JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kultur

Minnepris til ære for Kim Friele

– Prisen skal heidre og føre vidare Kim Frieles innsats for skeive og for menneskerettar, seier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
I 2000 vart Karen-Christine (Kim) Friele utnemnd til riddar av første klasse av St. Olavs Orden for arbeidet for homofile rettar.

I 2000 vart Karen-Christine (Kim) Friele utnemnd til riddar av første klasse av St. Olavs Orden for arbeidet for homofile rettar.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB

I 2000 vart Karen-Christine (Kim) Friele utnemnd til riddar av første klasse av St. Olavs Orden for arbeidet for homofile rettar.

I 2000 vart Karen-Christine (Kim) Friele utnemnd til riddar av første klasse av St. Olavs Orden for arbeidet for homofile rettar.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB

1394
20230630
1394
20230630

Onsdag denne veka lanserte regjeringa ein pris som skal delast ut årleg til ein person, institusjon, grupper eller organisasjon som har vist stor innsats og engasjement for skeive og for menneskerettar.

– Fram til ho døydde i 2021, var Friele ein aktiv samfunnsdebattant med brennande engasjement for skeive og for menneskerettar generelt. Ho var avgjerande i kampen om avkriminaliseringa av homofili i 1972 og leidde den største skeive organisasjonen her i landet i mange år, seier Jaffery.

Føremålet med prisen er å anerkjenne arbeidet mottakaren gjer for å betre situasjonen til dei skeive. Saman med prisen vil mottakaren få eit økonomisk bidrag som skal støtte opp under arbeidet. Ein jury utnemnd av Kultur- og likestillingsdepartementet vil dele ut prisen.

Minneprisen skal delast ut kvart år under Oslo Pride. Første utdeling blir neste år.

– Kim Friele skal ha uttalt at «mot er ei bølgje som riv alle med seg, også dei som ikkje tør». Friele var den bølgja her i Noreg. Minneprisen skal gå til dei som er med på å skape slike bølgjer, seier Lubna Jaffery.

Regjeringa har som mål at Noreg skal vere pådrivar for skeives rettar internasjonalt, og at skeive blir verna mot diskriminering, forfølging og overgrep.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Onsdag denne veka lanserte regjeringa ein pris som skal delast ut årleg til ein person, institusjon, grupper eller organisasjon som har vist stor innsats og engasjement for skeive og for menneskerettar.

– Fram til ho døydde i 2021, var Friele ein aktiv samfunnsdebattant med brennande engasjement for skeive og for menneskerettar generelt. Ho var avgjerande i kampen om avkriminaliseringa av homofili i 1972 og leidde den største skeive organisasjonen her i landet i mange år, seier Jaffery.

Føremålet med prisen er å anerkjenne arbeidet mottakaren gjer for å betre situasjonen til dei skeive. Saman med prisen vil mottakaren få eit økonomisk bidrag som skal støtte opp under arbeidet. Ein jury utnemnd av Kultur- og likestillingsdepartementet vil dele ut prisen.

Minneprisen skal delast ut kvart år under Oslo Pride. Første utdeling blir neste år.

– Kim Friele skal ha uttalt at «mot er ei bølgje som riv alle med seg, også dei som ikkje tør». Friele var den bølgja her i Noreg. Minneprisen skal gå til dei som er med på å skape slike bølgjer, seier Lubna Jaffery.

Regjeringa har som mål at Noreg skal vere pådrivar for skeives rettar internasjonalt, og at skeive blir verna mot diskriminering, forfølging og overgrep.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis