Diktet: Øystein Sunde
Foto: Erik Johansen / NTB
Av trubadurane våre som stod fram på 1960-talet, var Øystein Sunde den mest oppfinnsame med ord – ordhag, som det heiter. Han kunne laga viser som heiter «Barkebille boogie», «Bleieskiftarbeider», «Frøken Bibelstripp», «Hest er best som pålegg», «Klystér d’amour», «Litt slaff i leffa», «Mysil fra Trysil». Den lengste tittelen var «Overbuljongterningpakkmesterassistent».
Lokaliteten var ofte Oslo: «Det var det året det var så bratt», med heilt spesielle reglar: «Da var det spiseplikt på Briskebytrikken» – og aktiviteter: «Jeg hoppa rundt og sto mens jeg satt,/ og spiste fårikål og snubla mens jeg datt». Eller frå eit annet spor: «På Lambertseterbanen danser ingen mennesker samba.»
Mange av formuleringane hans er vortne faste uttrykk: «Sånn er’e bare», «Smi mens liket er varmt», «Kjekt å ha», «En smule, ikke et helt brød». Tittelsporet «Du må’kke komme her og komme her» frå albumet som kom i 1994, trekkjer opp åra våre frå inngang til utgang – og at det alltid er nokon som vil bestemme over andre.
Det er ut frå det moderne tilværet, med uføresette hinder, at Øystein Sunde skapar mange av tekstane sine – som har resultert i femten platealbum og eit sal på over éin million eksemplar. Kven av poetane våre kan måla seg med det?
Innspelingane kjem iblant med utanomsnakk i tillegg til songen. Ikkje alltid heilt høyrleg, på slutten av det bratte året: «Verre var det før i raua, den gang folk hadde hår i tida.»
Så skulle vi også kalla han ein hemmeleg humorist?
Og då må utklippa i boka God sesong for
leppefiskere (2016) òg nemnast: «Så ble de stående/ disse tre/ Tro, håp, kjærlighet/ Men størst av alt/ er Blåhvalen».
Jan Erik Vold
En vinternatt i nitten-sju-og-førti
så jeg første gang dagens lys
etter at ei jordmor på 70
hadde sendt oss avgårde med et fnys:
De må’kke komme her og komme her
De må’kke komme her og komme her
Det er vi som vet når terminen Deres er,
så De må’kke komme her og komme her
D’er vi som sykler Trondheim–Oslo
D’er vi som sykler midt i veien her
Du får heller kjøre rundt, om Bergen
og ikke komme her og komme her!
Du må’kke komme her og komme her
Du må’kke komme her og komme her
D’er vi som faktisk eier denna veien her,
så du må’kke komme her og komme her
D’er jeg som står i døra her på kroa
D’er jeg som er sjefen her
Du slepper ikke inn med de skoa,
samma hvem du sier at du er.
Du må’kke komme her og komme her
Du må’kke komme her og komme her
D’er jeg som faktisk eier denne døra her,
så du må’kke komme her og komme her
D’er jeg som er kokken her på stedet
D’er jeg som lager maten her
Sjukebil’ har vært her allerede,
så du må’kke komme her og være sær.
Du må’kke komme her og komme her
Du må’kke komme her og komme her
Selv om fisken din er kald og biffen er som lær
Du må’kke komme her og komme her
Og når jeg en gang skal til St. Peter
og jeg står der og banker på,
og sier til St. Peter hva jeg heter,
er jeg sikker på han svarer meg som så:
Du må’kke komme her og komme her
Du må’kke komme her og komme her
D’er jeg som faktisk eier denna Perleporten her
så du må’kke komme her og komme her
Øystein Sunde
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Av trubadurane våre som stod fram på 1960-talet, var Øystein Sunde den mest oppfinnsame med ord – ordhag, som det heiter. Han kunne laga viser som heiter «Barkebille boogie», «Bleieskiftarbeider», «Frøken Bibelstripp», «Hest er best som pålegg», «Klystér d’amour», «Litt slaff i leffa», «Mysil fra Trysil». Den lengste tittelen var «Overbuljongterningpakkmesterassistent».
Lokaliteten var ofte Oslo: «Det var det året det var så bratt», med heilt spesielle reglar: «Da var det spiseplikt på Briskebytrikken» – og aktiviteter: «Jeg hoppa rundt og sto mens jeg satt,/ og spiste fårikål og snubla mens jeg datt». Eller frå eit annet spor: «På Lambertseterbanen danser ingen mennesker samba.»
Mange av formuleringane hans er vortne faste uttrykk: «Sånn er’e bare», «Smi mens liket er varmt», «Kjekt å ha», «En smule, ikke et helt brød». Tittelsporet «Du må’kke komme her og komme her» frå albumet som kom i 1994, trekkjer opp åra våre frå inngang til utgang – og at det alltid er nokon som vil bestemme over andre.
Det er ut frå det moderne tilværet, med uføresette hinder, at Øystein Sunde skapar mange av tekstane sine – som har resultert i femten platealbum og eit sal på over éin million eksemplar. Kven av poetane våre kan måla seg med det?
Innspelingane kjem iblant med utanomsnakk i tillegg til songen. Ikkje alltid heilt høyrleg, på slutten av det bratte året: «Verre var det før i raua, den gang folk hadde hår i tida.»
Så skulle vi også kalla han ein hemmeleg humorist?
Og då må utklippa i boka God sesong for
leppefiskere (2016) òg nemnast: «Så ble de stående/ disse tre/ Tro, håp, kjærlighet/ Men størst av alt/ er Blåhvalen».
Jan Erik Vold
En vinternatt i nitten-sju-og-førti
så jeg første gang dagens lys
etter at ei jordmor på 70
hadde sendt oss avgårde med et fnys:
De må’kke komme her og komme her
De må’kke komme her og komme her
Det er vi som vet når terminen Deres er,
så De må’kke komme her og komme her
D’er vi som sykler Trondheim–Oslo
D’er vi som sykler midt i veien her
Du får heller kjøre rundt, om Bergen
og ikke komme her og komme her!
Du må’kke komme her og komme her
Du må’kke komme her og komme her
D’er vi som faktisk eier denna veien her,
så du må’kke komme her og komme her
D’er jeg som står i døra her på kroa
D’er jeg som er sjefen her
Du slepper ikke inn med de skoa,
samma hvem du sier at du er.
Du må’kke komme her og komme her
Du må’kke komme her og komme her
D’er jeg som faktisk eier denne døra her,
så du må’kke komme her og komme her
D’er jeg som er kokken her på stedet
D’er jeg som lager maten her
Sjukebil’ har vært her allerede,
så du må’kke komme her og være sær.
Du må’kke komme her og komme her
Du må’kke komme her og komme her
Selv om fisken din er kald og biffen er som lær
Du må’kke komme her og komme her
Og når jeg en gang skal til St. Peter
og jeg står der og banker på,
og sier til St. Peter hva jeg heter,
er jeg sikker på han svarer meg som så:
Du må’kke komme her og komme her
Du må’kke komme her og komme her
D’er jeg som faktisk eier denna Perleporten her
så du må’kke komme her og komme her
Øystein Sunde
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.