JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kunnskap

Å ta att trekket

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Igor Guberman var i fangeleir i Sibir i fem år.

Igor Guberman var i fangeleir i Sibir i fem år.

Foto: Imgsmail.ru

Igor Guberman var i fangeleir i Sibir i fem år.

Igor Guberman var i fangeleir i Sibir i fem år.

Foto: Imgsmail.ru

2071
20200124
2071
20200124

Når eg spelar simultan i fengselet, hender det ofte at motstandarane mine rører ei brikke utan å flytta henne, eller slepper brikka på eit felt og tek henne opp att. Eg lèt det passera. Men ein gong i fjor haust var det min tur: Ein stor, kraftig kar såg strengt på meg: «Rørt brikke går!» sa han. «Ah, så det er alvor no», skjøna eg. Eg konsentrerte meg ekstra om det partiet den kvelden.

Episoden får meg til å hugsa dei sjakkinteresserte russiske forfattarane som har vore internerte og kjenner miljøet. Varlam Sjalamov (1907–1982) er den mest kjende i sjangeren, med 17 år i den verste Stalin-leiren. Ein annan er Igor Guberman (f. 1936), som fekk fem år i Sibir i 1979 etter ei fabrikkert sak. Ei av historiene hans i ei memoarbok frå 2009 går – i stutte trekk – såleis:

«Ein ung fyr på knappe 20 år, Aljosja, arbeidde i straffeleiren. Han var stille og godhjerta og full av vyrdnad og kjærleik til meg. Eg kvidde meg for å spørja kvifor han hamna der. Éin gong fekk vi litt tid for oss sjølve ute på arbeidet. Vi sette frå oss hakker, økser, spadar og slikt og byrja spela sjakk. Han var mykje betre enn meg. Eg måtte stadig gjera om trekket mitt, men han var medgjerleg. Under partiet, medan eg lyfte opp ei brikke for å gjera om det siste trekket mitt, spurde eg endeleg kvifor han sat inne.

– For drap på ein god ven, sa han godlynt. – Alkohol? spurde eg automatisk. – Nei, vi drakk ikkje ei dråpe. Vi spela sjakk. Han dreiv og tok trekka attende. Som eit esel. Eg heldt det ikkje ut.

Eg slepte den tunge brikka attende der ho stod. – Ditt trekk, sa eg tappert, utan å sjå bort på arbeidsreiskapane. Vi spela vidare, røykte, diskuterte livet og naut samværet. Eg lærte Aljosja eit lite vers. Eg gjentok strofene for ein lukkeleg Aljosja medan eg tenkte omhyggeleg på dei neste trekka mine. Eg tok aldri meir att eit trekk.»

Sjølv om mange detaljar forsvinn i den redigerte omsetjinga mi ovanfor, ber eg lesaren tru meg på at ingen kan skriva om sjakk i fengselet som Sjalamov og Guberman.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Når eg spelar simultan i fengselet, hender det ofte at motstandarane mine rører ei brikke utan å flytta henne, eller slepper brikka på eit felt og tek henne opp att. Eg lèt det passera. Men ein gong i fjor haust var det min tur: Ein stor, kraftig kar såg strengt på meg: «Rørt brikke går!» sa han. «Ah, så det er alvor no», skjøna eg. Eg konsentrerte meg ekstra om det partiet den kvelden.

Episoden får meg til å hugsa dei sjakkinteresserte russiske forfattarane som har vore internerte og kjenner miljøet. Varlam Sjalamov (1907–1982) er den mest kjende i sjangeren, med 17 år i den verste Stalin-leiren. Ein annan er Igor Guberman (f. 1936), som fekk fem år i Sibir i 1979 etter ei fabrikkert sak. Ei av historiene hans i ei memoarbok frå 2009 går – i stutte trekk – såleis:

«Ein ung fyr på knappe 20 år, Aljosja, arbeidde i straffeleiren. Han var stille og godhjerta og full av vyrdnad og kjærleik til meg. Eg kvidde meg for å spørja kvifor han hamna der. Éin gong fekk vi litt tid for oss sjølve ute på arbeidet. Vi sette frå oss hakker, økser, spadar og slikt og byrja spela sjakk. Han var mykje betre enn meg. Eg måtte stadig gjera om trekket mitt, men han var medgjerleg. Under partiet, medan eg lyfte opp ei brikke for å gjera om det siste trekket mitt, spurde eg endeleg kvifor han sat inne.

– For drap på ein god ven, sa han godlynt. – Alkohol? spurde eg automatisk. – Nei, vi drakk ikkje ei dråpe. Vi spela sjakk. Han dreiv og tok trekka attende. Som eit esel. Eg heldt det ikkje ut.

Eg slepte den tunge brikka attende der ho stod. – Ditt trekk, sa eg tappert, utan å sjå bort på arbeidsreiskapane. Vi spela vidare, røykte, diskuterte livet og naut samværet. Eg lærte Aljosja eit lite vers. Eg gjentok strofene for ein lukkeleg Aljosja medan eg tenkte omhyggeleg på dei neste trekka mine. Eg tok aldri meir att eit trekk.»

Sjølv om mange detaljar forsvinn i den redigerte omsetjinga mi ovanfor, ber eg lesaren tru meg på at ingen kan skriva om sjakk i fengselet som Sjalamov og Guberman.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Omvend baug: X-Bow-en er utvikla av Ulstein og vert no for første gong nytta på ein fiskebåt.

Omvend baug: X-Bow-en er utvikla av Ulstein og vert no for første gong nytta på ein fiskebåt.

Foto: Westcon

FiskeSamfunn

Båtbyggjarfolket

Trålaren «Ecofive» er både ei teknologisk nyvinning og eit resultat av den urgamle båtbyggjarkulturen på Vestlandet.

William Sem Fure
Omvend baug: X-Bow-en er utvikla av Ulstein og vert no for første gong nytta på ein fiskebåt.

Omvend baug: X-Bow-en er utvikla av Ulstein og vert no for første gong nytta på ein fiskebåt.

Foto: Westcon

FiskeSamfunn

Båtbyggjarfolket

Trålaren «Ecofive» er både ei teknologisk nyvinning og eit resultat av den urgamle båtbyggjarkulturen på Vestlandet.

William Sem Fure

Foto: Julie Pike

LitteraturFeature

– Eg kan ikkje sovne inn i mitt eige liv

Ein abort gjekk frå å vere nemnd i forbifarten til å gje den nyaste romanen tittel.

IdaFrisch

Foto: Julie Pike

LitteraturFeature

– Eg kan ikkje sovne inn i mitt eige liv

Ein abort gjekk frå å vere nemnd i forbifarten til å gje den nyaste romanen tittel.

IdaFrisch

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis