JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kultur

Nawal El Saadawi

(1931–2021)

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Den ukuelege Nawal El Saadawi, fotografert då ho var på båttur under litteraturfestivalen Ord i Grenseland i Fredrikstad i 2013.

Den ukuelege Nawal El Saadawi, fotografert då ho var på båttur under litteraturfestivalen Ord i Grenseland i Fredrikstad i 2013.

Foto: Marianne Sunde

Den ukuelege Nawal El Saadawi, fotografert då ho var på båttur under litteraturfestivalen Ord i Grenseland i Fredrikstad i 2013.

Den ukuelege Nawal El Saadawi, fotografert då ho var på båttur under litteraturfestivalen Ord i Grenseland i Fredrikstad i 2013.

Foto: Marianne Sunde

4750
20210416
4750
20210416

Det gjekk ei bølge av sorg gjennom Nawal El Saadawis univers av vener, lesarar, feministar og aktivistar da meldinga kom 26. mars om at ho var gått bort. Det var utenkeleg at ho ikkje lenger skulle vere der.

Gjennom eit langt liv har legen og forfattaren kjempa for kvinners og barns rettar, mot politisk og religiøs undertrykking. Ho vart fengsla, drapstrua, sensurert og tvinga i eksil. Men ingen kunne hindre henne i å bruke penn og papir. No er det slutt, pennen er lagd ned. Nawal El Saadawi gjekk bort i sitt 90. år. Ho etterlèt seg meir enn 50 bøker, omsett til ei rekkje språk.

I generasjonar har ho vore den sterkaste kvinnerøysta i den arabiske verda. Ho var den første i Egypt til å bruke røynsla si som lege til å skrive om kjønnslemlesting, barneekteskap, tvangsekteskap, kravet om jomfrudom, deflorering på bryllaupsnatta, valdtekter og æresdrap. Som lege såg ho konsekvensane av dette. I 1972 gav ho ut ei bok om kvinner og sex. Nawal El Saadawi var på den tida tilsett i helsedepartementet som direktør for helseutdanning og måtte på grunn av boka gå frå stillinga. Boka var forboden i Egypt i 20 år.

I 1981 vart ho fengsla etter å ha kritisert president Anwar Sadat. Ho vart sett fri da Sadat vart drepen i eit attentat tre månader seinare. Tidlegare hadde ho besøkt det same kvinnefengslet som psykiater og forskar. Da hadde ho møtt Firdaws, ei kvinne som var prostituert, og som var dømd til døden for drap på halliken sin. Møtet med kvinna gjorde eit usletteleg inntrykk på El Saadawi, og ho skreiv romanen Firdaws – kvinne på nullpunktet (1984), som vart gjennombrotet hennar som romanforfattar, og ei av få av El Saadawis bøker som er omsette til norsk.

I dokumentarboka, som på dansk fekk tittelen Evas skjulte ansigt (1981), skildrar ho også si eiga omskjering som seksåring og sjokket over å oppdage at mora var med på overgrepet. Då eg første gong intervjua Nawal El Saadawi i Kairo, forklarte ho det slik:

– Omskjering var vanleg praksis uavhengig av utdanning, klasse og status. Mor mi kom frå øvre middelklasse, far min frå landsbygda, men begge var utdanna. Det var likevel inga hjelp for å hindre at dette skjedde. Alle egyptiske jenter, muslimar, jødar og kristne gjennomgjekk dette.

Som barn stilte ho også spørsmål ved kvifor broren hennar skulle ha andre privilegium enn ho hadde som jente. Og fekk til svar at Gud hadde sagt det, og at det stod i Koranen. Men bestemora sa: «Gud er rettferd, Gud er ikkje ei bok.»

– Bestemor mi vart den første læraren min i religion og filosofi. Ho var analfabet, men revolusjonær og den som betydde mest for meg i oppveksten, fortalde forfattaren.

Nawal El Saadawi har hatt fleire opphald i eksil i USA. Første gongen, 1992–1997, var etter at namnet hennar vart funne på dødslista til islamistiske terroristar. Seinare skulda islamistar henne for å vere fråfallen og prøvde å få henne tvangsskild frå mannen. Paret stod saman og vann rettssaka. Men da islamistar kom over dramaet ho skreiv med Gud, Jesus, Mohammed og Moses i hovudrollene (God Resigns at the Summit Meeting), vart ho trua på nytt. Livet hennar var i fare, og ho måtte reise på nytt. Islamistar ville ta frå henne det egyptiske statsborgarskapet, men ho vann rettssaka. Dette siste eksilopphaldet, som var over i 2009, førte til skilsmisse frå ektemannen gjennom meir enn 45 år, Sherif Hetata. Det var det tredje ekteskapet hennar.

Kampen hennar starta lokalt, men vart nasjonal og til sist global. Under den arabiske våren vart ho i Egypt kalla «revolusjonens mor». Ho har kjempa mot patriarkatet i politikk og religion, mot imperialisme, fattigdom, krig og terror. Da ho fekk Menneskerettsprisen ved Universitetet i Oslo i 2011, nytta ho høvet til å ta eit oppgjer med Noregs bombing i Libya. Ho gjentok det ho sa etter 11. september-åtaket:

– Krig er hovudårsaka til terrorisme, og det er i seg sjølv terrorisme.

Eg hadde eit nært og godt samarbeid med Nawal El Saadawi gjennom mange år etter at eg frå 2000 var koordinator i Noreg for organisasjonen ho etablerte, Arab Women Solidarity Association. Intellektet, overblikket, motet, optimismen og styrken ho hadde, var eineståande og imponerande. Vi var ofte på konferansar og festivalar saman. Overalt kom arabiske og muslimske tenåringsjenter og kvinner til henne og fortalde kva bøkene hennar hadde hatt å seie i livet deira. Det gjorde henne like glad kvar einaste gong, det betydde alt. At bøkene hennar hadde verdi for enkeltmenneske, var langt viktigare enn prisar og utmerkingar.

Ho levde, og fekk energi, gjennom å skrive. For henne var det å skrive like viktig som å puste. Med bøkene sine etterlèt Nawal El Saadawi seg eit monument fylt av håp for framtida. Og som ho sjølv alltid sa: «Håp er makt.»

Marianne Sunde

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Det gjekk ei bølge av sorg gjennom Nawal El Saadawis univers av vener, lesarar, feministar og aktivistar da meldinga kom 26. mars om at ho var gått bort. Det var utenkeleg at ho ikkje lenger skulle vere der.

Gjennom eit langt liv har legen og forfattaren kjempa for kvinners og barns rettar, mot politisk og religiøs undertrykking. Ho vart fengsla, drapstrua, sensurert og tvinga i eksil. Men ingen kunne hindre henne i å bruke penn og papir. No er det slutt, pennen er lagd ned. Nawal El Saadawi gjekk bort i sitt 90. år. Ho etterlèt seg meir enn 50 bøker, omsett til ei rekkje språk.

I generasjonar har ho vore den sterkaste kvinnerøysta i den arabiske verda. Ho var den første i Egypt til å bruke røynsla si som lege til å skrive om kjønnslemlesting, barneekteskap, tvangsekteskap, kravet om jomfrudom, deflorering på bryllaupsnatta, valdtekter og æresdrap. Som lege såg ho konsekvensane av dette. I 1972 gav ho ut ei bok om kvinner og sex. Nawal El Saadawi var på den tida tilsett i helsedepartementet som direktør for helseutdanning og måtte på grunn av boka gå frå stillinga. Boka var forboden i Egypt i 20 år.

I 1981 vart ho fengsla etter å ha kritisert president Anwar Sadat. Ho vart sett fri da Sadat vart drepen i eit attentat tre månader seinare. Tidlegare hadde ho besøkt det same kvinnefengslet som psykiater og forskar. Da hadde ho møtt Firdaws, ei kvinne som var prostituert, og som var dømd til døden for drap på halliken sin. Møtet med kvinna gjorde eit usletteleg inntrykk på El Saadawi, og ho skreiv romanen Firdaws – kvinne på nullpunktet (1984), som vart gjennombrotet hennar som romanforfattar, og ei av få av El Saadawis bøker som er omsette til norsk.

I dokumentarboka, som på dansk fekk tittelen Evas skjulte ansigt (1981), skildrar ho også si eiga omskjering som seksåring og sjokket over å oppdage at mora var med på overgrepet. Då eg første gong intervjua Nawal El Saadawi i Kairo, forklarte ho det slik:

– Omskjering var vanleg praksis uavhengig av utdanning, klasse og status. Mor mi kom frå øvre middelklasse, far min frå landsbygda, men begge var utdanna. Det var likevel inga hjelp for å hindre at dette skjedde. Alle egyptiske jenter, muslimar, jødar og kristne gjennomgjekk dette.

Som barn stilte ho også spørsmål ved kvifor broren hennar skulle ha andre privilegium enn ho hadde som jente. Og fekk til svar at Gud hadde sagt det, og at det stod i Koranen. Men bestemora sa: «Gud er rettferd, Gud er ikkje ei bok.»

– Bestemor mi vart den første læraren min i religion og filosofi. Ho var analfabet, men revolusjonær og den som betydde mest for meg i oppveksten, fortalde forfattaren.

Nawal El Saadawi har hatt fleire opphald i eksil i USA. Første gongen, 1992–1997, var etter at namnet hennar vart funne på dødslista til islamistiske terroristar. Seinare skulda islamistar henne for å vere fråfallen og prøvde å få henne tvangsskild frå mannen. Paret stod saman og vann rettssaka. Men da islamistar kom over dramaet ho skreiv med Gud, Jesus, Mohammed og Moses i hovudrollene (God Resigns at the Summit Meeting), vart ho trua på nytt. Livet hennar var i fare, og ho måtte reise på nytt. Islamistar ville ta frå henne det egyptiske statsborgarskapet, men ho vann rettssaka. Dette siste eksilopphaldet, som var over i 2009, førte til skilsmisse frå ektemannen gjennom meir enn 45 år, Sherif Hetata. Det var det tredje ekteskapet hennar.

Kampen hennar starta lokalt, men vart nasjonal og til sist global. Under den arabiske våren vart ho i Egypt kalla «revolusjonens mor». Ho har kjempa mot patriarkatet i politikk og religion, mot imperialisme, fattigdom, krig og terror. Da ho fekk Menneskerettsprisen ved Universitetet i Oslo i 2011, nytta ho høvet til å ta eit oppgjer med Noregs bombing i Libya. Ho gjentok det ho sa etter 11. september-åtaket:

– Krig er hovudårsaka til terrorisme, og det er i seg sjølv terrorisme.

Eg hadde eit nært og godt samarbeid med Nawal El Saadawi gjennom mange år etter at eg frå 2000 var koordinator i Noreg for organisasjonen ho etablerte, Arab Women Solidarity Association. Intellektet, overblikket, motet, optimismen og styrken ho hadde, var eineståande og imponerande. Vi var ofte på konferansar og festivalar saman. Overalt kom arabiske og muslimske tenåringsjenter og kvinner til henne og fortalde kva bøkene hennar hadde hatt å seie i livet deira. Det gjorde henne like glad kvar einaste gong, det betydde alt. At bøkene hennar hadde verdi for enkeltmenneske, var langt viktigare enn prisar og utmerkingar.

Ho levde, og fekk energi, gjennom å skrive. For henne var det å skrive like viktig som å puste. Med bøkene sine etterlèt Nawal El Saadawi seg eit monument fylt av håp for framtida. Og som ho sjølv alltid sa: «Håp er makt.»

Marianne Sunde

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis