JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKultur

Diktet: Sissel Solbjørg Bjugn

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Samlaget

Foto: Samlaget

2235
20220617
2235
20220617

Diktsamlinga Spenn beltet kring livet og held lampa tent frå 1981 blir gjerne trekt fram når ein omtalar gruvediktinga til Sissel Solbjørg Bjugn (1947–2011). Slik eg ser det, heng Spenn beltet kring livet og held lampa tent så tett saman med Sulis’ bok, som kom ut året før, at dei bør lesast i samanheng. Sistnemnde er rett nok ofte kategorisert som barnebok, men ifølgje Bjugn sjølv høyrer ho ikkje heime mellom korkje barnebøkene eller vaksenbøkene, og eg er samd. Båe desse bøkene er førte i pennen av den særeigne poeten Bjugn og handlar heilt konkret om arbeidet i gruva og livet rundt, nærare bestemt i A/S Sulitjelma Gruber, ei av dei største gruvene som var i drift ved byrjinga av 80-talet.

Sulis’ bok er eit usentimentalt dokumentarisk portrett av ein gruvearbeidarfamilie der tre barn og mor deira sit att utan far og ektemann etter at Hans Giotto Hansen døydde i ei gruveulykke, berre 29 år gammal. Boka vier mest plass til å skildre kvardagen til Benjamin og søskena, men mot slutten får mora, Vera Lavin, fortelje sin versjon av sjølve hendinga og skadane som førte til at Hans døydde. Og om Hans: «Hans ville bli målar i si tid./ (…)/ Men det blei til at han gjekk i gruva./ Han, som far sin og farfaren.»

Som ein epilog i Sulis’ bok står altså denne vesle epistelen, dette brevet til kunstnaren og aktivisten Per Adde (1926–2020) frå ein ni år gammal gut i Sulis. Brevet får sagt mykje med få ord om kven Per Adde er, eller var. Vi veit at Kunstskolen blei oppretta i Kabelvåg nokre år seinare, mellom anna takk vere Adde og kona Kajsa Zetterquist. Diktet er òg eit tidsbilete, samstundes som det rommar ei tragisk hending og saknet etter ein far. Brevet blir ei handsrekning ut mot omverda og framtida – ei anna verd er mogleg.

Cathrine Strøm

Kjære Per Adde!

Eg har lese om deg i avisa.

Og mamma har snakka om deg.

Eg veit at du er målar og at du bur i Graddis.

Kor bra at du drog opp til Stilla og var med!

Eg bur i Sulis.

Eg skal også bli målar.

Får vi ein målarskole i Nord-Norge snart?

Kva må til for å komme inn?

Ver så snill å skrive til meg om dette.

Før kunne eg spørje pappa.

Men pappa er daud no.

Helsing Benjamin Hansen, 9 år.

Sissel Solbjørg Bjugn

Frå Sulis’ bok (1980)

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Diktsamlinga Spenn beltet kring livet og held lampa tent frå 1981 blir gjerne trekt fram når ein omtalar gruvediktinga til Sissel Solbjørg Bjugn (1947–2011). Slik eg ser det, heng Spenn beltet kring livet og held lampa tent så tett saman med Sulis’ bok, som kom ut året før, at dei bør lesast i samanheng. Sistnemnde er rett nok ofte kategorisert som barnebok, men ifølgje Bjugn sjølv høyrer ho ikkje heime mellom korkje barnebøkene eller vaksenbøkene, og eg er samd. Båe desse bøkene er førte i pennen av den særeigne poeten Bjugn og handlar heilt konkret om arbeidet i gruva og livet rundt, nærare bestemt i A/S Sulitjelma Gruber, ei av dei største gruvene som var i drift ved byrjinga av 80-talet.

Sulis’ bok er eit usentimentalt dokumentarisk portrett av ein gruvearbeidarfamilie der tre barn og mor deira sit att utan far og ektemann etter at Hans Giotto Hansen døydde i ei gruveulykke, berre 29 år gammal. Boka vier mest plass til å skildre kvardagen til Benjamin og søskena, men mot slutten får mora, Vera Lavin, fortelje sin versjon av sjølve hendinga og skadane som førte til at Hans døydde. Og om Hans: «Hans ville bli målar i si tid./ (…)/ Men det blei til at han gjekk i gruva./ Han, som far sin og farfaren.»

Som ein epilog i Sulis’ bok står altså denne vesle epistelen, dette brevet til kunstnaren og aktivisten Per Adde (1926–2020) frå ein ni år gammal gut i Sulis. Brevet får sagt mykje med få ord om kven Per Adde er, eller var. Vi veit at Kunstskolen blei oppretta i Kabelvåg nokre år seinare, mellom anna takk vere Adde og kona Kajsa Zetterquist. Diktet er òg eit tidsbilete, samstundes som det rommar ei tragisk hending og saknet etter ein far. Brevet blir ei handsrekning ut mot omverda og framtida – ei anna verd er mogleg.

Cathrine Strøm

Kjære Per Adde!

Eg har lese om deg i avisa.

Og mamma har snakka om deg.

Eg veit at du er målar og at du bur i Graddis.

Kor bra at du drog opp til Stilla og var med!

Eg bur i Sulis.

Eg skal også bli målar.

Får vi ein målarskole i Nord-Norge snart?

Kva må til for å komme inn?

Ver så snill å skrive til meg om dette.

Før kunne eg spørje pappa.

Men pappa er daud no.

Helsing Benjamin Hansen, 9 år.

Sissel Solbjørg Bjugn

Frå Sulis’ bok (1980)

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis