JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKultur

Diktet: Nils Collett Vogt

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2658
20221021
2658
20221021

Kvifor bryr ingen seg om Nils Collett Vogt?

Han er ein diktar som ikkje er mykje framme i dag, trass i at han vart tileigna 23 sider av A.H. Winsnes i Bull & Paasches Norges litteraturhistorie, bind 5 (1937). På universiteta våre er det ingen som syslar med han.

Dette er merkeleg. Då denne poeten stod fram i 1887, var han den første nordmannen sidan Welhaven som kom til å eigne den omfattande forfattarskapen hovudsakleg til lyrikk. Nils Collett Vogt (1864–1937) gav ut ti diktsamlingar og eit avsluttande utval, Et liv i dikt (1930) – ved sida av åtte prosa­bøker (romanar, noveller, minne) og åtte bind dramatikk.

Frå debutsamlinga tok han berre med opningsdiktet: «Var jeg blot en gran i skogen –», han vil ikkje falle til bakken som eit visse lauv. I seinare dikt viste han likevel omsorg for bjørka.

Som Oslo-poet har han skrive dikt om heimbyen, sjølv om han levde mange år i utlandet og gifta seg med ei svensk kvinne. I 1921 forfatta han Oslo-songen: «Det er vor egen by!/ Saa fast og trygt du hviler/ i dine aasers ly…»

Han voks opp i Josefines gate 12 (nær Bislett), spenningar i familien gjorde at han heldt seg unna lenge. Det er særleg i minneverda han skriv dei vaksne dikta sine. I diktet «Josefinegate» frå 1924 (her i utdrag) ser han att, forsona, sitt unge eg: «du, som jeg var!»

Jan Erik Vold

Kvalm av mig selv, de samme tankers ring,

jeg hadde streifet rundt beklemt og tom,

drev stur omkring

med veiløs hug, fordi jeg intet maal vet om.

Og saa – – Da aapnet sig min ungdoms gate –

I mangt et aar

har tanken om et gjensyn gjort mig saar.

Her gaar jeg i min barndoms stille gate

og fatter ikke, hvordan hit jeg kom.

Fra haverne en duft av blid jasmin,

fortrolig springvandsplask i juninatten

og himlen het av skyers dunkle vin.

Og uvilkaarlig tar jeg av mig hatten

for noe, som jeg trodde glemt og dødt,

men lik jasminens aande hvisker søtt,

tumgsindig søtt, om den gang sindet bøiet

sig mot et maal, som flammet dypt for øiet

og gjorde hjertet mykt og vildt og rødt,

Jeg står i drøm, Hvor tiden dog har fløiet!

[-- -- --]

Dog vit, at liv er ikke kundskap, minder,

alt det, som os til søppelhaugen binder,

men længsel, anelse og haab og drøm!

Og trænger du at folde dine hænder

en nat i bøn, da be til en, du kjender:

Dit eget væsen, inden det blev sprengt,

dit hjertes rikdom, før hver sti var stengt,

din barndoms undring og din ungdoms tro

og drømmen – drømmen over livets strider,

som dypest inde skjænker fruktbar ro

og gir hver evne kræfter til at gro

og bærer gjennem sorg og skumle tider.

Min ungdoms stjerne høi og ren og klar!

Hvor rart at gjense dig, du, som jeg var!

Nils Collett Vogt

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Kvifor bryr ingen seg om Nils Collett Vogt?

Han er ein diktar som ikkje er mykje framme i dag, trass i at han vart tileigna 23 sider av A.H. Winsnes i Bull & Paasches Norges litteraturhistorie, bind 5 (1937). På universiteta våre er det ingen som syslar med han.

Dette er merkeleg. Då denne poeten stod fram i 1887, var han den første nordmannen sidan Welhaven som kom til å eigne den omfattande forfattarskapen hovudsakleg til lyrikk. Nils Collett Vogt (1864–1937) gav ut ti diktsamlingar og eit avsluttande utval, Et liv i dikt (1930) – ved sida av åtte prosa­bøker (romanar, noveller, minne) og åtte bind dramatikk.

Frå debutsamlinga tok han berre med opningsdiktet: «Var jeg blot en gran i skogen –», han vil ikkje falle til bakken som eit visse lauv. I seinare dikt viste han likevel omsorg for bjørka.

Som Oslo-poet har han skrive dikt om heimbyen, sjølv om han levde mange år i utlandet og gifta seg med ei svensk kvinne. I 1921 forfatta han Oslo-songen: «Det er vor egen by!/ Saa fast og trygt du hviler/ i dine aasers ly…»

Han voks opp i Josefines gate 12 (nær Bislett), spenningar i familien gjorde at han heldt seg unna lenge. Det er særleg i minneverda han skriv dei vaksne dikta sine. I diktet «Josefinegate» frå 1924 (her i utdrag) ser han att, forsona, sitt unge eg: «du, som jeg var!»

Jan Erik Vold

Kvalm av mig selv, de samme tankers ring,

jeg hadde streifet rundt beklemt og tom,

drev stur omkring

med veiløs hug, fordi jeg intet maal vet om.

Og saa – – Da aapnet sig min ungdoms gate –

I mangt et aar

har tanken om et gjensyn gjort mig saar.

Her gaar jeg i min barndoms stille gate

og fatter ikke, hvordan hit jeg kom.

Fra haverne en duft av blid jasmin,

fortrolig springvandsplask i juninatten

og himlen het av skyers dunkle vin.

Og uvilkaarlig tar jeg av mig hatten

for noe, som jeg trodde glemt og dødt,

men lik jasminens aande hvisker søtt,

tumgsindig søtt, om den gang sindet bøiet

sig mot et maal, som flammet dypt for øiet

og gjorde hjertet mykt og vildt og rødt,

Jeg står i drøm, Hvor tiden dog har fløiet!

[-- -- --]

Dog vit, at liv er ikke kundskap, minder,

alt det, som os til søppelhaugen binder,

men længsel, anelse og haab og drøm!

Og trænger du at folde dine hænder

en nat i bøn, da be til en, du kjender:

Dit eget væsen, inden det blev sprengt,

dit hjertes rikdom, før hver sti var stengt,

din barndoms undring og din ungdoms tro

og drømmen – drømmen over livets strider,

som dypest inde skjænker fruktbar ro

og gir hver evne kræfter til at gro

og bærer gjennem sorg og skumle tider.

Min ungdoms stjerne høi og ren og klar!

Hvor rart at gjense dig, du, som jeg var!

Nils Collett Vogt

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis