Eg hugsar særleg denne reaksjonen: «Kjære Atle Grønn. Nå er jeg lei av å sette matt i ett trekk. Dette er bare tull. Det eneste interessante her er at Kubbel døde under beleiringen av Leningrad.» Den unike løysinga, som jamvel Magnus Carlsen med den beste intuisjonen i verda ville ha brukt litt tid på å finna, er å senda ei kvit dronning til feltet a3 på venstre kant. Enkelt, ikkje sant?
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Eg har aldri skrive noko som har generert så mykje fortviling som dette. Denne spalta er jo ein unik sjanger – sjakk utan sjakktrekk – og difor har eg tidlegare ikkje synt fram diagramstillingar her i avisa. Men eg vil ikkje lenger verna dykk mot smerta og frustrasjonen over dette kunstverket. Sjakkstillinga ovanfor representerer toppen av kaos og disharmoni på 64 felt. Det er ikkje mogleg å laga noko verre. Men likevel finst det ei unik løysing på galskapen: Kvit har berre éin måte å setja svart sjakk matt på.
Det er i konflikten mellom skort på orden og venleik (stillinga på brettet) og den enkle og fullkomne tolkinga (løysinga på problemet) at avantgardekunstverket triumferer.
Oppgåver med tittelen «matt i eitt trekk» engasjerer alltid, då løysinga må vera enkel og «folkeleg», utan lange variantar. Men problemet her er at denne komposisjonen, av den russiske sjakktryllekunstnaren Leonid Kubbel (1891–1942), ikkje liknar på noko ein har sett før. Ein kan ikkje nytta intuisjonen, mønsterattkjenning i langtidsminnet, men må sjekka kvart einaste moglege kvite trekk. Er det matt eller ikkje?
I boka Å dykke etter sjøhester – en bok om hukommelse (2016) har forfattarsystrene Hilde og Ylva Østby gjennomført eit klassisk eksperiment som syner at sterke sjakkspelarar baserer seg på intuisjon. Når røynda vert for kaotisk, er stormeistrar nesten like hjelpelause som nybyrjarar.
Då eg tok med stillinga til Kubbel i boka Sjakken eller livet (2016), fekk eg ei rad meldingar frå lesarar som meinte å ha funne ein feil (biløysing) i oppgåva. Dei gløymde at Kubbel var eit geni. Mange – mellom anna ein noregsmeister i postsjakk – peikte på at kvit enkelt kan setja matt ved å gå inn med d7-bonden til dronning. Det dei ikkje såg, var at den kvite kongen då vert ståande i sjakk frå ein mystisk svart laupar på c8.
Eg hugsar særleg denne reaksjonen: «Kjære Atle Grønn. Nå er jeg lei av å sette matt i ett trekk. Dette er bare tull. Det eneste interessante her er at Kubbel døde under beleiringen av Leningrad.» Den unike løysinga, som jamvel Magnus Carlsen med den beste intuisjonen i verda ville ha brukt litt tid på å finna, er å senda ei kvit dronning til feltet a3 på venstre kant. Enkelt, ikkje sant?
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?